Bytte?

[stjernestøv]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Anonymkode: 81563...8a6

Kiss my ass! Jepp!

Endret 5. februar 2016 av stjernestøv

[Annkarin]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Anonymkode: 81563...8a6

http://forskning.no/helse-hjernen/2016/01/derfor-legger-man-pa-seg-av-antipsykotiske-medisiner

[Trine]

4 timer siden, Annkarin skrev:

to ganger etter et LITE fallback som var ingenting mot det jeg hadde da jeg overspiste på seroquel og zyprexa.

jeg har da ikke sagt stjernestøv tar skade av at samboern kjøper inn maten jeg bare tror personlig det er uutholdelig å motstå dette suget. tror stjernestøv greier erfare hva som funker for henne selv. uansett hva jeg sier. men som sagt er sikkert min skyld og ikke seroquel.

Jeg har da ikke sagt at du har sagt at Stjernestøv tar skade av at samboeren står for innkjøp av mat. Du sa bare at det ikke ville hjelpe. Men det er da verdt et forsøk, mener nå ihvertfall jeg.

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har kun kort tids erfaring med Zyprexa selv og deler derfor den her inne i forståelse med de som ikke klarer å stå i mot å spise når ulvehungeren er tilstede hele døgnet. Jeg fikk Zyprexa (lav dose) etter å ha fått et medisinutløst tankekjør av Zoloft i behandling av angst. Jeg har alltid vært småspist og veldig slank. Etter kort tid på denne medisinen kom ulvehungeren. Dette er ikke samme følelse som å være sulten bare så det er klart. Dette er fysisk smertefullt og ikke noe du holder ut. Den er kronisk tilstede om du ikke spiser noe og den er kronisk tilbake etter kort tid etter inntak av noe. Denne type hunger er ikke noe du overser og går deg en tur. Du spiser for å unngå smerte.

Jeg gikk fra å spise 1 brødskive til et måltid til å såvidt kunne døyve følelsen ved inntak av 6-7 for så å ha samme hungeren etter veldig kort tid. Du er ikke mett i 3-4 timer etter inntak når du går på disse medisinene og det er bare en ting som hindrer smerten og det er inntak av noe svært ofte. Jeg spiste dog kun mat, jeg var ikke gira på sukker, takk og lov. Etter 3 måneder hadde jeg lagt på meg 8 kilo og det på tross av at jeg  av at jeg var i full aktiv jobb og trente 3-4 kvelder i uka. Jeg er glad jeg sov om natta så jeg ikke spiste da også  Og jeg er glad jeg hadde startvekt på 50 kilo. Jeg er også svært glad for at jeg etter 3 måneder kunne slutte på dem. Og jeg er glad jeg ikke hadde hunger etter raske karbohydrater.

 

Jeg har også erfaring med dette i psykiatrien. Det kunne komme inn alvorlig psyke mennesker som ble satt på disse medisinene. Etter kort tid hadde de fleste det felles at de satt passive mesteparten av dagen. Normalvektige økte raskt i vekt både pga medisiner og det passive livet. De sov ekstremt mye og mange av dem klagde over muskelstivhet/smerter og utviste liten/ingen interesse for noe særlig rundt seg bortsett fra måltidene. 

Jeg synes det er trist at folk i denne tråden ser ut til å tro at dette handler om at man greit kan stå i mot, utvise måtehold og mosjonere/trene og med det unngå vektøkning. Det er rett og slett av uvitenhet/ingen egenerfaring at man kan fremme slike synspunkter som om de er løsningen. Dette er mennesker med en alvorlig grunnlidelse som blir gitt medisiner som gjør dem ennå mer passive, jeg vil nesten si "zoombieaktive (de gikk fra å bevege seg normalt til at alt gikk så tungt/passivt og sakte)" enn de var i utgangspunktet. Som opplever smerter/muskelstivhet og med det må trosse langt mer enn vi andre må for å komme over dørstokken og ut.  I tillegg har de ulvehunger som gjør at de hele tiden har fysiske smerter som bare kan stagges ved å ja spise. Mange blir også svært trette og har et økt søvnbehov.

Jeg føler virkelig med dere og håper dere kan finne medisiner som fungerer på grunnlidelsen deres uten at dere må oppleve disse bvirkningene som et tillegg til en i utgangspunktet lei psykdom. Jeg håper det forskes aktivt på å finne bedre alternativer innen medisin enn mange av de som er på markedet for dere i dag! 

Anonymkode: 0d9d7...d54

[AnonymBruker]

Jeg glemte å nevne at flere av disse medikamentene i tillegg senker stoffskiftet/forbrenningen og med det selvfølgelig vanskeliggjør vektnedgang ved bare å spise mindre/mosjonere. 

Anonymkode: 0d9d7...d54

[Trine]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg har kun kort tids erfaring med Zyprexa selv og deler derfor den her inne i forståelse med de som ikke klarer å stå i mot å spise når ulvehungeren er tilstede hele døgnet. Jeg fikk Zyprexa (lav dose) etter å ha fått et medisinutløst tankekjør av Zoloft i behandling av angst. Jeg har alltid vært småspist og veldig slank. Etter kort tid på denne medisinen kom ulvehungeren. Dette er ikke samme følelse som å være sulten bare så det er klart. Dette er fysisk smertefullt og ikke noe du holder ut. Den er kronisk tilstede om du ikke spiser noe og den er kronisk tilbake etter kort tid etter inntak av noe. Denne type hunger er ikke noe du overser og går deg en tur. Du spiser for å unngå smerte.

Jeg gikk fra å spise 1 brødskive til et måltid til å såvidt kunne døyve følelsen ved inntak av 6-7 for så å ha samme hungeren etter veldig kort tid. Du er ikke mett i 3-4 timer etter inntak når du går på disse medisinene og det er bare en ting som hindrer smerten og det er inntak av noe svært ofte. Jeg spiste dog kun mat, jeg var ikke gira på sukker, takk og lov. Etter 3 måneder hadde jeg lagt på meg 8 kilo og det på tross av at jeg  av at jeg var i full aktiv jobb og trente 3-4 kvelder i uka. Jeg er glad jeg sov om natta så jeg ikke spiste da også  Og jeg er glad jeg hadde startvekt på 50 kilo. Jeg er også svært glad for at jeg etter 3 måneder kunne slutte på dem. Og jeg er glad jeg ikke hadde hunger etter raske karbohydrater.

 

Jeg har også erfaring med dette i psykiatrien. Det kunne komme inn alvorlig psyke mennesker som ble satt på disse medisinene. Etter kort tid hadde de fleste det felles at de satt passive mesteparten av dagen. Normalvektige økte raskt i vekt både pga medisiner og det passive livet. De sov ekstremt mye og mange av dem klagde over muskelstivhet/smerter og utviste liten/ingen interesse for noe særlig rundt seg bortsett fra måltidene. 

Jeg synes det er trist at folk i denne tråden ser ut til å tro at dette handler om at man greit kan stå i mot, utvise måtehold og mosjonere/trene og med det unngå vektøkning. Det er rett og slett av uvitenhet/ingen egenerfaring at man kan fremme slike synspunkter som om de er løsningen. Dette er mennesker med en alvorlig grunnlidelse som blir gitt medisiner som gjør dem ennå mer passive, jeg vil nesten si "zoombieaktive (de gikk fra å bevege seg normalt til at alt gikk så tungt/passivt og sakte)" enn de var i utgangspunktet. Som opplever smerter/muskelstivhet og med det må trosse langt mer enn vi andre må for å komme over dørstokken og ut.  I tillegg har de ulvehunger som gjør at de hele tiden har fysiske smerter som bare kan stagges ved å ja spise. Mange blir også svært trette og har et økt søvnbehov.

Jeg føler virkelig med dere og håper dere kan finne medisiner som fungerer på grunnlidelsen deres uten at dere må oppleve disse bvirkningene som et tillegg til en i utgangspunktet lei psykdom. Jeg håper det forskes aktivt på å finne bedre alternativer innen medisin enn mange av de som er på markedet for dere i dag! 

Anonymkode: 0d9d7...d54

Det er ikke det at folk her ikke tror at de får en ulvehunger, men når man spiser sjokolade hele dagen så kan man ikke legge all skyld på medisinene. Stjernestøv er ikke større enn veldig mange andre nordmenn, om hun hadde byttet ut sjokolade med grønsaker hadde mye vært gjort. Hvilke fysiske smerter får man ved denne ulvehungeren?

Å "skylde" på muskelsmerter er ingen god grunn til å ikke komme seg ut. Jeg har konstante stive muskler og har trolig hatt det hele livet. Altså, jeg har mye muskelsmerter. Dette er en av grunnene til at jeg faktisk må ut og gå. Passivitet har aldri vært bra for muskesmerter. I tillegg har jeg ikke fettputer under hælene så hvert skritt er som å slå en hammer mot hælen. Men jammen er jeg ute og går fordet, fordi passivitet ikke fører noe bra med seg. Og om du nå tror jeg gladelig spretter ut av døra nå så må du tro om igjen. Jeg er nemlig veldig god til å tenke på turer, jeg har masse tanker, men tankene mine blir skjeldent virkelighet. Jeg må faktisk ta meg sammen for å komme meg ut, fordi jeg har en "sykdom" som gjør at jeg aldri kommer igang med det jeg burde. Heldigvis har jeg hunder som maser om de ikke får turene sine og jeg orker ikke mas

[AnonymBruker]

19 minutter siden, Trine skrev:

Det er ikke det at folk her ikke tror at de får en ulvehunger, men når man spiser sjokolade hele dagen så kan man ikke legge all skyld på medisinene. Stjernestøv er ikke større enn veldig mange andre nordmenn, om hun hadde byttet ut sjokolade med grønsaker hadde mye vært gjort. Hvilke fysiske smerter får man ved denne ulvehungeren?

Å "skylde" på muskelsmerter er ingen god grunn til å ikke komme seg ut. Jeg har konstante stive muskler og har trolig hatt det hele livet. Altså, jeg har mye muskelsmerter. Dette er en av grunnene til at jeg faktisk må ut og gå. Passivitet har aldri vært bra for muskesmerter. I tillegg har jeg ikke fettputer under hælene så hvert skritt er som å slå en hammer mot hælen. Men jammen er jeg ute og går fordet, fordi passivitet ikke fører noe bra med seg. Og om du nå tror jeg gladelig spretter ut av døra nå så må du tro om igjen. Jeg er nemlig veldig god til å tenke på turer, jeg har masse tanker, men tankene mine blir skjeldent virkelighet. Jeg må faktisk ta meg sammen for å komme meg ut, fordi jeg har en "sykdom" som gjør at jeg aldri kommer igang med det jeg burde. Heldigvis har jeg hunder som maser om de ikke får turene sine og jeg orker ikke mas

Hei Trine! 

Helt ærlig er du en av de i denne tråden det ikke har noen hensikt å forsøke å få til å forstå at Stjernestøv og andre med henne faktisk med medisiner/psykdom står ovenfor noe som det ikke bare er å ta seg sammen i, moderere seg, trene/mosjonere og så blir alt så problemfritt atte. Og det er egentlig merkelig med tanke på din egen situasjon. Men det er nå en gang slik at selv om man har felles det at ting (sykdom/psykdom/arbeidsledighet/uførhet) kan være ekstremt vanskelig så behøver man ikke møte noe særlig forståelse hos andre som sliter, men med noe annet  Man behøver ikke en gang møte det hos noen som lider av det samme, fordi gradene av sykdom/psykdom kan variere og prege ulikt, symptomer på samme sykdom ulike, evnt medisinering ulik og med det noen som føler seg ganske bra mens andre sliter med fortsatte symptomer på sykdom, eventuelle bivirkninger osv.

Jeg har derfor egentlig gitt opp å forvente forståelse hos andre, men jeg synes det er fint å møte mennesker som er klar over at de ikke går i mine sko og at de derfor ikke kan forstå og med det har innsikt nok til å holde kjeft. Jeg kan sette pris på forslag til meg om endringer jeg kan gjøre, ting jeg kan prøve av omtanke for meg, men i det de fremstår som de eier løsningen på MINE problemer med MIN sykdom så har de mistet mitt øre Jeg liker derfor best folk som utviser en kombinasjon av omtanke for eller er nysgjerrige og med det vil tillegne seg kunnskap om. Jeg liker også dem som av oppriktig omtanke kan gi råd når jeg har litt bedre dager, de som kjenner sin besøkelsestid  På disse dagene kan jeg nemlig være i stand til å våge å tenke i samme baner som dem, tørre å håpe på. Jeg kan til og med om dagene, de litt bedre, er i flertall kaste meg ut i det å praktisere råd jeg får. Jeg elsker de som går med meg og pusher meg når jeg er på gang. De som tåler at jeg tryner, men aldri gir meg opp.

Jer er ikke fullt så glad i de som ikke vet å holde munnen lukket når det de har  å bidra ikke gjør annet enn å legge sten til en allerede tung byrde

Med det sagt, kan sikkert Stjernestøv bytte ut en del sukkerholdige ting med grønnsaker og andre mer sunne ting. Hun kan sikkert ta 10 minutters turer på enkelte dager også og etterhvert både flere og lengre.  Fine råd det med tanke på å ikke få i seg så mye usunt og ikke minst komme seg litt i aktivitet. Som igjen kan være inspirerende og sikkert føre til noe vektnedgang.Om du leste innlegget mitt var jeg i full jobb, jeg trente hardt 3-4 dager i uken, jeg spiste sunt men myyyye og jeg gikk på en lav (minstedose) dose Zyprexa. Jeg la på meg 8 kilo på 3 måneder. Nå sier jeg ikke med det at Stjernestøvs kropp fungerer som min kropp, men all informasjon som finnes rundt dette med enkelte av disse medisinens tendens til stor vektøkning, kluss i forbrenninga, passivitet og denne ulvehungeren som man ikke bare kan stagge ved å "distrahere" seg gjør ting svært vanskelig. Vi vet også at redusert kaloriinntak er det som gir vektnedgang. Med ulvehunger som "sidekicker" er det mye motstand du skal møte.

Du kan forklare meg hvordan fysiske smerter ved fødselsrier er, så skal jeg forsøke forklare deg smerter ved ulvehunger Ikke for at de er sammenlignbare, men fordi de begge er fysisk vonde og vanskelig å forklare

Du er tøff som trosser, men gjør ikke den "feilen" å med det tro at andre ikke trosser/prøver eller at det for dem kan være vanskeligere enn det er for deg

Anonymkode: 0d9d7...d54

[Trine]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei Trine! 

Helt ærlig er du en av de i denne tråden det ikke har noen hensikt å forsøke å få til å forstå at Stjernestøv og andre med henne faktisk med medisiner/psykdom står ovenfor noe som det ikke bare er å ta seg sammen i, moderere seg, trene/mosjonere og så blir alt så problemfritt atte. Og det er egentlig merkelig med tanke på din egen situasjon. Men det er nå en gang slik at selv om man har felles det at ting (sykdom/psykdom/arbeidsledighet/uførhet) kan være ekstremt vanskelig så behøver man ikke møte noe særlig forståelse hos andre som sliter, men med noe annet  Man behøver ikke en gang møte det hos noen som lider av det samme, fordi gradene av sykdom/psykdom kan variere og prege ulikt, symptomer på samme sykdom ulike, evnt medisinering ulik og med det noen som føler seg ganske bra mens andre sliter med fortsatte symptomer på sykdom, eventuelle bivirkninger osv.

Jeg har derfor egentlig gitt opp å forvente forståelse hos andre, men jeg synes det er fint å møte mennesker som er klar over at de ikke går i mine sko og at de derfor ikke kan forstå og med det har innsikt nok til å holde kjeft. Jeg kan sette pris på forslag til meg om endringer jeg kan gjøre, ting jeg kan prøve av omtanke for meg, men i det de fremstår som de eier løsningen på MINE problemer med MIN sykdom så har de mistet mitt øre Jeg liker derfor best folk som utviser en kombinasjon av omtanke for eller er nysgjerrige og med det vil tillegne seg kunnskap om. Jeg liker også dem som av oppriktig omtanke kan gi råd når jeg har litt bedre dager, de som kjenner sin besøkelsestid  På disse dagene kan jeg nemlig være i stand til å våge å tenke i samme baner som dem, tørre å håpe på. Jeg kan til og med om dagene, de litt bedre, er i flertall kaste meg ut i det å praktisere råd jeg får. Jeg elsker de som går med meg og pusher meg når jeg er på gang. De som tåler at jeg tryner, men aldri gir meg opp.

Jer er ikke fullt så glad i de som ikke vet å holde munnen lukket når det de har  å bidra ikke gjør annet enn å legge sten til en allerede tung byrde

Med det sagt, kan sikkert Stjernestøv bytte ut en del sukkerholdige ting med grønnsaker og andre mer sunne ting. Hun kan sikkert ta 10 minutters turer på enkelte dager også og etterhvert både flere og lengre.  Fine råd det med tanke på å ikke få i seg så mye usunt og ikke minst komme seg litt i aktivitet. Som igjen kan være inspirerende og sikkert føre til noe vektnedgang.Om du leste innlegget mitt var jeg i full jobb, jeg trente hardt 3-4 dager i uken, jeg spiste sunt men myyyye og jeg gikk på en lav (minstedose) dose Zyprexa. Jeg la på meg 8 kilo på 3 måneder. Nå sier jeg ikke med det at Stjernestøvs kropp fungerer som min kropp, men all informasjon som finnes rundt dette med enkelte av disse medisinens tendens til stor vektøkning, kluss i forbrenninga, passivitet og denne ulvehungeren som man ikke bare kan stagge ved å "distrahere" seg gjør ting svært vanskelig. Vi vet også at redusert kaloriinntak er det som gir vektnedgang. Med ulvehunger som "sidekicker" er det mye motstand du skal møte.

Du kan forklare meg hvordan fysiske smerter ved fødselsrier er, så skal jeg forsøke forklare deg smerter ved ulvehunger Ikke for at de er sammenlignbare, men fordi de begge er fysisk vonde og vanskelig å forklare

Du er tøff som trosser, men gjør ikke den "feilen" å med det tro at andre ikke trosser/prøver eller at det for dem kan være vanskeligere enn det er for deg

Anonymkode: 0d9d7...d54

Men det var da voldsomt da. Alt jeg har sagt, fordi Stjernestøv selv var litt fortvilet over at hun hadde kjøpt sjokolade i butikken, var at hun kunne la samboeren handle. Selv syns hun det var en god idé. Men så kommer Annkarin og fullstendig vraker idéen. Nei, det var ikke noe vits i for smerten var like ille. Ja, men har man ikke sjokolade så spiser man ikke sjokolade. Det er da virkelig fullstendig unødvendig å dra andre lenger ned enn de behøver å være. Stjernestøv har sluttet å røyke og hun har begynt å gå rundt sykehuset omtrent hver dag. Husk du også, at stjernestøv ikke er deg. Hun kan veldig mye hun, om hun vil. Det har hun bevist mange ganger. Og jeg må tydeligvis minne deg også på dette, det er Stjernestøv sin tråd, ikke din. Jeg kjenner ikke deg, vet ingenting om deg. Jeg skriver ingenting om hva du burde og ikke burde gjøre, ingenting om hvorvidt du har smerter eller ikke. Jeg forholder meg til det Stjernestøv skriver, for som du selv sier, hun opplever ikke sykdommen likt som deg. Jeg vet nok om stjernestøv til å vite at hun trenger en heiagjeng og et tupp i ræva. Hun trenger ikke at andre forteller henne at det er nytteløst.

Nei, jeg kan ikke forklare deg hvordan fysiske smerter ved rier er for jeg har aldri født noen. Så den fysiske smerten er på nivå med fødselsrier? For å være ærlig så tror jeg ikke det gjelder Stjernestøv, da hadde hun nok sagt det.

Og, nei, jeg er ikke tøff som trosser, men jeg mener jeg ikke har klagerett dersom jeg ikke prøver å gjøre noe med smertene og ender med å gjøre ting som bare forværrer de. Men har du ikke lest alt det Stjernestøv har fått til i det siste? Hun går små turer, er på dagsenteret, har sluttet å røyke og hun prøver stadig å spise sunt. Husker du så hvor mange ganger hun hadde lyst til å begynne å røyke igjen? Hun hadde en heiagjeng som sa rett ut hvor idiotisk det er å begynne igjen. En gjeng som støttet og pushet. Nå er Stjernestøv røykfri, tror faktisk hun nesten er nikotinfri også. Det er en ting jeg aldri hadde klart. Stjernestøv er flink, og hun får til så utrolig mye. Da blir jeg både forbanna og irritert når noen kommer og sier det ikke nytter.

[Annkarin]

Ja ok stjernestøv er den som klarer motstå, men vi andre greier det ikke, selv om vi hadde greid det andre, fordi: vi går ikke på medisiner som gir røyksug etter at røyksuget begynner gi seg, eller medisiner som hindrer en i å gå tur og gir sug etter å bare sitte inne, derimot suget etter sjokkis og overspising, det fortsetter. selv om mannen vår går til butikken

[Trine]

58 minutter siden, Annkarin skrev:

Ja ok stjernestøv er den som klarer motstå, men vi andre greier det ikke, selv om vi hadde greid det andre, fordi: vi går ikke på medisiner som gir røyksug etter at røyksuget begynner gi seg, eller medisiner som hindrer en i å gå tur og gir sug etter å bare sitte inne, derimot suget etter sjokkis og overspising, det fortsetter. selv om mannen vår går til butikken

Jeg forstår ikke hva du mener her.

[AnonymBruker]

10 timer siden, Trine skrev:

Men det var da voldsomt da. Alt jeg har sagt, fordi Stjernestøv selv var litt fortvilet over at hun hadde kjøpt sjokolade i butikken, var at hun kunne la samboeren handle. Selv syns hun det var en god idé. Men så kommer Annkarin og fullstendig vraker idéen. Nei, det var ikke noe vits i for smerten var like ille. Ja, men har man ikke sjokolade så spiser man ikke sjokolade. Det er da virkelig fullstendig unødvendig å dra andre lenger ned enn de behøver å være. Stjernestøv har sluttet å røyke og hun har begynt å gå rundt sykehuset omtrent hver dag. Husk du også, at stjernestøv ikke er deg. Hun kan veldig mye hun, om hun vil. Det har hun bevist mange ganger. Og jeg må tydeligvis minne deg også på dette, det er Stjernestøv sin tråd, ikke din. Jeg kjenner ikke deg, vet ingenting om deg. Jeg skriver ingenting om hva du burde og ikke burde gjøre, ingenting om hvorvidt du har smerter eller ikke. Jeg forholder meg til det Stjernestøv skriver, for som du selv sier, hun opplever ikke sykdommen likt som deg. Jeg vet nok om stjernestøv til å vite at hun trenger en heiagjeng og et tupp i ræva. Hun trenger ikke at andre forteller henne at det er nytteløst.

Nei, jeg kan ikke forklare deg hvordan fysiske smerter ved rier er for jeg har aldri født noen. Så den fysiske smerten er på nivå med fødselsrier? For å være ærlig så tror jeg ikke det gjelder Stjernestøv, da hadde hun nok sagt det.

Og, nei, jeg er ikke tøff som trosser, men jeg mener jeg ikke har klagerett dersom jeg ikke prøver å gjøre noe med smertene og ender med å gjøre ting som bare forværrer de. Men har du ikke lest alt det Stjernestøv har fått til i det siste? Hun går små turer, er på dagsenteret, har sluttet å røyke og hun prøver stadig å spise sunt. Husker du så hvor mange ganger hun hadde lyst til å begynne å røyke igjen? Hun hadde en heiagjeng som sa rett ut hvor idiotisk det er å begynne igjen. En gjeng som støttet og pushet. Nå er Stjernestøv røykfri, tror faktisk hun nesten er nikotinfri også. Det er en ting jeg aldri hadde klart. Stjernestøv er flink, og hun får til så utrolig mye. Da blir jeg både forbanna og irritert når noen kommer og sier det ikke nytter.

Hei igjen Trine! 

 

I utgangspunktet skrev jeg i denne tråden for å gi en form for støtte og forståelse for at det er vanskelig å bruke AP og samtidig unngå vektoppgang. Mitt innlegg i denne tråden var ikke en henvendelse til deg egentlig selv om jeg synes du er en av de i tråden som i flere svar utviser en manglende forståelse for hva man faktisk skal kjempe i mot. Du skriver feks: klarer ikke folk som går på AP å gå?, slutt på medisiner og kos dere med sykdommen deres o.l. Dette er ikke å utvise forståelse for de som har alvorlige lidelser og med det må bruke medisiner som gir ufrivillig vektoppgang.

Jeg synes ikke Annkarin vraker noe som helst. Hun forteller at hun også synes at dette er vanskelig. Hun har linket til en artikkel som underbygger at stor vektoppgang ikke er et Stjernestøv problem, men et problem de som som tar disse medisinenr opplever. Hun har kommet med forslag til medisiner som kanskje kan være bedre alternativ enn de Stjernestøv bruker. Jeg synes AnnKarin er en stemme man bør lytte til, fordi hun har egenerfaring med dette. Og hun forteller det samme som Stjernestøv forteller om sine opplevelser med dette. Du derimot har ingen erfaring med alvorlig psykdom eller medisiner som brukes i behandling av disse, og rådene dine har vært la noen andre handle for deg, typ slutt å dytte inn på alt du kommer over og slutt med medisin og kos dere med psykdommenen deres da vel.  Od det ser det ut til at du har en klar oppfatning av at dine "løsninger" på problemet er så absolutt de som bør etterfølges. Dette på tross av at det er linket til en artikkel som underbygger det 3 av oss som har brukt disse/bruker disse medisinene har opplevd og forteller om vanskelighetene med.

På tross av at jeg har fortalt deg at jeg trente 3-4 dager i uken, var i 100% aktivt arbeid og ikke spiste eller drakk sukkerholdige, et helt annet liv enn Stjernestøvs har du en ukuelig tro på at quickfixer alá motstå, la andre handle inn og gå noen turer. Om du leser det jeg skriver påpeker jeg at Stjernestøvs kropp ikke er min kropp selv om du skriver en avhandling for å fortelle med nettopp det. Det vi vet er imidlertid at Stjernestøv spiser mer sukkerholdig og er langt mindre aktiv enn jeg var og jeg la på meg mye. Det jeg da forteller deg om min erfaring med dette er derfor ikke en sammenligning med Stjernestøv, hennes vansker eller hennes liv. Det er for å fortelle deg at selv om man arbeider, lever aktiv, trener så er vektoppgang nær umulig å unngå.

Fortell ikke meg og andre at dette er Stjernestøvs tråd og med det forsøke å fortelle oss at det vi skriver er mindre viktig enn dine bidrag i denne tråden eller at det er feil av oss å gi av våre erfaringer. Henvend deg ikke til andre i tråder om du ikke ønsker svar/tilbakemelding er et godt råd fra meg

AnnKarin og jeg har gitt vårt bidrag for å støtte og gi forståelse for at dette tråden omhandler er vanskelig, fordi vi ar konkret erfaring med det. Vi har ikke sagt at hun skal gi opp, slutte å gå turer eller at vi ikke har noen tro på at et aktivt liv kan gi henne et bedre liv. Jeg har selv oppmuntret Stjernestøv til å holde ut  ved røykeslutt, og heiet på henne ved andre anledninger, som anonym der også. INGEN i denne tråden har skrevet noe om at det er nyttesløst noe som helst, men vi har forskjellige måter å gi på når noen har det vanskelig og sliter med å få til. 

Jeg har lest mange av dine innlegg her inne og vet at du selv har svingt fra oppgitt/hatt det vanskelig, til ikke har tro på, til at du har følt mangel på forståelse for, både her og i behandlingapparat. Nå virker det som om du har kommet frem til at du har ingen klagerett om du ikke selv gjør alt du kan og trosser for å få det bedre - og jeg vil si good for you! Snart er du sikkert i arbeid igjen. Men igjen er faktum at det som fungerer for deg ikke nødvendigvis fungerer for alle andre. Men det har jeg skrevet nok om, på tross av at jeg ikke trodde det hadde noen hensikt  

 

Til stjernestøv! Jeg heier på deg og kommer alltid til å gjøre det  Når du er oppgitt, når du er sliten av, når du tviler, når du går turer, når du ikke røyker, når du bytter ut søtt med sunt, når du har forsøkt og det igjen butter, når du ikke orker og når du orker! KVAKK

 

Anonymkode: 0d9d7...d54

[AnonymBruker]

11 timer siden, Trine skrev:

Nei, jeg kan ikke forklare deg hvordan fysiske smerter ved rier er for jeg har aldri født noen. Så den fysiske smerten er på nivå med fødselsrier? For å være ærlig så tror jeg ikke det gjelder Stjernestøv, da hadde hun nok sagt det.

 

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du kan forklare meg hvordan fysiske smerter ved fødselsrier er, så skal jeg forsøke forklare deg smerter ved ulvehunger Ikke for at de er sammenlignbare, men fordi de begge er fysisk vonde og vanskelig å forklare

Jeg skrev dette og forstår derfor ikke hvorfor du spør om de fysiske smerten ved ulvehunger er på nivå med fødselsrier. 

 

Anonymkode: 0d9d7...d54

[Trine]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg skrev dette og forstår derfor ikke hvorfor du spør om de fysiske smerten ved ulvehunger er på nivå med fødselsrier. 

 

Anonymkode: 0d9d7...d54

Bare det forklarer jo hvor utrolig flink du er til å ikke forstå det jeg skriver, så kanskje på tide å slutte å fyre seg opp så veldig også over det jeg skriver for du forstår helt tydelig ikke en dritt av hva jeg mener. På en skala fra 1-10 hvor fødselsrier er 9, hvor på skalaen er da ulvehunger. Selv om ikke smertene kan sammenlignes så finnes det alltid en smerteskala. Det er jo ikke noe poeng å trekke inn fødselsrier om smertenivået (selv om merten ikke er lik) ikke kan sammenlignes med det.

[Trine]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver feks: klarer ikke folk som går på AP å gå?, slutt på medisiner og kos dere med sykdommen deres o.l. Dette er ikke å utvise forståelse for de som har alvorlige lidelser og med det må bruke medisiner som gir ufrivillig vektoppgang.

Det var heller ikke meningen å utvise forståelse. Om et normalt oppegående menneske hadde spist like mye sjokolade som det Stjernestøv hevder å gjøre så ville vekta økt. Man kan ikke klage på vektøkning samtidig som man spiser usunt. Selv om vektøkning er en bivirkning så betyr ikke det at alle får den bivirkningen. Først når man spiser relativt sunt slik som tilfellet du forteller om deg selv så vet man at det er medisinene som gjør at man går opp i vekt. Men når man har en livsstil som alle ville lagt på seg av, så er det litt for enkelt å skylde på medisinene. Grunnen til at jeg skrev "slutt på medisinene...." var fordi det er det de mener er løsningen. Medisiner er bare faenskap også glemmer de psykosen som kommer uten medisinene. Jeg skrev det fordi jeg begynner å bli litt irritert over den evige klaginga på ap. Jada, jeg forstår at det er noen drittmedisiner, men er alternativet så jævlig mye bedre. Ja, i såfall så slutt på medisiner og vær syk istede.

Det virker som du leser det jeg skriver som noe jeg skriver til deg. Om jeg ikke siterer deg så er det heller ikke ment til deg.

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg synes ikke Annkarin vraker noe som helst. Hun forteller at hun også synes at dette er vanskelig.

Hun skriver at det er uutholdelig. Selv om det er uutholdelig for henne så trenger det ikke være det for stjernestøv. Men stjernestøv hører veldig lett på andre, så å si slike ting er nok til å få henne til å ikke engang bry med å prøve. Hva er det som er så utrolig farlig med å prøve å la samboeren handle?

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun har kommet med forslag til medisiner som kanskje kan være bedre alternativ enn de Stjernestøv bruker.

Selv har jo stjernestøv sagt at hun har prøvd andre medisiner, men at hun av ulike årsaker ikke kan ta dem.

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du derimot har ingen erfaring med alvorlig psykdom eller medisiner som brukes i behandling av disse, og rådene dine har vært la noen andre handle for deg, typ slutt å dytte inn på alt du kommer over og slutt med medisin og kos dere med psykdommenen deres da vel.  Od det ser det ut til at du har en klar oppfatning av at dine "løsninger" på problemet er så absolutt de som bør etterfølges.

Kommer an på hva du mener med alvorlig psykdom det? Om det ikke er alvorlig å være suicidal, emosjonelt ute av kontroll, alvorlig deprimert fra barndommen av, nei så har jeg ikke personlig erfaring med alvorlig psykdom. Da har jeg bare erfaring med folk jeg har hatt rundt meg i livet. Hva er det som er så galt med å la andre handle for deg når det tydeligvis er det som må til for å ikke kjøpe sjokolade? Hvorfor skal alle løsninger måtte være så ekstreme? Hvorfor har ikke alle de små tingene i livet noen betydning? Du er nå ekstremt flink på overdrivelser. Hvor har jeg skrevet at mitt forslag er en løsning på problemet og absolutt det som bør følges???? Det nytter ikke diskutere med folk som tillegger meg meninger jeg ikke har. Det eneste jeg ville var at Stjernestøv ikke skulle la seg knekke av kommentarer som at det er uutholdelig og nytteløst. Det var noe hun selv svarte at kunne fungere, så hvorfor ikke la dama prøve. Hva har hun å tape på det???

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har lest mange av dine innlegg her inne og vet at du selv har svingt fra oppgitt/hatt det vanskelig, til ikke har tro på, til at du har følt mangel på forståelse for, både her og i behandlingapparat. Nå virker det som om du har kommet frem til at du har ingen klagerett om du ikke selv gjør alt du kan og trosser for å få det bedre - og jeg vil si good for you! Snart er du sikkert i arbeid igjen. Men igjen er faktum at det som fungerer for deg ikke nødvendigvis fungerer for alle andre. Men det har jeg skrevet nok om, på tross av at jeg ikke trodde det hadde noen hensikt  

Hæ? Altså, hvem skal jeg klage til for at sentralstimulerende ikke har tilstrekkelig effekt? Hvem skal jeg klage til fordi jeg ikke kan gå på Tramadol hele livet? Det er ingen sin skyld at jeg har ADHD. Jeg fikk ikke den hjelpen jeg trengte offentlig, ikke raskt nok ihvertfall, så da gikk jeg privat. Tror du ikke jeg mye heller ville brukt de 10000 på noe annet? Dette er ikke noe jeg har kommet frem til, slik har jeg vært fra jeg var barn. Ingen andre enn jeg har ansvaret for meg. Da er det også min oppgave å prøve det jeg kan for å få ting best mulig for meg selv. Til tross for enkelte dolere som kjemper hardt imot Alt jeg gjør gjør jeg for å overleve! Og nei, jeg er neppe snart i arbeid igjen. Skal du svare noe mer så får du holde deg til saken og droppe alt det unødige. Det tok meg 1 timer å komme igjennom det du skrev og å svare på det, og da har jeg i tillegg gjort en halvskrall jobb. Det var den kapasiteten jeg hadde + litt til.

 

[AnonymBruker]

Du Trine, du Trine  Jeg velger å avslutte her. Som du selv har påpekt til et par av oss andre er dette Stjernestøvs tråd og jeg ser ikke at noen videre diskusjon mellom oss to kan bringe noe fruktbart til det denne tråden omhandler. So long!

 

Anonymkode: 0d9d7...d54

[stjernestøv]

Den 6.2.2016 at 21.02, AnonymBruker skrev:

Hei igjen Trine! 

 

I utgangspunktet skrev jeg i denne tråden for å gi en form for støtte og forståelse for at det er vanskelig å bruke AP og samtidig unngå vektoppgang. Mitt innlegg i denne tråden var ikke en henvendelse til deg egentlig selv om jeg synes du er en av de i tråden som i flere svar utviser en manglende forståelse for hva man faktisk skal kjempe i mot. Du skriver feks: klarer ikke folk som går på AP å gå?, slutt på medisiner og kos dere med sykdommen deres o.l. Dette er ikke å utvise forståelse for de som har alvorlige lidelser og med det må bruke medisiner som gir ufrivillig vektoppgang.

 

 

Til stjernestøv! Jeg heier på deg og kommer alltid til å gjøre det  Når du er oppgitt, når du er sliten av, når du tviler, når du går turer, når du ikke røyker, når du bytter ut søtt med sunt, når du har forsøkt og det igjen butter, når du ikke orker og når du orker! KVAKK

 

Anonymkode: 0d9d7...d54

Tusen takk :-) Kvakk

[Annkarin]

Løsningen Trine foreslår forutsetter at suget gir seg når man spiser sunt det gjør det ei

[AnonymBruker]

23 minutter siden, Annkarin skrev:

Løsningen Trine foreslår forutsetter at suget gir seg når man spiser sunt det gjør det ei

Da prøver man å lede tankene over pa noe annet.

Anonymkode: db12b...ba7