Er litt åndelig igjen.

[stjernestøv]

NHD vil jo ikke svare meg fordi jeg ikke følger råd. Kan jeg risikere at fact team ikke vil hjelpe meg mer? Jeg styrer jo selv med medisinene og har blitt litt åndelig igjen, da følger jeg jo min egen vei og vil lære å takle evnene. Men det virket jo som psykiateren syns det var greit at jeg tok 1 mg risperdal, skulle til og med slutte med det om noen uker hvis det gikk bra. Og det går jo bra, det åndelige er jo en interesse. Men kanskje psykiatrien ikke liker sånt? Sykepleieren spurte hvordan det gikk på melding, da svarte jeg at jeg var litt åndelig nå og likte å se på youtube videoer om sånt. Etter det har jeg ikke hørt noe, men han kommer neste torsdag. Bør jeg forvente meg at han sier de ikke lenger vil hjelpe meg? De kan jo ikke hjelpe meg med det åndelige. 

[XbellaX]

18 minutter siden, stjernestøv skrev:

NHD vil jo ikke svare meg fordi jeg ikke følger råd. Kan jeg risikere at fact team ikke vil hjelpe meg mer? Jeg styrer jo selv med medisinene og har blitt litt åndelig igjen, da følger jeg jo min egen vei og vil lære å takle evnene. Men det virket jo som psykiateren syns det var greit at jeg tok 1 mg risperdal, skulle til og med slutte med det om noen uker hvis det gikk bra. Og det går jo bra, det åndelige er jo en interesse. Men kanskje psykiatrien ikke liker sånt? Sykepleieren spurte hvordan det gikk på melding, da svarte jeg at jeg var litt åndelig nå og likte å se på youtube videoer om sånt. Etter det har jeg ikke hørt noe, men han kommer neste torsdag. Bør jeg forvente meg at han sier de ikke lenger vil hjelpe meg? De kan jo ikke hjelpe meg med det åndelige. 

 

Ja du har blitt mer "åndelig" om vi skal kalle det det, jeg synes ikke det er positivt fordi det er denne veien du går på hver eneste gang det går galt for deg, og det synes jeg er veldig leit. Psykiatrien er ikke så opptatt av hva du tror på, men at du klarer å fungere. Du må gjerne tro på tannfeen eller påskeharen, det er hverdagen din som er viktig. Om du klarer å orientere deg for noe annet enn din tro, om du klarer å komme deg ut, at du klarer å ivareta din egen helse. 

 

[stjernestøv]

15 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Ja du har blitt mer "åndelig" om vi skal kalle det det, jeg synes ikke det er positivt fordi det er denne veien du går på hver eneste gang det går galt for deg, og det synes jeg er veldig leit. Psykiatrien er ikke så opptatt av hva du tror på, men at du klarer å fungere. Du må gjerne tro på tannfeen eller påskeharen, det er hverdagen din som er viktig. Om du klarer å orientere deg for noe annet enn din tro, om du klarer å komme deg ut, at du klarer å ivareta din egen helse. 

 

Ja det er jo hvordan man fungerer som er viktig  

[stjernestøv]

1 time siden, XbellaX skrev:

 

Ja du har blitt mer "åndelig" om vi skal kalle det det, jeg synes ikke det er positivt fordi det er denne veien du går på hver eneste gang det går galt for deg, og det synes jeg er veldig leit. Psykiatrien er ikke så opptatt av hva du tror på, men at du klarer å fungere. Du må gjerne tro på tannfeen eller påskeharen, det er hverdagen din som er viktig. Om du klarer å orientere deg for noe annet enn din tro, om du klarer å komme deg ut, at du klarer å ivareta din egen helse. 

 

Men hvis jeg blir syk igjen er det jo mitt eget ansvar, da er det jo noe inni meg som vil være syk. Det skaper jeg jo selv, men det jeg egentlig håper på er å klare det selv. Takle det åndelige, jeg vil virkelig klare det. Hvis ikke må det jo være noe i meg som liker å være i offerrollen...trenge hjelp. Vil jo være sterk og selvstendig, håper jeg kan være det. 

[Nicklusheletida]

26 minutter siden, stjernestøv skrev:

Men hvis jeg blir syk igjen er det jo mitt eget ansvar, da er det jo noe inni meg som vil være syk. Det skaper jeg jo selv, men det jeg egentlig håper på er å klare det selv. Takle det åndelige, jeg vil virkelig klare det. Hvis ikke må det jo være noe i meg som liker å være i offerrollen...trenge hjelp. Vil jo være sterk og selvstendig, håper jeg kan være det. 

Det må da være mye enklere å la være å bruke så mye tid på dette  tullet. ( unnskyld ordvalget, men jeg velger å si det jeg mener ) enn å prøve å « takle evnene dine »  Du har litt rare forklaringer på ting nå ( noe inni meg )  Du har en psykdom og nå begynner det å gå i utforbakke. Kanskje begynne øke dosen igjen før du blir så dårlig at du blir lagt inn ? Er du nå helt sikker på at det ikke finnes en bedre måte å gå ned i vekt på enn å bli psykotisk ? Dette er ansvarsløst . Du har barn  å tenke på. Sønnen din spør deg om du vil være med å gå tur. Du vil ikke . I steden velger du at han må oppleve at mamma blir psykotisk og lagt inn. Bruk hodet og ta til vettet før det er for sent. 

[stjernestøv]

27 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Det må da være mye enklere å la være å bruke så mye tid på dette  tullet. ( unnskyld ordvalget, men jeg velger å si det jeg mener ) enn å prøve å « takle evnene dine »  Du har litt rare forklaringer på ting nå ( noe inni meg )  Du har en psykdom og nå begynner det å gå i utforbakke. Kanskje begynne øke dosen igjen før du blir så dårlig at du blir lagt inn ? Er du nå helt sikker på at det ikke finnes en bedre måte å gå ned i vekt på enn å bli psykotisk ? Dette er ansvarsløst . Du har barn  å tenke på. Sønnen din spør deg om du vil være med å gå tur. Du vil ikke . I steden velger du at han må oppleve at mamma blir psykotisk og lagt inn. Bruk hodet og ta til vettet før det er for sent. 

Det er ikke tull, det er helt seriøst for meg. Og det handler ikke lenger om vekt, men om å takle hva livet har å by på. Klare min egen sjebne, min livsoppgave. Jeg må da en gang takle det, det handler ikke om psykose. Ja kanskje ifølge psykiatrien, men for meg er det livet mitt. Mitt liv, hvorfor tar jeg medisiner for å dempe det? Hvorfor takler jeg det ikke? Det er vesener fra andre dimensjoner som har jobbet med meg hele livet, hva med dem? Hvilke signaler sender jeg ut når jeg vil medisinere det bort? Hvilke utvikling får jeg da? Ingen?

[Nicklusheletida]

2 minutter siden, stjernestøv skrev:

Det er ikke tull, det er helt seriøst for meg. Og det handler ikke lenger om vekt, men om å takle hva livet har å by på. Klare min egen sjebne, min livsoppgave. Jeg må da en gang takle det, det handler ikke om psykose. Ja kanskje ifølge psykiatrien, men for meg er det livet mitt. Mitt liv, hvorfor tar jeg medisiner for å dempe det? Hvorfor takler jeg det ikke? Det er vesener fra andre dimensjoner som har jobbet med meg hele livet, hva med dem? Hvilke signaler sender jeg ut når jeg vil medisinere det bort? Hvilke utvikling får jeg da? Ingen?

Det har ingen hensikt å diskutere med deg, men dette går ikke bra. 

[stjernestøv]

5 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Det har ingen hensikt å diskutere med deg, men dette går ikke bra. 

Og det vet du 100 %? 

Neivel, så ikke diskuter med meg da! Det er jo fordi du blir målløs du ikke kan diskutere, men greit jeg trenger ikke skrive om det mer. 

Endret 10. februar 2016 av stjernestøv

[Trine]

15 minutter siden, stjernestøv skrev:

Det er ikke tull, det er helt seriøst for meg. Og det handler ikke lenger om vekt, men om å takle hva livet har å by på. Klare min egen sjebne, min livsoppgave. Jeg må da en gang takle det, det handler ikke om psykose. Ja kanskje ifølge psykiatrien, men for meg er det livet mitt. Mitt liv, hvorfor tar jeg medisiner for å dempe det? Hvorfor takler jeg det ikke? Det er vesener fra andre dimensjoner som har jobbet med meg hele livet, hva med dem? Hvilke signaler sender jeg ut når jeg vil medisinere det bort? Hvilke utvikling får jeg da? Ingen?

Jeg klarte være litt enig helt til vesnene fra andre dimensjoner dukket opp. Hva er viktigst, familien din eller noen vesner som kanskje eller kanskje ikke eksisterer. Det er fint å lære seg å takle det livet har å by på, men det er ingen grunn til at man skal takle vrangforestillinger. Mange tar medisiner for å dempe symptomer, fordi symptomer er ganske slitsomt og også kan være skadelig. Om jeg finner en medisin som hjelper meg mot uro og kaos så tar jeg den med glede fordi jeg ikke klarer få bort uroen og kaoset på annen måte. Jeg syns du bør sette familien din laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaangt forran utenomjordiske vesner.

[Nicklusheletida]

20 minutter siden, stjernestøv skrev:

Og det vet du 100 %? 

Neivel, så ikke diskuter med meg da! Det er jo fordi du blir målløs du ikke kan diskutere, men greit jeg trenger ikke skrive om det mer. 

Ikke fordi jeg blir målløs, men fordi du allerede begynner å bli for syk til å høre på alle som prøver å fortelle deg det samme som jeg gjør. 

[AnonymBruker]

40 minutter siden, stjernestøv skrev:

Det er ikke tull, det er helt seriøst for meg. Og det handler ikke lenger om vekt, men om å takle hva livet har å by på. Klare min egen sjebne, min livsoppgave. Jeg må da en gang takle det, det handler ikke om psykose. Ja kanskje ifølge psykiatrien, men for meg er det livet mitt. Mitt liv, hvorfor tar jeg medisiner for å dempe det? Hvorfor takler jeg det ikke? Det er vesener fra andre dimensjoner som har jobbet med meg hele livet, hva med dem? Hvilke signaler sender jeg ut når jeg vil medisinere det bort? Hvilke utvikling får jeg da? Ingen?

Dette minner veldig om hvordan du var for omtrent 2 år siden. Og du husker hvordan det endte da?

Anonymkode: 3572c...b88

[AnonymBruker]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Men hvis jeg blir syk igjen er det jo mitt eget ansvar, da er det jo noe inni meg som vil være syk. Det skaper jeg jo selv, men det jeg egentlig håper på er å klare det selv. 

Nei, du skaper dette like lite selv som en som har diabetes.

Anonymkode: 3572c...b88

[Madelenemie]

28 minutter siden, stjernestøv skrev:

Og det vet du 100 %? 

Neivel, så ikke diskuter med meg da! Det er jo fordi du blir målløs du ikke kan diskutere, men greit jeg trenger ikke skrive om det mer. 

Hei!

Du bør høre på Nicklusheletida og alle som ellers vil deg vel, mest av alt barna dine og mannen din.

Som Trine skrev, til du kom med, " vesener fra andre dimensjoner", så kan man henge med, litt om man virkelig legger godviljen til må jeg legge til :-), men så, begynner selv vi som ikke har peiling på psykose og ane uråd.

Jeg håper du øker dosen på medisin og kommer fit for fight tilbake.

Alle liker Stjernestøv Klem

 

 

[AnonymBruker]

42 minutter siden, stjernestøv skrev:

Det er ikke tull, det er helt seriøst for meg. Og det handler ikke lenger om vekt, men om å takle hva livet har å by på. Klare min egen sjebne, min livsoppgave. Jeg må da en gang takle det, det handler ikke om psykose. Ja kanskje ifølge psykiatrien, men for meg er det livet mitt. Mitt liv, hvorfor tar jeg medisiner for å dempe det? Hvorfor takler jeg det ikke? Det er vesener fra andre dimensjoner som har jobbet med meg hele livet, hva med dem? Hvilke signaler sender jeg ut når jeg vil medisinere det bort? Hvilke utvikling får jeg da? Ingen?

Det er ingen skapninger fra andre dimensjoner som "jobber" med deg - det er forestillinger som tyder på akselererende psykdom. 

Innbilt kontakt med engler, tusser og troll er psykt enten det snakk om Martha Louise eller andre "åpne og spirituelle kvinner". 

Anonymkode: 3ce62...713

[Maglor]

Hvis de ekstradimenjonelle vesnene du jobber med kan ta litt tid fra sin travle hverdag til å identifisere seg under kontrollerte forhold vanker det en million dollar du kan gi til veldedighet.. i tillegg til at du vil stå for en av de største vitenskapelige gjennombrudd i vår tid.

 

Men jeg regner med de har langt viktigere ting å ta seg til...........................................................................

[laban]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Det er vesener fra andre dimensjoner som har jobbet med meg hele livet, hva med dem?

Det bør være din minste bekymring akkurat nå.

Fortsett med det du var i gang med - å få en mer aktiv, innholdsrik hverdag og et sunnere kosthold.  Hold de andre dimensjonene borte fra ditt våkne liv, så får du heller nyte drømmene mens du sover eller mediterer. 

[Fionys]

Jeg forstår ikke at du tør å slutte på medisiner hvis du tidligere har blitt dårligere av den grunn. Hva med å akseptere at du kanskje trenger medisin for å funke selv om det kan før med noen bivirkninger som du ikke ønsker.

[Lillemus]

1 time siden, stjernestøv skrev:

Det er vesener fra andre dimensjoner som har jobbet med meg hele livet, hva med dem? Hvilke signaler sender jeg ut når jeg vil medisinere det bort? Hvilke utvikling får jeg da? Ingen?

Jeg får utrolig vondt av sønnen din når jeg leser dette. Han bryr seg om deg, han vil ikke at du skal slutte med medisiner og bli syk igjen, han prøver å hjelpe deg ved å få deg med ut på tur - men hva gjør du? Du gidder ikke bli med ham, men luller deg inn i psyke tanker om noen fantasivesener du tror finnes! Det er faktisk nesten så man håper noen nær dere ser hva som skjer og tar affære før dette kommer til omsorgssvikt. Men forhåpentligvis er hans far tilregnelig.

[XbellaX]

2 timer siden, stjernestøv skrev:

Men hvis jeg blir syk igjen er det jo mitt eget ansvar, da er det jo noe inni meg som vil være syk. Det skaper jeg jo selv, men det jeg egentlig håper på er å klare det selv. Takle det åndelige, jeg vil virkelig klare det. Hvis ikke må det jo være noe i meg som liker å være i offerrollen...trenge hjelp. Vil jo være sterk og selvstendig, håper jeg kan være det. 

 

For noe vas du skriver nå Stjerna, i blant gir du meg grå hår ;- ) Det er ikke noe INNI deg som vil være syk, selvsagt vil du ikke være syk. Du bestemmer ikke (- ei heller noe INNI deg) om du vil/skal være syk. Du er slik, du er syk, det er ikke noe du kan bestemme over. Du kan derimot bestemme hvorvidt du ønsker å forsøke holde sykdommen din i sjakk ved å følge legens råd eller å sjonglere med medisiner og fore symptomene dine med alt åndelig. Og det åndelige er helt ok det, det er da noe du skal få ha i fred, problemet er at du nører opp under sykdommen din med det, du klarer ikke stanse, det blir mer og mer av dette åndelige, og slikt er skadelig for deg. Jeg har møtt mange som deg, med samme diagnose som ønsker å kunne håndtere det de selv opplever som evner, dessverre er det eneste de opplever evige runddanser på og av medisiner med påfølgende plager.

Nå er du på det stedet hvor det er vanskelig å diskutere med deg. Du vrir alt inn mot det åndelige og det synes jeg ikke er et godt tegn. Jeg håper du tenker på din familie, og at de ønsker du skal klare holde deg noenlunde stabil. 

[stjernestøv]

2 timer siden, Trine skrev:

Jeg klarte være litt enig helt til vesnene fra andre dimensjoner dukket opp. Hva er viktigst, familien din eller noen vesner som kanskje eller kanskje ikke eksisterer. Det er fint å lære seg å takle det livet har å by på, men det er ingen grunn til at man skal takle vrangforestillinger. Mange tar medisiner for å dempe symptomer, fordi symptomer er ganske slitsomt og også kan være skadelig. Om jeg finner en medisin som hjelper meg mot uro og kaos så tar jeg den med glede fordi jeg ikke klarer få bort uroen og kaoset på annen måte. Jeg syns du bør sette familien din laaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaangt forran utenomjordiske vesner.

Familien kommer alltid først, og barna er det viktigste. Sønnen min var med meg og mediterte i går, og samboeren min vil også se på youtube videoer fra "wisdom from north". Jeg snakker mer om åndelige ting, og andre dimensjoner og frekvenser. De reagerer ikke på det, det er jo sånn jeg er.