Hvis du fikk muligheten

[Nicklusheletida]

3 timer siden, Plight of the Common Man skrev:

Hvis du fikk muligheten, ville du sluttet å jobbe, med 33% mindre penger?

Nei, det hadde jeg ikke hatt råd til. Kanskje det hadde gått, men det hadde ikke vært rom for noe som helst. Ikke ferie, ikke en helgetur, ingen sosial omgang med venner osv. Et slik liv ønsker jeg ikke.

Jeg kunne ha mulighet å ta et fri et helt år med full lønn, men isteden valgte jeg å jobbe og hadde ikke dobbel inntekt men mer enn 150 % inntekt. Jeg ville heller øke sparekontoen enn å ha fri. Glad for det nå :-)

Endret 24. februar 2016 av Nicklusheletida

[laban]

Et øyeblikk siden, Plight of the Common Man skrev:

Skal si... jeg har jobbet 40 dager. På frikort...

Det blir 46 år hvis jeg regner med årene med sommer- og deltidsjobber, før jeg var ferdig med utdannelsen. Men de teller ikke i de 40 man må ha i pensjonsammenheng.

[AnonymBruker]

Ja dersom resterende "lønn" var nok til at jeg kunne ha råd til alt og litt til

Anonymkode: 32b84...2e5

[Plight of the Common Man]

1 minute ago, laban said:

Det blir 46 år hvis jeg regner med årene med sommer- og deltidsjobber, før jeg var ferdig med utdannelsen. Men de teller ikke i de 40 man må ha i pensjonsammenheng.

Hva tenker du om meg i lys av dette?

[laban]

Et øyeblikk siden, Plight of the Common Man skrev:

Hva tenker du om meg i lys av dette?

Omtrent ingenting - jeg aner ikke hvem av de faste (men med varierende nick) du er, heller ikke noe om hvordan livet ditt er og hvorfor. Jeg støtter den norske velferdsmodellen, det er ikke min oppgave å detaljstyre den på personnivå.

[Plight of the Common Man]

9 minutes ago, laban said:

Omtrent ingenting - jeg aner ikke hvem av de faste (men med varierende nick) du er, heller ikke noe om hvordan livet ditt er og hvorfor. Jeg støtter den norske velferdsmodellen, det er ikke min oppgave å detaljstyre den på personnivå.

Hm... men hvorfor begynte du å snakke om 40 års jobbing da? Altså er ikke ut etter noen "offentlig uttalelse" fra din side, bare lurer på hva som fikk deg til å snakke om 40 år. Dette er ikke en partilederdebatt.

[morsan]

1 time siden, Gargamel skrev:

Det er vel grenser for hvor lenge det er gøy å drive med hobbyer alene på dagtid, tenker jeg. Jeg synes jobben er spennende, men uansett kan det være forskjell på hva jeg har lyst til og hva som er bra for meg på sikt.

Å ha fri hele tiden (for arbeidsføre, som denne tråden handler om) må enten bli veldig kjedelig etterhvert og/eller veldig dyrt. 

Hadde jeg fått mye MER betalt og også hadde venner/kjæreste uten jobb også så ville jeg vurdert det.  

[Plight of the Common Man]

2 minutes ago, morsan said:

Hadde jeg fått mye MER betalt og også hadde venner/kjæreste uten jobb også så ville jeg vurdert det.  

 

Bra det ikke hadde vært tilfelle, det skal jo tross alt lønne seg å jobbe... som de sier.

[tonie]

Nei, jeg er ikke skapt for å gå hjemme. Jeg blir rastløs, irritabel og depressiv av det, og så liker jeg å jobbe. Jeg jobber med det som interesserer meg aller mest, og det har mye å si. Når jobben for det meste er lystbetont går alt så mye greiere, men jeg har selvsagt også dager jeg føler meg tom og helst vil bli under dyna. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg hadde svart hvis jeg satt fast i en jobb jeg hatet og ikke hadde mulighet til å få en som passet meg bedre, men jeg tror innerst inne jeg hadde valgt å ha det fælt med 33% mer å leve for.

[laban]

Et øyeblikk siden, Plight of the Common Man skrev:

Hm... men hvorfor begynte du å snakke om 40 års jobbing da? Altså er ikke ut etter noen "offentlig uttalelse" fra din side, bare lurer på hva som fikk deg til å snakke om 40 år. Dette er ikke en partilederdebatt.

Jeg svarte på spørsmålet om å slutte å jobbe mot redusert lønn. Jeg skal gjøre akkurat det, men ikke før jeg har jobbet i 40 år. Før det synes jeg reduksjonen er for stor.

Svaret hadde med min situasjon å gjøre, ikke din (som jeg ikke kjenner).

[Plight of the Common Man]

1 minute ago, tonie said:

Nei, jeg er ikke skapt for å gå hjemme. Jeg blir rastløs, irritabel og depressiv av det, og så liker jeg å jobbe. Jeg jobber med det som interesserer meg aller mest, og det har mye å si. Når jobben for det meste er lystbetont går alt så mye greiere, men jeg har selvsagt også dager jeg føler meg tom og helst vil bli under dyna. Jeg er ikke helt sikker på hva jeg hadde svart hvis jeg satt fast i en jobb jeg hatet og ikke hadde mulighet til å få en som passet meg bedre, men jeg tror innerst inne jeg hadde valgt å ha det fælt med 33% mer å leve for.

Nei, det blir 50%. Hvis man først går ned 33%, og så skal opp til samme, så må man øke med 50%... kanskje vi skal bytte jobb/ikke-jobb, siden jeg er smartere enn deg?

[Plight of the Common Man]

1 minute ago, laban said:

Svaret hadde med min situasjon å gjøre, ikke din (som jeg ikke kjenner).

Kanskje folk ikke kjenner meg igjen da? Det hadde jo vært fint.

[tonie]

4 minutes ago, Plight of the Common Man said:

Nei, det blir 50%. Hvis man først går ned 33%, og så skal opp til samme, så må man øke med 50%... kanskje vi skal bytte jobb/ikke-jobb, siden jeg er smartere enn deg?

Næh, jeg er hyggeligere og morsommere, så det er greit som det er:)

[Plight of the Common Man]

Just now, tonie said:

Næh, jeg er hyggeligere og morsommere, så det er greit som det er:)

Det skal noe til!

[ISW]

Den 24. februar 2016 at 23.38, Plight of the Common Man skrev:

Don't you worry, don't you worry, child. See, heaven's got a plan for you!

------------>

ISW har til og med verre musikksmak enn stjernestøv... Her går det i metal eller BCHHH (batshit crazy hipster hip hop)

 

Gjør vel egentlig ikke det. Men det er et bra sitat, selv om jeg er drittlei den sangen.

Men at jeg objektivt har ræva musikksmak er helt korrekt  

[Madelenemie]

Den 2/24/2016 at 20.18, Plight of the Common Man skrev:

Hvis du fikk muligheten, ville du sluttet å jobbe, med 33% mindre penger?

Hei!

Jeg ville gjort det om jeg ikke hadde organiseringsvansker.

Fordi jeg har organiseringsvansker greier jeg ikke bruke tiden jeg har optimalt, derfor ville jeg ikke gjort det.

Vi har venner, de gikk ned noe i stilling, realiserte egne prosjekter, lever av dem, og til slutt sluttet de helt, fordi prosjektene ble fulltidsengasjement, men med mer frihet. Jeg beundrer så flinke mennesker:-)

Men får jeg hjelp med organiseringsvanskene, så er jeg ikke i tvil om at jeg vil jobbe mindre for andre og mer med egne prosjekter.

I alt dette er aspektet moral veldig tilstedet, man vil bidra til at hjulene i samfunnet går rundt så godt man kan, så finner man en måte å bidra på som man greier, og jeg utnytter tid dårlig og må forholde meg til mitt eget surr, sløvhet, latskap, begrensning, lediggang, egoisme, selvopptatthet m.m Og gjøre det beste ut av det. Så jeg egner meg som flertallet best til 100% stilling.  Men man har jo mye tid igjen etter en knapp 37,5 timers uke, bare der kan man realissere egne prosjekter om man ikke har organiseringsvansker og andre handikap.

 

[Kayia]

Ja det kunne jeg godt tenkt meg, men ikke for mer enn et år eller to. Jeg ville flyttet utenlands om jeg fikk en slik sjanse  

[Onion]

Tror det er mer vanlig for de som har sosialt liv og nettverk å jobbe / forsørge seg selv enn de som ikke har det. Så kan en jo lure på hvor ofte dette går på "høna eller egget" konseptet. Noen med et estimat?

[Lillemus]

Nei, som arbeidsfør og frisk hadde jeg følt meg som en snylter om jeg skulle gått hjemme og fått betalt for det. Hadde jeg vært syk hadde saken vært en annen, men da hadde det jo ikke vært så lystbetont heller. Det hadde vært deilig de to første ukene tenker jeg, så hadde det blitt kjedelig.

Men jeg kunne tenkt meg å jobbe redusert 3-4 dagers uke, det kunne jeg.  

[frosken]

Jeg ønsker meg alltid litt mer fri når det er fint skiføre - men det er jo ikke akkurat så mange uker i året det er tilfellet;-)