Verden er rar

[XbellaX]

18 timer siden, umakenverdt skrev:

Men jeg hadde jo behandler i ganske lang tid, jeg er så irritert på meg selv som faller inn i dårlige spiraler i perioder uten grunn. 

Det var ikke ganske lang tid du hadde en behandler, det var et snaut år om jeg husker riktig, - husk at du ikke endte opp i den verste tilstanden kun over natten, det tok mange år.  

 

18 timer siden, umakenverdt skrev:

Nei, jeg tenkte vel det, og at kanskje ikke medisinene virket.. Men noe påvirker de i alle fall.

Jeg fortsetter jo å ta opp mye av det samme her, jeg har fått gode råd, men noen ganger går ingenting

Jeg synes du skal ta opp det som ville gjort deg godt å få noen innspill på. Om du har skrevet om det 1 eller 100 ganger før spiller ingen rolle. Du bruker nettsiden på en flott måte og jeg håper du fortsetter å sende ut innlegg rundt det du strever med.

Noen ganger går ingenting, det er helt riktig, i blant kan både kropp og hode være i streik - og så tenker jeg at ok så får man ta seg en streike- ettermiddag eller kveld, og returnere til hverdagen dagen etter og prøve på nytt. 

 

18 timer siden, umakenverdt skrev:

Jeg synes det er så slemt. Jeg er så heldig å få besøk av et så fint menneske, og så blir jeg helt utslitt og ustabil av det. Jeg kom igjennom det, men jeg er så heldig som har mennesker rundt meg og så kjenner jeg det på denne måten.  Jeg skjønner ikke hvordan noen klarer å ha andre tett innpå seg over tid, det virker helt uoverkommelig. Relasjoner er så vanskelige, de er vanskelig nok på litt avstand, men når de kommer så tett på en, synes jeg det er vanskelig å fungere og det setter meg ut..

 

Nei, det er ikke slemt, det har å gjøre med hvor du er akkurat nå. Du strever med relasjoner, men jeg ser ingen grunn til at du ikke skal kunne klare håndtere slike situasjoner i fremtiden når du får det endel ( ganske mye) bedre med deg selv. 

[Madelenemie]

Den 2/13/2016 at 10.25, Elionoe skrev:

 

Ja, det er lett å bli forvirret. Jeg tenker at det vi skal jobbe mot er å få det best mulig med oss selv. Jobbe med oss selv enten på egenhånd eller med veiledning fra en terapeut.

Ønsker deg alt det beste  Stå på og opp for deg selv!

Ja dette syns jeg er det viktigste man kan gjøre, har man det ikke bra med seg selv, er det vanskeligere å hjelpe andre også, selv om det går an å både få det bra selv og hjelpe andre samtidig:-)

Den 2/13/2016 at 11.08, umakenverdt skrev:

 

Jeg liker å tro at vi hadde hatt moral og medmenneskelighet selv uten mye smerte og angst... Jeg har troen på det gode i folk. Hm, kanskje det er slik, vi trenger ikke så mye angst når man har det man må ha for å leve. Men den er jo der uansett dessverre

Tror man både har moral og medmenneskelighet uten smerte og angst.

Vondter og engstelse kan sikkert føre til økt modenhet og evne til bedre avgjørelser som følge av erfaring, men jeg tror ikke det er avgjørende heldigvis for medmenneskelighet,:-)

21 timer siden, stjernestøv skrev:

Det er vel meningen at du skal gjøre det beste du kan, være den beste versjonen av deg selv som du kan. Tror jeg trallala  

Ja det tror jeg også, den som skrev dette første gang som jeg husker, var den sporløst forsvundne Bella Dotte.

18 timer siden, umakenverdt skrev:

Men jeg hadde jo behandler i ganske lang tid, jeg er så irritert på meg selv som faller inn i dårlige spiraler i perioder uten grunn. 

Nei, jeg tenkte vel det, og at kanskje ikke medisinene virket.. Men noe påvirker de i alle fall.

Jeg fortsetter jo å ta opp mye av det samme her, jeg har fått gode råd, men noen ganger går ingenting

Jeg synes det er så slemt. Jeg er så heldig å få besøk av et så fint menneske, og så blir jeg helt utslitt og ustabil av det. Jeg kom igjennom det, men jeg er så heldig som har mennesker rundt meg og så kjenner jeg det på denne måten.  Jeg skjønner ikke hvordan noen klarer å ha andre tett innpå seg over tid, det virker helt uoverkommelig. Relasjoner er så vanskelige, de er vanskelig nok på litt avstand, men når de kommer så tett på en, synes jeg det er vanskelig å fungere og det setter meg ut..

 

Jeg har gått mange flere år enn deg til behandler:-)

Og det går både litt frem og litt tilbake:-)

Men jeg syns det er viktig å stå på, det gjør du jo, være takknemlig for hjelpen man får, og det er du jo også, men så er det viktig å ha det perspektiv at ting tar tid, holde fast ved at man fortjener hjelp når man får det, samt holde ut ubehag som du nå erfarer ved å ha noen så tett innpå deg over tid:-)

Hvor ofte er det du får besøk da? Er det en terapaut?

[umakenverdt]

10 timer siden, Trine skrev:

Det er da ikke din skyld at du blir sliten av det. Har relasjoner alltid vært vanskelig?

Ja, til en viss grad har det vært det så lenge jeg kan huske. Jeg får jo mye tilbake av fine mennesker, men jeg blir allikevel utslitt og finner relasjonene vanskelige.

[umakenverdt]

10 timer siden, PNG skrev:

*

Smerte er nødvendig for å utvikle moral og medmenneskelighet.

Tror du virkelig ikke vi hadde hatt noe moral eller medmenneskelighet uten smerte? Det er en fryktelig trist antakelse i alle fall

[Trine]

7 minutter siden, umakenverdt skrev:

Ja, til en viss grad har det vært det så lenge jeg kan huske. Jeg får jo mye tilbake av fine mennesker, men jeg blir allikevel utslitt og finner relasjonene vanskelige.

Jeg vet ikke hva det er som gjør deg sliten når du omgås andre mennesker. Et av mine problemer er at alle sansene mine er veldig sensitive. Psykiateren sa noe beroligende sist jeg var der. "Hadde noen ropt inn i øret mitt så hadde jeg også blitt sliten sammen med andre". Og sånn er det, jeg føler de roper inn i ørene mine. Så er det alle de andre tingene da. Det er ikke rart man blir sliten når hjernen jobber på spreng for å prøve å gjøre alt riktig, finne på noe å si o.s.v. Hjernen din blir overbelastet når du er sammen med andre for lenge, sånn er det bare og det er ikke noe rart du blir sliten av det.

[umakenverdt]

1 time siden, XbellaX skrev:

Det var ikke ganske lang tid du hadde en behandler, det var et snaut år om jeg husker riktig, - husk at du ikke endte opp i den verste tilstanden kun over natten, det tok mange år.  

 

Jeg synes du skal ta opp det som ville gjort deg godt å få noen innspill på. Om du har skrevet om det 1 eller 100 ganger før spiller ingen rolle. Du bruker nettsiden på en flott måte og jeg håper du fortsetter å sende ut innlegg rundt det du strever med.

Noen ganger går ingenting, det er helt riktig, i blant kan både kropp og hode være i streik - og så tenker jeg at ok så får man ta seg en streike- ettermiddag eller kveld, og returnere til hverdagen dagen etter og prøve på nytt. 

 

Nei, det er ikke slemt, det har å gjøre med hvor du er akkurat nå. Du strever med relasjoner, men jeg ser ingen grunn til at du ikke skal kunne klare håndtere slike situasjoner i fremtiden når du får det endel ( ganske mye) bedre med deg selv. 

Det er like over et år siden alt ble vanskelig, og har jo fått hjelp av først lege, så behandler.

Kan du gi meg et vink dersom du synes jeg skriver om det samme for mange ganger? I mitt hode har jeg gjentatt meg selv uhorvelig mange ganger, og jeg er fullstendig klar over at en god del av mine innlegg kretser rundt det samme. Men det er konstante bekymringer i mitt hode, og jeg må tydeligvis få gjentatt ting i det uendelige og likevel hjelper det bare en liten stund, før tankene er tilbake slik de stort sett alltid har vært...

Jeg har lenge syntes relasjoner har vært ganske vanskelige, selv om jeg har omgitt meg med fine mennesker, som fortjener bedre. Jeg forstår ikke hvordan noen klarer å ha andre mennesker så tett innpå seg. Men jeg vil klare å være i noen relasjoner uten å være så redd.

[umakenverdt]

59 minutter siden, Madelenemie skrev:

Tror man både har moral og medmenneskelighet uten smerte og angst.

Vondter og engstelse kan sikkert føre til økt modenhet og evne til bedre avgjørelser som følge av erfaring, men jeg tror ikke det er avgjørende heldigvis for medmenneskelighet,:-)

Men jeg syns det er viktig å stå på, det gjør du jo, være takknemlig for hjelpen man får, og det er du jo også, men så er det viktig å ha det perspektiv at ting tar tid, holde fast ved at man fortjener hjelp når man får det, samt holde ut ubehag som du nå erfarer ved å ha noen så tett innpå deg over tid:-)

Hvor ofte er det du får besøk da? Er det en terapaut?

Jeg velger å leve i troen på at smerte ikke er avgjørende for medmenneskelighet. Alternativet er for deprimerende

Nei, har ingen behandler/terapeut for øyeblikket. Jeg får ikke så ofte besøk, dette var av en venn. Det er et utrolig fint menneske, men jeg synes fremdeles det var vanskelig å ha en person så nær seg, jeg klarer ikke la være å være så redd. Jeg forstår ikke hvordan noen klarer å være nær andre.

[Madelenemie]

5 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg velger å leve i troen på at smerte ikke er avgjørende for medmenneskelighet. Alternativet er for deprimerende

Nei, har ingen behandler/terapeut for øyeblikket. Jeg får ikke så ofte besøk, dette var av en venn. Det er et utrolig fint menneske, men jeg synes fremdeles det var vanskelig å ha en person så nær seg, jeg klarer ikke la være å være så redd. Jeg forstår ikke hvordan noen klarer å være nær andre.

ok,

Jeg tror vel snarere at mye opplevd smerte og mye angst hos et menneske, muligens bidrar til mindre sannsynlig medmenneskelighet, og mindre empati m.m.  hos mennesker.

Vi får møter alle vår porsjon (bør være passe og forbigående) av motgang, med engstelse og vondter, dette takler vi fint, men når engstelse, blir til angst, og vondter til mer inngripende smerter, så tror jeg vel, ofte, at angst og indre smerter (av typen feks tomhet som enkelte pasienter beskriver, el andre smerter) ikke fører til mer medmenneskelighet. Tror menneske da har nok med seg selv.

Nei jeg klarer ikke forklare hvordan jeg selv klarer være nær andre, det ville blitt et kjempelangt svar, noen forenklinger skjer på det område når man forelsker seg, får barn osv....Kanskje kommer jeg på noe senere.

Leit du opplever det sånn.

 

[XbellaX]

18 minutter siden, umakenverdt skrev:

Det er like over et år siden alt ble vanskelig, og har jo fått hjelp av først lege, så behandler.

Riktig, men alt ble ikke plutselig vanskelig for deg, det tok lang tid å komme dit. Det vil også ta tid å bryte opp inngrodde destruktive tankemønstre og vaner for å lære nye. Du responderte svært bra på behandlingen du fikk, det er stor sannsynlighet for at det samme vil skje i neste "økt" men uansett så vil dette ta tid.

 

18 minutter siden, umakenverdt skrev:

Kan du gi meg et vink dersom du synes jeg skriver om det samme for mange ganger? I mitt hode har jeg gjentatt meg selv uhorvelig mange ganger, og jeg er fullstendig klar over at en god del av mine innlegg kretser rundt det samme. Men det er konstante bekymringer i mitt hode, og jeg må tydeligvis få gjentatt ting i det uendelige og likevel hjelper det bare en liten stund, før tankene er tilbake slik de stort sett alltid har vært...

Du trenger ikke bekymre deg for akkurat dette. Du skriver om dine problemområder og du forsøker så godt du kan å jobbe med tiltak for å få det bedre. I ditt hode skriver du om det samme gang på gang, men vi som leser ser at noe endrer seg i hvert innlegg. Det tar tid å orientere seg til et mer stabilt indre liv, umaken. 

 

18 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg har lenge syntes relasjoner har vært ganske vanskelige, selv om jeg har omgitt meg med fine mennesker, som fortjener bedre. Jeg forstår ikke hvordan noen klarer å ha andre mennesker så tett innpå seg. Men jeg vil klare å være i noen relasjoner uten å være så redd.

Jeg er overbevist om at terapi vil være til stor hjelp for deg og jeg håper dialogen med kommende behandler vil oppleves like nyttig som tidligere. Hold ut og hold deg fast, det skal bli bedre enn dette.

[umakenverdt]

47 minutter siden, Madelenemie skrev:

ok,

Jeg tror vel snarere at mye opplevd smerte og mye angst hos et menneske, muligens bidrar til mindre sannsynlig medmenneskelighet, og mindre empati m.m.  hos mennesker.

Vi får møter alle vår porsjon (bør være passe og forbigående) av motgang, med engstelse og vondter, dette takler vi fint, men når engstelse, blir til angst, og vondter til mer inngripende smerter, så tror jeg vel, ofte, at angst og indre smerter (av typen feks tomhet som enkelte pasienter beskriver, el andre smerter) ikke fører til mer medmenneskelighet. Tror menneske da har nok med seg selv.

Nei jeg klarer ikke forklare hvordan jeg selv klarer være nær andre, det ville blitt et kjempelangt svar, noen forenklinger skjer på det område når man forelsker seg, får barn osv....Kanskje kommer jeg på noe senere.

Leit du opplever det sånn.

 

Ja, det kan du nok har rett i. I de periodene der jeg har det verst, er jeg ikke så flink til å klare å vise medmenneskelighet.

Håper du får en fin søndag

[umakenverdt]

37 minutter siden, XbellaX skrev:

Riktig, men alt ble ikke plutselig vanskelig for deg, det tok lang tid å komme dit. Det vil også ta tid å bryte opp inngrodde destruktive tankemønstre og vaner for å lære nye. Du responderte svært bra på behandlingen du fikk, det er stor sannsynlighet for at det samme vil skje i neste "økt" men uansett så vil dette ta tid.

 

Du trenger ikke bekymre deg for akkurat dette. Du skriver om dine problemområder og du forsøker så godt du kan å jobbe med tiltak for å få det bedre. I ditt hode skriver du om det samme gang på gang, men vi som leser ser at noe endrer seg i hvert innlegg. Det tar tid å orientere seg til et mer stabilt indre liv, umaken. 

 

Jeg er overbevist om at terapi vil være til stor hjelp for deg og jeg håper dialogen med kommende behandler vil oppleves like nyttig som tidligere. Hold ut og hold deg fast, det skal bli bedre enn dette.

Tror du virkelig jeg kan lære meg nye vaner og tankemønstre over tid? Det har jeg ikke vist,jeg har klart å "dekke over mine dårlige vaner og tankemønstre" en periode, men det er vel også mulig at jeg ikke egentlig responderte bra på behandlingen, men bare midlertidig klarte å dekke over det vanskelige. Jeg er takknemlig for alt min behandler hjalp meg med, men kanskje jeg bare ikke er egnet til å komme ut av dette forvirrende nettet. 

[XbellaX]

8 minutter siden, umakenverdt skrev:

Tror du virkelig jeg kan lære meg nye vaner og tankemønstre over tid? Det har jeg ikke vist,jeg har klart å "dekke over mine dårlige vaner og tankemønstre" en periode, men det er vel også mulig at jeg ikke egentlig responderte bra på behandlingen, men bare midlertidig klarte å dekke over det vanskelige. Jeg er takknemlig for alt min behandler hjalp meg med, men kanskje jeg bare ikke er egnet til å komme ut av dette forvirrende nettet. 

Ja, det tror jeg absolutt du kan. Det krøllet seg dessverre til for deg fordi du skal manøvrere endel baller uten å ha en sparringspartner men jeg tror helt oppriktig at dette er noe du får til,  -selv om det virker komplett uforståelig for deg akkurat nå. Du trenger noen som hjelper deg med korrigeringer for det er du fortsatt ganske dårlig på (!), men det finnes håp. Jeg har sett hva du har vært i gang med å klare og jeg ser ingen grunn til at det gode arbeidet du har lagt ned ikke skal kunne bygges videre på. Den der "dekke over for en periode"- teorien din kjøper jeg ikke i det hele tatt (jeg fortrenger den til du kommer med noe bedre til neste gang! ;-)

 

[Madelenemie]

30 minutter siden, umakenverdt skrev:

Ja, det kan du nok har rett i. I de periodene der jeg har det verst, er jeg ikke så flink til å klare å vise medmenneskelighet.

Håper du får en fin søndag

:-)

Nettopp.

Jeg har en fin søndag, har fått gave og blomster, det er morsdag og valentine <3

Jeg fikk boken jeg ønsket meg:-) Håper du har det så bra som du kan, skulle ønske jeg kunne bidratt til en forskjell.

klem

[Madelenemie]

1 time siden, umakenverdt skrev:

Jeg velger å leve i troen på at smerte ikke er avgjørende for medmenneskelighet. Alternativet er for deprimerende

Nei, har ingen behandler/terapeut for øyeblikket. Jeg får ikke så ofte besøk, dette var av en venn. Det er et utrolig fint menneske, men jeg synes fremdeles det var vanskelig å ha en person så nær seg, jeg klarer ikke la være å være så redd. Jeg forstår ikke hvordan noen klarer å være nær andre.

Ok,

glemte dette spørsmålet: Hvorfor har du ingen behandler for tiden?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Madelenemie skrev:

Ok,

glemte dette spørsmålet: Hvorfor har du ingen behandler for tiden?

Det er ikke alle som får behandler. Det er ikke nok behandlere til alle.

Anonymkode: 8d4ed...c86

[umakenverdt]

31 minutter siden, XbellaX skrev:

Ja, det tror jeg absolutt du kan. Det krøllet seg dessverre til for deg fordi du skal manøvrere endel baller uten å ha en sparringspartner men jeg tror helt oppriktig at dette er noe du får til,  -selv om det virker komplett uforståelig for deg akkurat nå. Du trenger noen som hjelper deg med korrigeringer for det er du fortsatt ganske dårlig på (!), men det finnes håp. Jeg har sett hva du har vært i gang med å klare og jeg ser ingen grunn til at det gode arbeidet du har lagt ned ikke skal kunne bygges videre på. Den der "dekke over for en periode"- teorien din kjøper jeg ikke i det hele tatt (jeg fortrenger den til du kommer med noe bedre til neste gang! ;-)

 

Så du tror det er korrigeringer jeg er ganske dårlig på, ikke at jeg er uegnet for endring overhode?  Hvordan kan jeg bli bedre på det da, hvordan kan jeg jobbe med det?

[umakenverdt]

24 minutter siden, Madelenemie skrev:

Ok,

glemte dette spørsmålet: Hvorfor har du ingen behandler for tiden?

Det er fint å høre at du har en fin dag!

Behandleren min sluttet, så var litt usikker på om jeg hadde tilstrekkelig behov for en ny. Min tidligere behandler henviste meg imidlertid videre, så er henvist til en ny behandler. Men jeg skjønner selvsagt at det må foretas prioriteringer og jeg har full forståelse for det dersom jeg ikke har stort nok behov.

[Madelenemie]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke alle som får behandler. Det er ikke nok behandlere til alle.

Anonymkode: 8d4ed...c86

mm

det er min erfaring også, jeg har en nabo som burde hatt hjelp de siste kanskje 6 årene, kanskje mer, men hun får ikke hjelp,

og ikke fins det logiske forklaringer bak avslagene eller fornuft eller medmenneskelighet. Samfunnet har bare flaks, flaks for at hun er en usedvanlig sterk mamma, og flaks for at hun har en nabo som tar nok telefoner når ting blir som vanskeligst og baker kaker til avslutninger, de tingene naboen gjør, er brannslukking, men det er all hjelpen denne mammaen som er alene får.

:-(

Men mente å lese for lenge siden noe nhd skrev om at psykiatrien hadde nok midler, og at han mente problemet var dårlig effektivisering av midlene...min hverdagserfaring, som søppelkjører og brannslukker er vel helt motsatt.

[XbellaX]

7 minutter siden, umakenverdt skrev:

Så du tror det er korrigeringer jeg er ganske dårlig på, ikke at jeg er uegnet for endring overhode?  Hvordan kan jeg bli bedre på det da, hvordan kan jeg jobbe med det?

Du er slettes ikke uegnet for endring, tvert i mot ser jeg ingen grunn til at problemområdene dine ikke skal bli betraktelig mindre med tid og med hjelp av en behandler. 

Jeg synes du skal jobbe med å være mindre streng med deg selv, den grad av undervurdering og selvhat du ofte viser er ødeleggende for deg.

[Madelenemie]

8 minutter siden, umakenverdt skrev:

Så du tror det er korrigeringer jeg er ganske dårlig på, ikke at jeg er uegnet for endring overhode?  Hvordan kan jeg bli bedre på det da, hvordan kan jeg jobbe med det?

du må ikke tilate deg selv å gruble,

skriv ned en måte å reagere på, og følg den,

akkurat det syns jeg er en løsning, ikke alltid så enkelt, men løsningen,

har en følelse av at du grubler likevel...og at jeg grubler mindre fordi jeg er enkelt utrustet, jeg vet ikke?

Men jeg grublet selv inni mellom over enkelt ting jeg syns var kompliserte å forstå, men til slutt da feks nicklausheletida skrev,:

" er det ny runde med tvil nå?", dette ang min motstand mot asperger diagnose, så traff det meg nok til å forstå at neida, jeg tar poenget, og nå må man bestemme seg kursendring, og flertallaksept.