Verden er rar

[Trine]

38 minutter siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Dette var bra forklart og oppklart, tusen takk.

Jeg mener selv, fordi, for meg å ikke lykkes utdanningsmessig og karrieremessig, at dette utgjør et så stort og viktig område for min selvrespekt, og videre selvtillit, at, ja, derfor mener jeg at jeg har ganske dårlig selvtillit på dette omrdåe, men siden området for meg kanskje er mye større enn for mange, så blir jo den dårlige selvtilliten større for meg. (om du skjønner?)

Dette legger jeg aldri skjul på, altså min sorg over at jeg ikke har en tittel, et yrke, en karriere, slik at reaksjonene har da ikke latt vente på seg, derfor vet jeg at andre oppfatter meg slik:

Rolig, ettertenksom, omtenksom, mild, raus, snill, ærlig, smart, klok, inteligent m.m.

Selv er jeg enig i omtenksom, raus, ærlig og klok.

Spesielt rolig, er jeg ikke, i vertfall ikke på innsiden, 

selv om jeg alltid tenker meg godt om, og ting virker så gjennomtenkt, så er alenetenksomheten mer tydelig,

mild tror andre, fordi de ikke alle har sett hvor "herskende" eller hvordan jeg kan, "ta over" et helt møte, når jeg er overbevist/interessert i noe. (dette tror jeg Frosken har erfart, ja jeg er mild og stille, men bare til man kommer på "mitt" område) ( at det er 4 leger og andre profesjoner, eller biskoper og geistlige der, når jeg kommer på min agenda, kan man se at mild er bare inntil videre)

smart og inteligent, jeg var stolt av det, men når jeg ser jeg ikke evner å fullføre studier, pga av gruppearbeide:-(, og andre ting....så ser jeg ikke på det som noe så fantastisk.

Klok blir man med årene, heldigvis:-) , da kan selv den mest mislykkede, karrieremessig, selvsagt, bli like klok som en hver annen som har lykkes karrieremessig, er man ærlig i tillegg, og det er jeg, ja så kan  man bli et sånt menneske som andre oppfatter som klokt og stabilt.

Jeg er virkelig lei meg for at jeg ikke greier å bli kvantefysiker:-(

Men når de som ikke har kone og barn, syns det er et krevende studie, så er det for meg, omtrent umulig:-( Det er en STOR sorg for meg, det er som om jeg aldri greier bli ferdig med sorgen, den er vond hver gang jeg tenker på den, men når jeg ikke tenker på den, sånn som jeg gjør nå, da glemmer jeg den, da er jeg glad.

Sånn at fordi jeg har en spesiell evne til å tenke en og en tanke, kjenne på en og en følelse, ja så blir ting naturlig avgrenset.

Sånn at dårlig selvtillit, er avgrenset til karriere, men for meg er det et stor område.

Mest lei meg av alt i denne verden, tror jeg at jeg er fordi jeg har autisme :-( (heldigvis sier ingen psykiater seg uenig i det)

Kanskje hadde det blitt bedre om jeg hadde hatt en venn, en sånn som har litt autisme, eller noe ala det...

for de som ikke har det, lykkes stort sett karrieremessig, og sier alle at jeg er så flink, men sånn kjenner jeg det ikke helt selv.

Jeg hadde en venn, som ble borte, den vennen het Bella Dotte, det som gjorde henne annerledes var at hun hadde asperger diagnose. Jeg skulle ønske naboen lot seg overtale til å søke utredning for asperger, nå har hun ikke diagnosen, jeg ville likt at hun hadde diagnosen, for da kunne jeg fått en venn som har asperger. Men naboen er sta, ikke først, men på slutten, når det kommer til, eller hun er redd for å bytte fastlege, redd for å være vanskelig, tross alle mine forklaringer.

Men selv om hun ikke har asperger diagnose, og fungerer bedre enn meg, uten så gjennomtenkte systemer for sosial fungering, ja så skjønner hun selv at hun har mange asperger trekk. Jeg ble glad da naboen trodde hun hadde asperger, jeg blir irritert inni meg, når hun ikke vil bytte fastlege, men jeg må jo respektere det.

Takk for svaret ditt, du er flink å forklare.

Jeg hadde en annen venn med asperger også. Hun lurte jeg hjem til meg :-( ringte legevakten og fikk henne tvangsinnlagt:-( så der omtrent sluttet det vennskapet. Jeg har skrevet med henne, men pga av meg, er hun blitt så syk nå, at hun ikke orker det hun orket før. (så jeg har virkelig evner for vennskap! :-( )  ( det siste var ironi)

 

Det kan hende folk har problemer med å forstå din lave selvtillit fordi du har høye forventninger til deg selv. Man tenker kanskje at en med lav selvtillit ikke engang er inne på tanken om å bli kvantefysiker. I tillegg så ser folk hva du får til til tross for din autisme. Men for deg så spiller jo det liten rolle, så lenge du føler at du ikke får til de tingene du vil få til. Jeg tenker at alt er relativt. Selv om jeg hadde hatt god selvtillit så hadde jeg aldri vært inne på tanken om å bli kvantefysiker. Men du har kanskje evnene som skal til for å klare det, men mangler evnene til å komme deg igjennom et studie slik som det er lagt opp med samarbeid o.s.v. Selvtilliten har jo egentlig ikke noe med hva man faktisk presterer å gjøre, men hva man selv føler man presterer og burde prestert. Det er jammen ikke lett å ha en funksjonsfeil. Andre syns man er flink og har fått til mye, mens man selv føler man ikke får til de mest selvfølgelige ting.

[XbellaX]

18 timer siden, umakenverdt skrev:

Men må ikke dette måles mot hva det betyr for andre? Det er den typen målestokk jeg er vant til å bruke, men dette er jo en veldig unøyaktig målestokk, fordi jeg ikke kan vite det sikkert...

Du er ikke så annerledes resten av oss, jeg er sikker på at dersom du synes det er ok så synes andre også. Jeg vil heller at du fokuserer på om dine handlinger og tanker er hensiktsmessige i ditt eget liv, først og fremst. (skaper de mer eller mindre kaos, beriker de livet ditt eller skrumper de det inn, osv)

[umakenverdt]

Skjønner at det er en stor sorg for deg  

Synes det er vanskelig å se at noen tanker eller handlinger er hensiktsmessige i mitt liv.

[XbellaX]

15 timer siden, umakenverdt skrev:

Synes det er vanskelig å se at noen tanker eller handlinger er hensiktsmessige i mitt liv.

Jeg er ikke enig, du har gjort mye nyttig og hensiktsmessig men jeg tror du kan ha vanskelig for å se det akkurat nå. Ta matproblemene dine, du strevde ganske kraftig med det men fikk etterhvert etablert noen små rutiner som hjalp deg litt på vei en periode. Det betyr selvsagt ikke at alt løste seg men du fant noen verktøy du kunne begynne å bruke (nye rutiner, faste måltider, matkasser, terapien, bøker osv). 

[AnonymBruker]

21 hours ago, Madelenemie said:

Hei!

Dette var bra forklart og oppklart, tusen takk.

Jeg mener selv, fordi, for meg å ikke lykkes utdanningsmessig og karrieremessig, at dette utgjør et så stort og viktig område for min selvrespekt, og videre selvtillit, at, ja, derfor mener jeg at jeg har ganske dårlig selvtillit på dette omrdåe, men siden området for meg kanskje er mye større enn for mange, så blir jo den dårlige selvtilliten større for meg. (om du skjønner?)

Dette legger jeg aldri skjul på, altså min sorg over at jeg ikke har en tittel, et yrke, en karriere, slik at reaksjonene har da ikke latt vente på seg, derfor vet jeg at andre oppfatter meg slik:

Rolig, ettertenksom, omtenksom, mild, raus, snill, ærlig, smart, klok, inteligent m.m.

Selv er jeg enig i omtenksom, raus, ærlig og klok.

Spesielt rolig, er jeg ikke, i vertfall ikke på innsiden, 

Jeg hadde en venn, som ble borte, den vennen het Bella Dotte, det som gjorde henne annerledes var at hun hadde asperger diagnose. 

Hva hendte? Døde hun?

21 hours ago, Madelenemie said:

 

 

 

Anonymkode: 5db25...18f

[Gjest Gargamel]

15 timer siden, umakenverdt skrev:

Skjønner at det er en stor sorg for deg  

Synes det er vanskelig å se at noen tanker eller handlinger er hensiktsmessige i mitt liv.

I det lille jeg kjenner til deg fra dol støtter du andre og er vennlig. Hvis du er sånn i RL så er det hensiktsmessig.

Det er ikke så hensiktsmessig å tenke for mye på din egen verdi. Den bør du ta for gitt. Vurderer du andres verdi ut i fra hva de gjør for deg, eller tar du for gitt at de har en verdi i seg selv?

[umakenverdt]

10 timer siden, XbellaX skrev:

Jeg er ikke enig, du har gjort mye nyttig og hensiktsmessig men jeg tror du kan ha vanskelig for å se det akkurat nå. Ta matproblemene dine, du strevde ganske kraftig med det men fikk etterhvert etablert noen små rutiner som hjalp deg litt på vei en periode. Det betyr selvsagt ikke at alt løste seg men du fant noen verktøy du kunne begynne å bruke (nye rutiner, faste måltider, matkasser, terapien, bøker osv). 

 Men jeg sliter med det nå, å klare noe i en kortere periode er jo ikke nyttig. Det er forvirrende. Men får prøve å lete kanskje, jeg vet ikke jeg. 

[umakenverdt]

9 timer siden, Gargamel skrev:

I det lille jeg kjenner til deg fra dol støtter du andre og er vennlig. Hvis du er sånn i RL så er det hensiktsmessig.

Det er ikke så hensiktsmessig å tenke for mye på din egen verdi. Den bør du ta for gitt. Vurderer du andres verdi ut i fra hva de gjør for deg, eller tar du for gitt at de har en verdi i seg selv?

Jeg vurderer ikke andres verdi ut fra hva de gjør for meg, jeg tar det for gitt at de har en verdi i seg selv. Rasjonelt forstår jeg jo at det også gjelder meg, men er vanskelig å ikke kjennes seg verdiløs.

Men er forvirret på hva som er hensiktsmessig, hvordan jeg kan bidra på noen måte. Jeg gjør så mye feil og er tilknyttet andre mennesker. 

[XbellaX]

1 time siden, umakenverdt skrev:

 Men jeg sliter med det nå, å klare noe i en kortere periode er jo ikke nyttig. Det er forvirrende. Men får prøve å lete kanskje, jeg vet ikke jeg. 

Jeg tenkte at du slet med det nå, jeg ser at du kaver endel for tiden. Men, selv om du kaver nå betyr ikke det at alt var forgjeves, slettes ikke. Når du kommer til en støttespiller igjen vil ting gå litt bedre, du trenger fortsatt hjelp fordi du er ikke sterk nok enda til å kunne håndtere alle disse ballene alene. 

Kan du være så snill å være snill mot deg selv i kveld. Gjør noe hyggelig for deg selv.

[umakenverdt]

13 minutter siden, XbellaX skrev:

Jeg tenkte at du slet med det nå, jeg ser at du kaver endel for tiden. Men, selv om du kaver nå betyr ikke det at alt var forgjeves, slettes ikke. Når du kommer til en støttespiller igjen vil ting gå litt bedre, du trenger fortsatt hjelp fordi du er ikke sterk nok enda til å kunne håndtere alle disse ballene alene. 

Kan du være så snill å være snill mot deg selv i kveld. Gjør noe hyggelig for deg selv.

 Roter en del for tiden, vet ikke helt hva jeg gjør, og hvordan jeg skal snu det. Synes du jeg ikke lever opp til de forpliktelsene og ansvaret det er å få råd og hjelp av dere her. Jeg setter veldig pris på alle som har brukt av sin tid til å hjelpe meg!

Det er vanskelig å roe tankene, men skal prøve. Du er så fin 

[XbellaX]

11 minutter siden, umakenverdt skrev:

 Roter en del for tiden, vet ikke helt hva jeg gjør, og hvordan jeg skal snu det. Synes du jeg ikke lever opp til de forpliktelsene og ansvaret det er å få råd og hjelp av dere her. Jeg setter veldig pris på alle som har brukt av sin tid til å hjelpe meg!

Det er vanskelig å roe tankene, men skal prøve. Du er så fin 

 

Du har så høye krav og forventninger til deg selv at jeg blir helt svett bare av å lese det du skriver, jeg hadde blitt utslitt om jeg var deg. 

Jeg ser du kaver og strever endel, jeg synes ikke det er rart i det hele tatt, -og jeg tror som sagt at ting roe seg når du får en fast støttespiller og veileder igjen. Klarer du få deg noen pustepauser i løpet av hverdagen? Er det maten som er vanskelig eller er det kaos-følelsen som er verst?

 

[umakenverdt]

19 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Du har så høye krav og forventninger til deg selv at jeg blir helt svett bare av å lese det du skriver, jeg hadde blitt utslitt om jeg var deg. 

Jeg ser du kaver og strever endel, jeg synes ikke det er rart i det hele tatt, -og jeg tror som sagt at ting roe seg når du får en fast støttespiller og veileder igjen. Klarer du få deg noen pustepauser i løpet av hverdagen? Er det maten som er vanskelig eller er det kaos-følelsen som er verst?

 

Men når jeg ikke når noen av kravene eller forventningene er det vel vanskelig å si at jeg har høye krav og forventninger.

I perioder er det kaos-følelsen som er verst, men det varierer. Det er vel også at fokuset er på å komme gjennom dagen på jobb, og alt i hodet flyter når jeg kommer hjem. Da er det vanskelig å gjøre riktige ting. Også kommer maten oppå, som jeg også svikter på  

[XbellaX]

37 minutter siden, umakenverdt skrev:

Men når jeg ikke når noen av kravene eller forventningene er det vel vanskelig å si at jeg har høye krav og forventninger.

Det er vel kanskje et tegn på at kravene og forventningene dine er litt for høye akkurat nå? 

 

37 minutter siden, umakenverdt skrev:

I perioder er det kaos-følelsen som er verst, men det varierer. Det er vel også at fokuset er på å komme gjennom dagen på jobb, og alt i hodet flyter når jeg kommer hjem. Da er det vanskelig å gjøre riktige ting. Også kommer maten oppå, som jeg også svikter på  

Jeg tror det vil gjøre det lettere å begynne i det små for deg. Et eksempel er å lage en stor middag og så fryse ned (så sant du har den muligheten) , slik at du slipper å tenke så mye på akkurat middag når du kommer hjem.  Ikke tenk stort akkurat nå, sett deg noen ørsmå mål dag for dag, og når jeg sier ørsmå så mener jeg virkelig ørsmå (og konkret, et lite konkret mål). Litt av den kaosfølelsen kan reduseres ved å tviholde på noen få rutiner som er helt konkrete, det blir noe å holde fast i på en måte. Trekk pusten, ta en varm dusj, og pust. Det er pyton men det skal bli bedre.

[umakenverdt]

16 minutter siden, XbellaX skrev:

Det er vel kanskje et tegn på at kravene og forventningene dine er litt for høye akkurat nå? 

 

Jeg tror det vil gjøre det lettere å begynne i det små for deg. Et eksempel er å lage en stor middag og så fryse ned (så sant du har den muligheten) , slik at du slipper å tenke så mye på akkurat middag når du kommer hjem.  Ikke tenk stort akkurat nå, sett deg noen ørsmå mål dag for dag, og når jeg sier ørsmå så mener jeg virkelig ørsmå (og konkret, et lite konkret mål). Litt av den kaosfølelsen kan reduseres ved å tviholde på noen få rutiner som er helt konkrete, det blir noe å holde fast i på en måte. Trekk pusten, ta en varm dusj, og pust. Det er pyton men det skal bli bedre.

Men hvor lavt kan jeg sette kravene til meg selv da, uten at jeg fraviker mitt ansvar..?

Jeg skal tviholde på noen rutiner, det virker fornuftig, selv om det er vanskelig å ikke bli skuffet hvis målene er så små. Det er litt slitsomt at "normale ting" som å ta en dusj blir et ork, men det er godt når jeg får gjort det likevel. Men dette skal gå på et vis, det er vanlig å være sliten til tider

[XbellaX]

Et øyeblikk siden, umakenverdt skrev:

Men hvor lavt kan jeg sette kravene til meg selv da, uten at jeg fraviker mitt ansvar..?

Jeg skal tviholde på noen rutiner, det virker fornuftig, selv om det er vanskelig å ikke bli skuffet hvis målene er så små. Det er litt slitsomt at "normale ting" som å ta en dusj blir et ork, men det er godt når jeg får gjort det likevel. Men dette skal gå på et vis, det er vanlig å være sliten til tider

Så lavt at de er oppnåelige for deg akkurat nå, akkurat der du er mentalt, samtidig som du må strekke deg litt. Å lage en varm middag i morgen f.eks kan være et helt konkret mål, eller noe annet, velg noe du ønsker å få til. 

Er du tilbake på medisinene for fullt, hvor lenge var du uten?

[umakenverdt]

3 minutter siden, XbellaX skrev:

Så lavt at de er oppnåelige for deg akkurat nå, akkurat der du er mentalt, samtidig som du må strekke deg litt. Å lage en varm middag i morgen f.eks kan være et helt konkret mål, eller noe annet, velg noe du ønsker å få til. 

Er du tilbake på medisinene for fullt, hvor lenge var du uten?

Ja, det kan være et konkret mål. Men det er vel helt umulig å vite når målene er oppnåelige og når de ikke er det, når det er helt vanlige ting. Og hvor mange skal jeg sette når de er så lave?

Ja, begynte å ta medisiner for fullt igjen, var helt uten i ca. en uke. Så burde kanskje ikke ha noe å si, kanskje det ikke har noen innvirkning. Jeg vet ikke lenger jeg.

[XbellaX]

8 minutter siden, umakenverdt skrev:

Ja, det kan være et konkret mål. Men det er vel helt umulig å vite når målene er oppnåelige og når de ikke er det, når det er helt vanlige ting. Og hvor mange skal jeg sette når de er så lave?

Ja, begynte å ta medisiner for fullt igjen, var helt uten i ca. en uke. Så burde kanskje ikke ha noe å si, kanskje det ikke har noen innvirkning. Jeg vet ikke lenger jeg.

Du beskriver at det å ta en dusj er et ork, da skal målene gjenspeile det. Ikke heng deg opp i at målene er lavere enn de ville vært om du hadde det bedre. Å lage en varm middag i morgen kan være et mål. Jeg synes du skal begynne med 3 små mål per dag, ikke mer og ikke mindre. Poenget er ikke å ha grandiose mål eller sikte høyt men tvinge seg selv rolig tilbake i faste rutiner som kan hjelpe deg gjennom kaoset som nå overmanner deg. Lørdag tar du en evaluering for å se om det var for mye eller for lite for deg. 

[umakenverdt]

11 minutter siden, XbellaX skrev:

Du beskriver at det å ta en dusj er et ork, da skal målene gjenspeile det. Ikke heng deg opp i at målene er lavere enn de ville vært om du hadde det bedre. Å lage en varm middag i morgen kan være et mål. Jeg synes du skal begynne med 3 små mål per dag, ikke mer og ikke mindre. Poenget er ikke å ha grandiose mål eller sikte høyt men tvinge seg selv rolig tilbake i faste rutiner som kan hjelpe deg gjennom kaoset som nå overmanner deg. Lørdag tar du en evaluering for å se om det var for mye eller for lite for deg. 

Ok, det kan jeg gjøre. Jeg har aldri grandiose mål, men det høres fornuftig ut å tvinge seg rolig tilbake i faste rutiner. Slik jeg gjør det nå fungerer i alle fall ikke.  Men det er jo vanlig å være sliten og bekymret også uten å klappe sammen. 

Takk

[XbellaX]

Et øyeblikk siden, umakenverdt skrev:

Ok, det kan jeg gjøre. Jeg har aldri grandiose mål, men det høres fornuftig ut å tvinge seg rolig tilbake i faste rutiner. Slik jeg gjør det nå fungerer i alle fall ikke.  Men det er jo vanlig å være sliten og bekymret også uten å klappe sammen. 

Takk

Ta godt vare på deg selv. Håper du får en litt roligere natt :-)