Ekspertsvar NHD: I psykiaternes kryssild

[Janus30]

Jeg står nå i den absurde situasjon at to psykiatere er rivende uenig i min diagnose. Den ene legen falt etter hvert ned på BP2 etter først å ha satt BP1 på grunn av det han kalte hypomani med maniske trekk. Han står fortsatt fjellstøtt på sin diagnostisering. Det har i mange år vært nedturene som har vært mitt primærproblem. Oppturene har kun ført til mindre ubehageligheter og har kommet med opp til tre års mellomrom på det lengste.

Så har vi den andre legen. Jeg har ikke vært helt fornøyd med medisineringen, så jeg fikk fastlegen til å henvise meg til et DPS for medisinoppfølging. Etter to konsultasjoner forleden uke på 30 minutter landet denne legen på at BP-diagnosen er feil, og at det dreier seg om tilbakevendende depresjoner og noen oppstemte energiperioder som han kalte det. Jeg mener han tar feil.

Begge disse legene sitter så og si på nøyaktig samme informasjon om meg! Likevel har man altså denne uenigheten. For meg som pasient i fagpersonenes kryssild er det legen som landet på BP2 som jeg opplever treffer min problematikk best. Det kan imidlertid være legen som mener det ikke er snakk om BP som skal følge meg opp.

Hva har dette å si for diagnose og/eller medisinering? Jeg bruker Lamictal og Wellbutrin. Lamictal opplever jeg at har skjermet meg for de dypeste depresjonene slik at jeg har kunnet jobbe og leve tilnærmet normalt. Wellbutrin har jeg nå brukt siden oktober i fjor i en dose på 450 mg. Jeg merker nada effekt av denne og kan like gjerne seponere eller bytte den ut med noe annet. Det eneste positive med den har vært at det har vært lett som en lek å slutte med snus.

Hva gjør jeg nå? Jeg antar at jeg ikke kan velge meg en lege som støtter den hypotesen jeg mener passer best. Og hva kommer legene til å gjøre?

Tilleggsspørsmål: Hvilket AD kan være verdt å prøve når Wellbutrin ikke har hatt effekt? Er like daff, umotivert og treig i tyngre perioder som jeg alltid har vært. Har prøvd Cipralex i 1 dag for å få Wellbutrin på blå resept.

[frosken]

44 minutter siden, Janus30 skrev:

Jeg står nå i den absurde situasjon at to psykiatere er rivende uenig i min diagnose. Den ene legen falt etter hvert ned på BP2 etter først å ha satt BP1 på grunn av det han kalte hypomani med maniske trekk. Han står fortsatt fjellstøtt på sin diagnostisering. Det har i mange år vært nedturene som har vært mitt primærproblem. Oppturene har kun ført til mindre ubehageligheter og har kommet med opp til tre års mellomrom på det lengste.

Så har vi den andre legen. Jeg har ikke vært helt fornøyd med medisineringen, så jeg fikk fastlegen til å henvise meg til et DPS for medisinoppfølging. Etter to konsultasjoner forleden uke på 30 minutter landet denne legen på at BP-diagnosen er feil, og at det dreier seg om tilbakevendende depresjoner og noen oppstemte energiperioder som han kalte det. Jeg mener han tar feil.

Begge disse legene sitter så og si på nøyaktig samme informasjon om meg! Likevel har man altså denne uenigheten. For meg som pasient i fagpersonenes kryssild er det legen som landet på BP2 som jeg opplever treffer min problematikk best. Det kan imidlertid være legen som mener det ikke er snakk om BP som skal følge meg opp.

Hva har dette å si for diagnose og/eller medisinering? Jeg bruker Lamictal og Wellbutrin. Lamictal opplever jeg at har skjermet meg for de dypeste depresjonene slik at jeg har kunnet jobbe og leve tilnærmet normalt. Wellbutrin har jeg nå brukt siden oktober i fjor i en dose på 450 mg. Jeg merker nada effekt av denne og kan like gjerne seponere eller bytte den ut med noe annet. Det eneste positive med den har vært at det har vært lett som en lek å slutte med snus.

Hva gjør jeg nå? Jeg antar at jeg ikke kan velge meg en lege som støtter den hypotesen jeg mener passer best. Og hva kommer legene til å gjøre?

Tilleggsspørsmål: Hvilket AD kan være verdt å prøve når Wellbutrin ikke har hatt effekt? Er like daff, umotivert og treig i tyngre perioder som jeg alltid har vært. Har prøvd Cipralex i 1 dag for å få Wellbutrin på blå resept.

Er legene enige når det kommer til medisinering?

[Janus30]

54 minutter siden, frosken skrev:

Er legene enige når det kommer til medisinering?

De er enige om Lamictal så vidt jeg vet.

[Madelenemie]

1 time siden, Janus30 skrev:

Jeg står nå i den absurde situasjon at to psykiatere er rivende uenig i min diagnose. Den ene legen falt etter hvert ned på BP2 etter først å ha satt BP1 på grunn av det han kalte hypomani med maniske trekk. Han står fortsatt fjellstøtt på sin diagnostisering. Det har i mange år vært nedturene som har vært mitt primærproblem. Oppturene har kun ført til mindre ubehageligheter og har kommet med opp til tre års mellomrom på det lengste.

Så har vi den andre legen. Jeg har ikke vært helt fornøyd med medisineringen, så jeg fikk fastlegen til å henvise meg til et DPS for medisinoppfølging. Etter to konsultasjoner forleden uke på 30 minutter landet denne legen på at BP-diagnosen er feil, og at det dreier seg om tilbakevendende depresjoner og noen oppstemte energiperioder som han kalte det. Jeg mener han tar feil.

Begge disse legene sitter så og si på nøyaktig samme informasjon om meg! Likevel har man altså denne uenigheten. For meg som pasient i fagpersonenes kryssild er det legen som landet på BP2 som jeg opplever treffer min problematikk best. Det kan imidlertid være legen som mener det ikke er snakk om BP som skal følge meg opp.

Hva har dette å si for diagnose og/eller medisinering? Jeg bruker Lamictal og Wellbutrin. Lamictal opplever jeg at har skjermet meg for de dypeste depresjonene slik at jeg har kunnet jobbe og leve tilnærmet normalt. Wellbutrin har jeg nå brukt siden oktober i fjor i en dose på 450 mg. Jeg merker nada effekt av denne og kan like gjerne seponere eller bytte den ut med noe annet. Det eneste positive med den har vært at det har vært lett som en lek å slutte med snus.

Hva gjør jeg nå? Jeg antar at jeg ikke kan velge meg en lege som støtter den hypotesen jeg mener passer best. Og hva kommer legene til å gjøre?

Tilleggsspørsmål: Hvilket AD kan være verdt å prøve når Wellbutrin ikke har hatt effekt? Er like daff, umotivert og treig i tyngre perioder som jeg alltid har vært. Har prøvd Cipralex i 1 dag for å få Wellbutrin på blå resept.

Hei!

 

Jeg er litt i samme situasjon som deg, jeg liker det ikke.

Diagnosen det er snakk om er dog ulik, men jeg syns ikke det er noe ok, å være i en sånn situasjon.

Jeg går til hyggelige samtaler hos en psykolog på nevrohabiliteringen nå, hun sa til meg at slik uenighet om diagnoser ofte foreligger og at man som pasient da må velge å lytte til den man opplever har mest rett. I mitt tilfelle er jeg usikker, og skulle gjerne derfor sett at de var mer enige, de som fagpersoner, eller ble enige seg i mellom, evt ved å prøve med og uten medisiner, og forklare en mulig konklusjon/enighet grundig for meg. Jeg opplever det ikke noe ok, å "velge" sånn, for tvilen slipper jo ikke da tak.

Min grunndiagnose er de ikke uenig i, asperger syndrom, da denne er så tydelig fra man håndhilser og de første ord blir sagt, uenigheten står om jeg har adhd eller ikke. Nå mener overlegen også jeg har mange adhd trekk, men han mener dette skyldes autisme og ikke skal medisineres. Den andre psykiateren mener jeg har nok adhd også til at jeg har nytte av medisiner, noe jeg selv opplever også. I USA får mange med asperger syndrom også utskrevet sentralstimulerende, de jeg kjenner med god nytte av dette, overlegen er fullstendig uenig i praksis i USA.

Psykologen har mer samme innstilling som psykiateren som skriver ut sentralstimulerende til meg, hun mener man må se på i hvilken grad man har godt resultat av det i hverdagen, i tillegg forklarte hun hvorfor overlegen virket sur da han hørte om medisiene, han er nemlig bekymret og omsorgsfull, likevel sa hun han er av en annen skole, og gjør sine beslutninger som følge av det. Hun mente jeg må kjenne på hva som er best for meg selv, og fratok meg å ha dårlig samvittighet, det hjalp litt på tvilen min. 

Så om hun har rett, bør du selv kjenne på hva som er best for deg, særlig i tilfeller dette gjelder medisiner.

Jeg vet ikke om dine tilstander/diagnoser er "lette" å forveksle....men psykologen og psykiateren har forklart meg hvorfor adhd er en svært vanskelig diagnose å diagnsotisere sikkert, da det lett kan forveksles med andre diagnose, mens asperger, oftere er en lett diagnose å sette sa de begge.

Jeg mener å ha lest at mange med bipolare diagnoser også har blitt feildiagnostisert, en her på forumet hadde jo istedet adhd.

Håper du får gode svar og finner ut av dette.

 

[Solemnity]

37 minutter siden, Janus30 skrev:

De er enige om Lamictal så vidt jeg vet.

Da er jo det viktigste i orden At de er uenige om hva som forårsaker symptomene du opplever er ikke nødvendigvis noe å bry seg om. Det er jo behandlingen som er avgjørende for ditt funksjonsnivå.

[Janus30]

Den 8.2.2016 at 12.20, Solemnity skrev:

Da er jo det viktigste i orden At de er uenige om hva som forårsaker symptomene du opplever er ikke nødvendigvis noe å bry seg om. Det er jo behandlingen som er avgjørende for ditt funksjonsnivå.

I dag kunne legen fortelle at han hadde snudd og var enig med sin kollega om BP2. Det er ikke bare bare.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Godt. Dette er utvilsomt BP.

[Beautiful_Creatures]

Godt å høre at de er enige. Man blir veldig usikker og stresset som pasient når legene er uenig, eller man får diagnoser man ikke selv kjenner seg igjen i. At behandlingen er den samme er selvfølgelig en fordel, men det er likevel noe med at et skal "føles" rett for deg som pasient også:-)

[Beautiful_Creatures]

Den 8. februar 2016 at 12.09, Madelenemie skrev:

Hei!

 

Jeg er litt i samme situasjon som deg, jeg liker det ikke.

Diagnosen det er snakk om er dog ulik, men jeg syns ikke det er noe ok, å være i en sånn situasjon.

Jeg går til hyggelige samtaler hos en psykolog på nevrohabiliteringen nå, hun sa til meg at slik uenighet om diagnoser ofte foreligger og at man som pasient da må velge å lytte til den man opplever har mest rett. I mitt tilfelle er jeg usikker, og skulle gjerne derfor sett at de var mer enige, de som fagpersoner, eller ble enige seg i mellom, evt ved å prøve med og uten medisiner, og forklare en mulig konklusjon/enighet grundig for meg. Jeg opplever det ikke noe ok, å "velge" sånn, for tvilen slipper jo ikke da tak.

Min grunndiagnose er de ikke uenig i, asperger syndrom, da denne er så tydelig fra man håndhilser og de første ord blir sagt, uenigheten står om jeg har adhd eller ikke. Nå mener overlegen også jeg har mange adhd trekk, men han mener dette skyldes autisme og ikke skal medisineres. Den andre psykiateren mener jeg har nok adhd også til at jeg har nytte av medisiner, noe jeg selv opplever også. I USA får mange med asperger syndrom også utskrevet sentralstimulerende, de jeg kjenner med god nytte av dette, overlegen er fullstendig uenig i praksis i USA.

Psykologen har mer samme innstilling som psykiateren som skriver ut sentralstimulerende til meg, hun mener man må se på i hvilken grad man har godt resultat av det i hverdagen, i tillegg forklarte hun hvorfor overlegen virket sur da han hørte om medisiene, han er nemlig bekymret og omsorgsfull, likevel sa hun han er av en annen skole, og gjør sine beslutninger som følge av det. Hun mente jeg må kjenne på hva som er best for meg selv, og fratok meg å ha dårlig samvittighet, det hjalp litt på tvilen min. 

Så om hun har rett, bør du selv kjenne på hva som er best for deg, særlig i tilfeller dette gjelder medisiner.

Jeg vet ikke om dine tilstander/diagnoser er "lette" å forveksle....men psykologen og psykiateren har forklart meg hvorfor adhd er en svært vanskelig diagnose å diagnsotisere sikkert, da det lett kan forveksles med andre diagnose, mens asperger, oftere er en lett diagnose å sette sa de begge.

Jeg mener å ha lest at mange med bipolare diagnoser også har blitt feildiagnostisert, en her på forumet hadde jo istedet adhd.

Håper du får gode svar og finner ut av dette.

 

Hei Madelenemie!

Ville bare si at jeg forstår frustrasjonen din veldig godt, særlig når du selv føler du har hjelp av medisiner. Jeg har forstått det sånn at med ADHD medisin er det noen ganger veldig små doser som kan skille om man har fått for lite eller for mye medisin. Så vær ihvertfall forsiktig så du ikke tar for mye, og pass på å spise nok:-) 

Tar du medisinen hver dag? Jeg trodde tidligere selv at det var en mulighet og ta Ritalin "ved behov". Tenkte at det må jo være lurere enn å ta en sterk medisin fast hver dag. Senere gjorde jeg sånn at jeg tok en "pause" på den hver 2 mnd. 

Ingenting av dette jeg gjorde viste seg å være særlig lurt i lengden. Etter jeg skiftet medisin til Elvanse (depot deksamfetamin) merker jeg så tydelig viktigheten av å ta medisinen regelmessig, hver dag. Jeg er som et annet menneske, og en bedre utgave av meg selv. 

Synes du skal få disse legene til å snakke sammen, så du kan få litt ro rundt det hele. Det er slitsomt og man blir veldig usikker, særlig når det gjelder diagnoser som ikke synes utenpå. 

Ville bare svare deg her, siden du skrev om problemet ditt og si at jeg forstår deg veldig godt. Håper alt ordner seg for deg:-)

Til TS: beklager at jeg kuppet tråden din, men følte sånn for å svare mm på dette:-)

 

[Madelenemie]

17 minutter siden, Beautiful_Creatures skrev:

Hei Madelenemie!

Ville bare si at jeg forstår frustrasjonen din veldig godt, særlig når du selv føler du har hjelp av medisiner. Jeg har forstått det sånn at med ADHD medisin er det noen ganger veldig små doser som kan skille om man har fått for lite eller for mye medisin. Så vær ihvertfall forsiktig så du ikke tar for mye, og pass på å spise nok:-) 

Tar du medisinen hver dag? Jeg trodde tidligere selv at det var en mulighet og ta Ritalin "ved behov". Tenkte at det må jo være lurere enn å ta en sterk medisin fast hver dag. Senere gjorde jeg sånn at jeg tok en "pause" på den hver 2 mnd. 

Ingenting av dette jeg gjorde viste seg å være særlig lurt i lengden. Etter jeg skiftet medisin til Elvanse (depot deksamfetamin) merker jeg så tydelig viktigheten av å ta medisinen regelmessig, hver dag. Jeg er som et annet menneske, og en bedre utgave av meg selv. 

Synes du skal få disse legene til å snakke sammen, så du kan få litt ro rundt det hele. Det er slitsomt og man blir veldig usikker, særlig når det gjelder diagnoser som ikke synes utenpå. 

Ville bare svare deg her, siden du skrev om problemet ditt og si at jeg forstår deg veldig godt. Håper alt ordner seg for deg:-)

Til TS: beklager at jeg kuppet tråden din, men følte sånn for å svare mm på dette:-)

 

Hei!

Tusen takk for svar!

Til Ts: jeg mente heller ikke kuppe tråden.

Og til deg Beautiful_creatures, så betyr det mye for meg, svaret ditt, og at du forstår hvilken ubehagelig situasjon der er å komme i. Særlig når man selv ikke vet, og helst vil at andre skal vite/være sikre.

Jeg har vært åpen med alle parter, men den som taklet det dårligst var overlegen, den andre psykiateren og psykologen er mer der at de setter pris på min åpenhet, samt tenker mer på hva som faktisk fungerer best.

Det var derfor også det ville vært fint å få mer oppfølging på dette, litt fordi den ene psykiateren mener jeg bør ta en ganske høy regelmessig dose for god effekt, de få dagene jeg greier følge opp dette, og ikke glemme meg, fungerer ting best. 

Jeg husker spise når jeg tar medisin, uten medisin kan jeg gå hele dagen uten mat, så sånn sett virker det mer positivt på matinntak. Jeg har vansker med å sitte i ro, særlig under måltider, av ulike grunner, er ganske rastløs, lage mat er lettere enn å spise den, for mens jeg lager mat er jeg aktiv. Psykologen sa sist at jeg har så mye kroppslig urolighet, det kom overraskende og uventet, så jeg greide ikke spørre hva hun mente. Jeg hadde en flakkende uro som barn, men sitte å lese mange timer greier jeg, når det er noe som interesserere meg. Det sa psykologen en gang var typisk for adhd.

Men overlegen betviler ikke mine adhd trekk, han bare mener jeg har asperger bare og at de trekkene som går inn under adhd diagnosen ikke skal medisineres. 

Jeg skal bestille en time til psykiateren....kanskje kan han forklare hvorfor regelmessighet i medisiner er viktige. Jeg skal senere, etter 1 Mars svare deg på pm, jeg er fratatt muligheten til 1 mars. Jeg er i utgangspunktet mer enn gjennomsnittet skeptisk til medisiner, (tror jeg) så jeg vil ta minst mulig, og er glad i ferier og helger når jeg slipper ta, men jeg har oppdaget at det kan virke som om jevnlig dekstroamfetamin virker best, noen dager når jeg har greid ta like jevnlig og like mye som psykiateren sa, på de dagene fungerer jeg best (vet jeg ikke sikkert, kan jo være tilfeldig det, men det har vært situasjonen), men det er en ganske høy dose. (jeg vil ikke skrive den her...syns ekkelt, men skriver den til deg senere, så kan du si hva du mener, overlegen ble skikkelig sjokkert over dosen og enda mer irritert :-(   ( jeg følte meg lei meg)

(psykiateren mente at andre ville blitt urolige og hyperaktive av en sånn dose, og at dette også tydet på at jeg har adhd)

Jeg er urolig nå også, men nå har jeg glemt ta medisin....det hjelper meg å skrive, jeg må alltid gjøre noe, så skriving er ok, men nå greier jeg feks ikke sitte stille med bena, jeg tror det er derfor psykologen syns jeg har kroppslig uro, men det er jo ikke så lett å være bevisst alt sånt selv, når man er vant til ting, eller ikke tenker på det, sånn som jeg gjør nå når jeg skriver med deg. Jeg kan sitte stille lenge, men jeg fikler nok mer med ting enn jeg selv er bevisst. Biter meg i leppen, drar i håret, tvinner det, vrir meg, blunker, har du set sånn? (Du bør sikkert ikke svare, evt svar på meldinger for vi må ikke ødelegge tråden)

 

[AnonymBruker]

Den 8.2.2016 at 12.09, Madelenemie skrev:

Hei!

 

Jeg er litt i samme situasjon som deg, jeg liker det ikke.

Diagnosen det er snakk om er dog ulik, men jeg syns ikke det er noe ok, å være i en sånn situasjon.

Jeg går til hyggelige samtaler hos en psykolog på nevrohabiliteringen nå, hun sa til meg at slik uenighet om diagnoser ofte foreligger og at man som pasient da må velge å lytte til den man opplever har mest rett. I mitt tilfelle er jeg usikker, og skulle gjerne derfor sett at de var mer enige, de som fagpersoner, eller ble enige seg i mellom, evt ved å prøve med og uten medisiner, og forklare en mulig konklusjon/enighet grundig for meg. Jeg opplever det ikke noe ok, å "velge" sånn, for tvilen slipper jo ikke da tak.

Min grunndiagnose er de ikke uenig i, asperger syndrom, da denne er så tydelig fra man håndhilser og de første ord blir sagt, uenigheten står om jeg har adhd eller ikke. Nå mener overlegen også jeg har mange adhd trekk, men han mener dette skyldes autisme og ikke skal medisineres. Den andre psykiateren mener jeg har nok adhd også til at jeg har nytte av medisiner, noe jeg selv opplever også. I USA får mange med asperger syndrom også utskrevet sentralstimulerende, de jeg kjenner med god nytte av dette, overlegen er fullstendig uenig i praksis i USA.

Psykologen har mer samme innstilling som psykiateren som skriver ut sentralstimulerende til meg, hun mener man må se på i hvilken grad man har godt resultat av det i hverdagen, i tillegg forklarte hun hvorfor overlegen virket sur da han hørte om medisiene, han er nemlig bekymret og omsorgsfull, likevel sa hun han er av en annen skole, og gjør sine beslutninger som følge av det. Hun mente jeg må kjenne på hva som er best for meg selv, og fratok meg å ha dårlig samvittighet, det hjalp litt på tvilen min. 

Så om hun har rett, bør du selv kjenne på hva som er best for deg, særlig i tilfeller dette gjelder medisiner.

Jeg vet ikke om dine tilstander/diagnoser er "lette" å forveksle....men psykologen og psykiateren har forklart meg hvorfor adhd er en svært vanskelig diagnose å diagnsotisere sikkert, da det lett kan forveksles med andre diagnose, mens asperger, oftere er en lett diagnose å sette sa de begge.

Jeg mener å ha lest at mange med bipolare diagnoser også har blitt feildiagnostisert, en her på forumet hadde jo istedet adhd.

Håper du får gode svar og finner ut av dette.

 

Hvilket sentralistimulerende middel er det du går på?

Anonymkode: eff87...1dc

[Janus30]

3 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Godt. Dette er utvilsomt BP.

Det ser endelig ut til å herske enighet om det nå. 

Det er leit at Wellbutrin ikke hadde noen effekt på meg. Hadde virkelig tro på dette medikamentet. Er det noen i samme gate som kan hjelpe på emosjonell reaktivitet, motivasjonssvikt, passivitet og energiløshet? 

Litium er ikke noe alternativ for meg.