Ekspertsvar NHD- DPS og oppfølging

[Gjest gjesteleser]

Jeg har gått i prosessgruppe hos DPS i ett og et halvt år. Har gått i individualterapi samme sted i snart to år, første halve året med behandler jeg virkelig ikke hadde kjemi med. Har hatt et forsøk med Fluoksetin men seponerte på lav dose pga fjernhet/sløvhet uten bedring av depresjon. Ble fortalt at det var mulig å prøve Wellbutrin, ville prøve å klare meg uten. Depresjon, mulig kompleks PTSD, spiseproblematikk, overgrepshistorikk, søvnproblemer.

Nå er behandlingen på DPS i ferd med å avsluttes, har to uker igjen i gruppe og sannsynligvis rundt 1 mnd igjen i individual(uvisst). Blir da "overført" til oppfølging av kommunal psykiatri, vet ingenting ennå om hvordan det vil fungere. Dette utelukkende pga stor pågang hos dps og lengde på min behandling.

Jeg føler jeg har ingenting å si selv i denne beslutningen. Det siste halve året har vært skikkelig tøft, har stått i et forhold på randen av oppbrudd samtidig med alvorlig sykdom i familien og store økonomiske bekymringer. Jeg synes selv jeg er mer deprimert nå enn for et halvt år siden. Jeg gråter lett og er mye trist, har vanskelig for å finne glede i ting. Har også vanskelig for å komme igang med saker (finne praksisplass, sende inn søknader) og er motløs og tenker at det ikke er noen vits i. Selvtillit og selvfølelse har stupt og jeg føler ofte at jeg er en belastning for mine nære, at de ville fått det bedre uten meg(ingen selvmordsplaner altså!). Jeg kunne egentlig tenkt meg å forsøke Wellbutrin nå fordi jeg ser jeg er langt nede.

Har jeg i det hele tatt noen mulighet til å påvirke denne avslutningen hos DPS? Jeg har lagt frem for behandler at jeg føler det er et dårlig tidspunkt, det var hun helt enig i. Samtidig sa hun at det ikke var noe å gjøre med. 

Er din erfaring at kommunal oppfølging er nok? Vil jeg kunne prøve ut Wellbutrin selv om kontakten med DPS opphører, via fastlege? Har ikke hatt "fast" fastlege på et år, er mye vikarer. Jeg har virkelig ikke råd til privat psykolog...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Depresjon og søvnvansker kan behandles med medisiner. Disse kan du få hos fastlegen din.

For de andre problemene er psykoterapi hovedbehandlingen. Det kan du ikke få i kommunen.

Dessverre er praksis fra DPS til DPS svært ulik selv om vi bor i samme land med samme rettigheter.

[AnonymBruker]

22 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Depresjon og søvnvansker kan behandles med medisiner. Disse kan du få hos fastlegen din.

For de andre problemene er psykoterapi hovedbehandlingen. Det kan du ikke få i kommunen.

Dessverre er praksis fra DPS til DPS svært ulik selv om vi bor i samme land med samme rettigheter.

Urettferdig og synd at det er slik  

Selv fikk jeg diagnosen mild depresjon på mitt lokale Dps og overlatt til meg selv, så benyttet jeg meg av fritt sykehusvalg, og der fikk jeg terapi og medisiner for alvorlig depresjon. Gjorde ikke noe annerledes på det andre stedet enn det første.. 

Anonymkode: 8d2dc...f17

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Urettferdig og synd at det er slik  

Selv fikk jeg diagnosen mild depresjon på mitt lokale Dps og overlatt til meg selv, så benyttet jeg meg av fritt sykehusvalg, og der fikk jeg terapi og medisiner for alvorlig depresjon. Gjorde ikke noe annerledes på det andre stedet enn det første.. 

Anonymkode: 8d2dc...f17

Ja det kan være store forskjell fra plass til plass og behandler til behandler. Heldigvis har jeg vært veldig heldig med de jeg har møtt.

Jeg har gått til behandling i ca. 4 måneder og min depresjon har forandret seg underveis. Til og begynne med så hadde jeg mild depresjon og etter hvert ble jeg verre. Gikk fra mild depresjon til moderator depresjon og fra moderat depresjon til alvorlig depresjon på et par måneder pga. min livssituasjon.

Anonymkode: 24106...1da

[frosken]

3 timer siden, gjesteleser skrev:

Jeg har gått i prosessgruppe hos DPS i ett og et halvt år. Har gått i individualterapi samme sted i snart to år, første halve året med behandler jeg virkelig ikke hadde kjemi med. Har hatt et forsøk med Fluoksetin men seponerte på lav dose pga fjernhet/sløvhet uten bedring av depresjon. Ble fortalt at det var mulig å prøve Wellbutrin, ville prøve å klare meg uten. Depresjon, mulig kompleks PTSD, spiseproblematikk, overgrepshistorikk, søvnproblemer.

Nå er behandlingen på DPS i ferd med å avsluttes, har to uker igjen i gruppe og sannsynligvis rundt 1 mnd igjen i individual(uvisst). Blir da "overført" til oppfølging av kommunal psykiatri, vet ingenting ennå om hvordan det vil fungere. Dette utelukkende pga stor pågang hos dps og lengde på min behandling.

Jeg føler jeg har ingenting å si selv i denne beslutningen. Det siste halve året har vært skikkelig tøft, har stått i et forhold på randen av oppbrudd samtidig med alvorlig sykdom i familien og store økonomiske bekymringer. Jeg synes selv jeg er mer deprimert nå enn for et halvt år siden. Jeg gråter lett og er mye trist, har vanskelig for å finne glede i ting. Har også vanskelig for å komme igang med saker (finne praksisplass, sende inn søknader) og er motløs og tenker at det ikke er noen vits i. Selvtillit og selvfølelse har stupt og jeg føler ofte at jeg er en belastning for mine nære, at de ville fått det bedre uten meg(ingen selvmordsplaner altså!). Jeg kunne egentlig tenkt meg å forsøke Wellbutrin nå fordi jeg ser jeg er langt nede.

Har jeg i det hele tatt noen mulighet til å påvirke denne avslutningen hos DPS? Jeg har lagt frem for behandler at jeg føler det er et dårlig tidspunkt, det var hun helt enig i. Samtidig sa hun at det ikke var noe å gjøre med. 

Er din erfaring at kommunal oppfølging er nok? Vil jeg kunne prøve ut Wellbutrin selv om kontakten med DPS opphører, via fastlege? Har ikke hatt "fast" fastlege på et år, er mye vikarer. Jeg har virkelig ikke råd til privat psykolog...

Hvis du finner en privatpraktiserende avtalespesialist, så koster ikke det noe mer enn hva du betaler på dps. Hvis du bor i et område med kompetente avtalespesialister, så kan det være et godt alternativ.

[XbellaX]

18 timer siden, gjesteleser skrev:

Jeg har gått i prosessgruppe hos DPS i ett og et halvt år. Har gått i individualterapi samme sted i snart to år, første halve året med behandler jeg virkelig ikke hadde kjemi med. Har hatt et forsøk med Fluoksetin men seponerte på lav dose pga fjernhet/sløvhet uten bedring av depresjon. Ble fortalt at det var mulig å prøve Wellbutrin, ville prøve å klare meg uten. Depresjon, mulig kompleks PTSD, spiseproblematikk, overgrepshistorikk, søvnproblemer.

Nå er behandlingen på DPS i ferd med å avsluttes, har to uker igjen i gruppe og sannsynligvis rundt 1 mnd igjen i individual(uvisst). Blir da "overført" til oppfølging av kommunal psykiatri, vet ingenting ennå om hvordan det vil fungere. Dette utelukkende pga stor pågang hos dps og lengde på min behandling.

Jeg føler jeg har ingenting å si selv i denne beslutningen. Det siste halve året har vært skikkelig tøft, har stått i et forhold på randen av oppbrudd samtidig med alvorlig sykdom i familien og store økonomiske bekymringer. Jeg synes selv jeg er mer deprimert nå enn for et halvt år siden. Jeg gråter lett og er mye trist, har vanskelig for å finne glede i ting. Har også vanskelig for å komme igang med saker (finne praksisplass, sende inn søknader) og er motløs og tenker at det ikke er noen vits i. Selvtillit og selvfølelse har stupt og jeg føler ofte at jeg er en belastning for mine nære, at de ville fått det bedre uten meg(ingen selvmordsplaner altså!). Jeg kunne egentlig tenkt meg å forsøke Wellbutrin nå fordi jeg ser jeg er langt nede.

Har jeg i det hele tatt noen mulighet til å påvirke denne avslutningen hos DPS? Jeg har lagt frem for behandler at jeg føler det er et dårlig tidspunkt, det var hun helt enig i. Samtidig sa hun at det ikke var noe å gjøre med. 

Er din erfaring at kommunal oppfølging er nok? Vil jeg kunne prøve ut Wellbutrin selv om kontakten med DPS opphører, via fastlege? Har ikke hatt "fast" fastlege på et år, er mye vikarer. Jeg har virkelig ikke råd til privat psykolog...

 

Med din historie vil jeg sterkt råde deg til å følge Froskens råd. Sjansen for å bli fulgt opp over tid er svært god, noe som også kommer til nytte dersom du skulle trenge støtte fra NAV på et senere tidspunkt.

[AnonymBruker]

Jeg har samme erfaring med DPS, men heldigvis mye bedre erfaring med privatpraktiserende psykolog/psykiater med refusjonsrett. Det blir samme pris. Man må finne listen over avtalespesialister, og lage et søknadsbrev der man beskriver situasjonen sin, samt at man ønsker langtidsbehandling. Man kan også ringe, men mange vil ha et brev. Anbefaler å prøve det.

Anonymkode: 868ab...201