Ekspertsvar NHD/andre: BP2 med komorbid ADD/ADHD?

[Janus30]

Den 28.2.2016 at 9.36, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Ja, for din del er det disse diagnosene som er aktuelle.

Jeg er ganske liberal på å la "tvilstilfeller" prøve ut SS. Men jeg bruker en periode på 3-4 mnd, helst med firkantevaluering (pasienten selv, partner/familiemedlem, lærer/arbeidsleder og legen).

Da har psykiateren bestemt seg for at jeg ikke skal utredes for ADD da han er av den oppfatning at alle problemene kan tilskrives BP2. Mine ønsker kunne ikke påvirke beslutningen. 

Så da sitter jeg her med alle problemene som er beskrevet i åpningsinnlegget. Problemer det er vedtatt at jeg skal ha. Jeg er lettere indignert nå. Dette var noe jeg virkelig ønsket å finne ut av og kanskje få hjelp for. 

Hva mener du jeg bør gjøre, NHD? Skal jeg bare la det fare og innfinne meg med at dette er problemer jeg dessverre må leve med, eller finne en psykiater som er villig til å utrede meg?

[Madelenemie]

Den 2/24/2016 at 11.08, Janus30 skrev:

Jeg er fra før diagnostisert med BP2. Jeg har lange gode perioder uten symptomer (opptil 1,.5-2 år) om omgivelsene legges til rette. Problemer med konsentrasjon, oppmerksomhet, organisering, planlegging og gjennomføring, fremdrift, indre motivasjon, prosesseringshastighet og psykomotorisk tempo, arbeidsminne, lett sint osv er imidlertid til stede hele tiden i en slik grad at det fører til problemer.

Jeg sklei ganske enkelt gjennom grunnskolen på det jeg antar er normalt gode kognitive evner, og jeg husker ikke konkrete problemer med konsentrasjon, oppmerksomhet eller impulsivitet. Matematikk ble imidlertid vanskeligere og vanskeligere etter hvert som årene gikk. Jeg husker at jeg også hadde problemer med å forholde meg til sekvensielt arbeid, bearbeiding av større mengder informasjon og var lite fleksibel i innlæring av nytt stoff og i arbeidsstil. Jeg kom meg også gjennom videregående skole og høyere utdanning uten de helt store utfordringene. Jeg var dog veldig rigid i innlæringen og repetisjonen av stoffet også her. Måten jeg lærte noe på, f. eks til eksamen, var å lese den samme teksten et svært høyt antall ganger, men da satt det til gjengjeld godt. Å jobbe jevnt med et fag i form av å lese hver dag var en umulighet, og jeg var nok en skippertaksstudent som satte alle kluter i sving de siste 5-6 ukene før eksamen.

Det jeg merker svært godt er at plagene har blitt markert verre etter hvert som det stilles høyere krav til funksjoner som typisk ADHD/ADD rammer, og jeg ikke klarer å kompensere for det på noen annen måte lenger. Jeg har en krevende jobb hvor evnen til mental anstrengelse er normen hver dag hele året. Det forekommer relativt ofte hele dager hvor jeg kan gå hjem etter 8 timer uten å ha gjort noe som helst, med det resultat at jeg må jobbe som en galeislave for å ta det igjen. Jeg klarer svært sjeldent å arbeide med noe mentalt krevende i mer enn 10 minutter av gangen, spesielt hvis jeg opplever det som kjedelig. Da kan jeg gjerne sitte uvirksom i 20 minutter før jeg makter å starte igjen. Jeg kan også lett miste tellingen i det jeg utfører, og i regneoppgaver må jeg ofte starte på nytt mange ganger.

Jeg har lært meg at jeg må jobbe seint for å få typiske pirkeoppgaver riktig. Det står ikke på evnene. I tillegg strever jeg med kronisk underskudd på indre motivasjon. Jeg bare klarer ikke å mobilere motivasjon nok til å komme i gang med ting som krever vedvarende oppmerksomhet, konsentrasjon og mental anstrengelse. Det å komme i gang med noe kan ta timevis. Jeg er derfor i praksis nødt til å ha korte tidsfrister hengende over meg for å prestere. Artig nok kaller Russell Barkley ADHD (sikkert på spøk) for MDD - Motivation deficit disorder.

Å følge med i samtaler som krever reell tenkning er også vanskelig. Jeg har ingen problemer med å være påkoblet i samtaler hvor innholdet ikke er krevende, men i jobb hvor innholdet ofte er komplekst, faglig og omfattende kan jeg koble helt ut og bli sittende med tanker som overhodet ikke angår tema (middag, noe artig, en vits, whatever). Jeg faller rett og slett ut. Når det forventes svar av meg er det ikke sikkert jeg har registert nok av innholdet i det som har blitt fortalt meg at jeg komme med noe særlig svar. Dette er flaut og funksjonsnedsettende.

Jeg kunne skrevet side opp og side ned om disse plagene. Poenget er uansett at jeg opplever dette som reelle utfordringer, og de skaper problemer for meg i det daglige. Jeg vet at et av kriteriene for å få diagnosen ADHD/ADD er at symptomene må ha oppstått før fylte 12 år, og at de ikke kan forklares bedre med en annen diagnose (BP2 i dette tilfellet).

Jeg har imidlertid lest en del av publikasjonene til Thomas Brown om ADD. Jeg har forstått det slik at han regnes som en av de aller beste i verden på ADD. Han mener denne "aldersgrensen" er tullete og fører til underdiagnostisering. Kort oppsummert begrunner han dette med at plagene naturlig nok ikke vil vises om man ikke har vært utsatt for vedvarende krav som går direkte på de funksjoner som ADD rammer. Slikt sett kan symptomdebut være i voksen alder når man får sin første jobb og alle strategier man har overlevd på ikke lenger holder. For meg gir dette mening. Man skal ikke drive med selvdiagnostisering, men gjennomgangene hans av hvordan symptomene kan vise seg i dagliglivet er som å lese om seg selv. Denne treffer spesielt godt: http://www.drthomasebrown.com/pdfs/Executive_Functions_by_Thomas_Brown.pdf

Vil en psykiater si blankt nei til at dette kan dreie seg om ADD som følge av 7/12-års grensen? Eller evner man å ha et så pragmatisk syn på dette at man tar meningene til f. eks denne Thomas Brown i betraktning i en eventuell utredning?

Takk for svar.

Hei!

Jeg er helt sikker på at du ikke blir skuffet, men tatt på alvor av feks dr E. Anker i Oslo området, han er pragmatiker, meget kunnskapsrik ang add og adhd, og respektert for sin gode kunnskap på området av fagfolk, og også engasjement for mennesker med disse typer vansker.

Han kan også mye om andre tilstander, ikke minst er han interessert til å ta til seg ny lærdom, jeg ga han en doktorgradavhandling han ble glad for, og imponert ble jeg også da han hadde lest den.

For min/vår del er det snakk om komorbiditet med autisme, så ikke noe de fleste kan noe om, men dette satte han seg inn i.

Han ser menneskene, erfarer jeg, vil møte behovene, tenker selv, tørr stille spørsmål ved etablerte sannheter, er vel på mange måter mer på fremskritt/finne ut av,  enn mange forskere som sitter fast i sin egen tanke, teori, fordom, eller hva det tidvis er som gjør at mennesker sitter bom  fast, bare sånn, helt av seg selv.

Krysser fingre for deg, jeg tror ikke du trenger ha det sånn.

 

 

 

[Janus30]

1 time siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Jeg er helt sikker på at du ikke blir skuffet, men tatt på alvor av feks dr E. Anker i Oslo området, han er pragmatiker, meget kunnskapsrik ang add og adhd, og respektert for sin gode kunnskap på området av fagfolk, og også engasjement for mennesker med disse typer vansker.

Han kan også mye om andre tilstander, ikke minst er han interessert til å ta til seg ny lærdom, jeg ga han en doktorgradavhandling han ble glad for, og imponert ble jeg også da han hadde lest den.

For min/vår del er det snakk om komorbiditet med autisme, så ikke noe de fleste kan noe om, men dette satte han seg inn i.

Han ser menneskene, erfarer jeg, vil møte behovene, tenker selv, tørr stille spørsmål ved etablerte sannheter, er vel på mange måter mer på fremskritt/finne ut av,  enn mange forskere som sitter fast i sin egen tanke, teori, fordom, eller hva det tidvis er som gjør at mennesker sitter bom  fast, bare sånn, helt av seg selv.

Krysser fingre for deg, jeg tror ikke du trenger ha det sånn.

 

 

 

Takk for svar. Det er vanskelig å innfinne seg med at jeg må ha det slik. Dr. Anker har jeg faktisk tenkt på og blitt anbefalt av andre i lignende situasjon.

[Madelenemie]

11 minutter siden, Janus30 skrev:

Takk for svar. Det er vanskelig å innfinne seg med at jeg må ha det slik. Dr. Anker har jeg faktisk tenkt på og blitt anbefalt av andre i lignende situasjon.

Han er kjempeflink.

Ja det koster litt, men får man så god og effektiv og velkvallifisert hjelp, tror jeg det er verdt det.

Ikke minst er han forståelsesfull og effektiv, det både forenkler og gjør ting mer ok.

Fordi han er privat er han langt mer fri på en måte, hans kone er like dyktig innenfor feltet, men barnepsykiater, ansatt innenfor bup:-(,  dessverre for oss, for der ønsker man seg ikke noen....ble vi fortalt, vi forsøkte, men bra for de som trekker "vinnerloddet" og får en som henne på bup, 

Vi sjangser ikke så vi går videre privat, også for barna.

Håper du bestiller en time, for min datter var dette den avgørende forskjellen i hennes unge liv, på å greie vgs eller ikke, og hun står nå med glans, og det kan vi ikke takke bup for, men kun dr Anker.

Det var heller ikke for henne, jeg leste litt av dine vansker med å prestere når kravene økte markant fra barne og ungdomsskole, og at du greide deg, for henne ble  utfordringene tidvis for krevende på en spesiell vgs linje, da var det som om hun ikke greide kompensere for konsentrasjonsvanskene, nettopp av typen add, lenger.

Hun har ikke som meg adhd, er ikke hyper i krppen, men Dr E. Anker sa at det er ingen vesentlig forskjell å være hyper i kroppen eller hyper inni hodet...det ingen hadde sett, så han fort, og hun har fått et annet liv, men gode muligheter for å mestre sin utdanning, og svar på sitt indre stress, delvis og godt kamuflert for oss som ser hennes "rolige" ytre.

Skriv gjerne når ting endrer seg, og om du velger bestille time til Anker, har bare godt å si om han.

 

 

[Janus30]

2 timer siden, Madelenemie skrev:

Han er kjempeflink.

Ja det koster litt, men får man så god og effektiv og velkvallifisert hjelp, tror jeg det er verdt det.

Ikke minst er han forståelsesfull og effektiv, det både forenkler og gjør ting mer ok.

Fordi han er privat er han langt mer fri på en måte, hans kone er like dyktig innenfor feltet, men barnepsykiater, ansatt innenfor bup:-(,  dessverre for oss, for der ønsker man seg ikke noen....ble vi fortalt, vi forsøkte, men bra for de som trekker "vinnerloddet" og får en som henne på bup, 

Vi sjangser ikke så vi går videre privat, også for barna.

Håper du bestiller en time, for min datter var dette den avgørende forskjellen i hennes unge liv, på å greie vgs eller ikke, og hun står nå med glans, og det kan vi ikke takke bup for, men kun dr Anker.

Det var heller ikke for henne, jeg leste litt av dine vansker med å prestere når kravene økte markant fra barne og ungdomsskole, og at du greide deg, for henne ble  utfordringene tidvis for krevende på en spesiell vgs linje, da var det som om hun ikke greide kompensere for konsentrasjonsvanskene, nettopp av typen add, lenger.

Hun har ikke som meg adhd, er ikke hyper i krppen, men Dr E. Anker sa at det er ingen vesentlig forskjell å være hyper i kroppen eller hyper inni hodet...det ingen hadde sett, så han fort, og hun har fått et annet liv, men gode muligheter for å mestre sin utdanning, og svar på sitt indre stress, delvis og godt kamuflert for oss som ser hennes "rolige" ytre.

Skriv gjerne når ting endrer seg, og om du velger bestille time til Anker, har bare godt å si om han.

 

 

Det er fryktelig tungt å svelge at man ikke opplever å få den hjelpen man trenger av et system man selv bidrar til økonomisk over skatteseddelen. Det burde være unødvendig å gå privat. 

Jeg mener likevel det er verdt pengene. Jeg får time raskt og når det passer meg, den ypperste kvalitet og en utredning som ikke trekker ut i tid. Jeg er villig til å betale for det. 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du kan be fastlegen søke deg til en "second opinion" et annet sted i det offentlige. Unntatt for ø.hjelp er det "Fritt sykehusvalg".

[Dame333]

Den 24.2.2016 at 11.08, Janus30 skrev:

Jeg er fra før diagnostisert med BP2. Jeg har lange gode perioder uten symptomer (opptil 1,.5-2 år) om omgivelsene legges til rette. Problemer med konsentrasjon, oppmerksomhet, organisering, planlegging og gjennomføring, fremdrift, indre motivasjon, prosesseringshastighet og psykomotorisk tempo, arbeidsminne, lett sint osv er imidlertid til stede hele tiden i en slik grad at det fører til problemer.

Jeg sklei ganske enkelt gjennom grunnskolen på det jeg antar er normalt gode kognitive evner, og jeg husker ikke konkrete problemer med konsentrasjon, oppmerksomhet eller impulsivitet. Matematikk ble imidlertid vanskeligere og vanskeligere etter hvert som årene gikk. Jeg husker at jeg også hadde problemer med å forholde meg til sekvensielt arbeid, bearbeiding av større mengder informasjon og var lite fleksibel i innlæring av nytt stoff og i arbeidsstil. Jeg kom meg også gjennom videregående skole og høyere utdanning uten de helt store utfordringene. Jeg var dog veldig rigid i innlæringen og repetisjonen av stoffet også her. Måten jeg lærte noe på, f. eks til eksamen, var å lese den samme teksten et svært høyt antall ganger, men da satt det til gjengjeld godt. Å jobbe jevnt med et fag i form av å lese hver dag var en umulighet, og jeg var nok en skippertaksstudent som satte alle kluter i sving de siste 5-6 ukene før eksamen.

Det jeg merker svært godt er at plagene har blitt markert verre etter hvert som det stilles høyere krav til funksjoner som typisk ADHD/ADD rammer, og jeg ikke klarer å kompensere for det på noen annen måte lenger. Jeg har en krevende jobb hvor evnen til mental anstrengelse er normen hver dag hele året. Det forekommer relativt ofte hele dager hvor jeg kan gå hjem etter 8 timer uten å ha gjort noe som helst, med det resultat at jeg må jobbe som en galeislave for å ta det igjen. Jeg klarer svært sjeldent å arbeide med noe mentalt krevende i mer enn 10 minutter av gangen, spesielt hvis jeg opplever det som kjedelig. Da kan jeg gjerne sitte uvirksom i 20 minutter før jeg makter å starte igjen. Jeg kan også lett miste tellingen i det jeg utfører, og i regneoppgaver må jeg ofte starte på nytt mange ganger.

Jeg har lært meg at jeg må jobbe seint for å få typiske pirkeoppgaver riktig. Det står ikke på evnene. I tillegg strever jeg med kronisk underskudd på indre motivasjon. Jeg bare klarer ikke å mobilere motivasjon nok til å komme i gang med ting som krever vedvarende oppmerksomhet, konsentrasjon og mental anstrengelse. Det å komme i gang med noe kan ta timevis. Jeg er derfor i praksis nødt til å ha korte tidsfrister hengende over meg for å prestere. Artig nok kaller Russell Barkley ADHD (sikkert på spøk) for MDD - Motivation deficit disorder.

Å følge med i samtaler som krever reell tenkning er også vanskelig. Jeg har ingen problemer med å være påkoblet i samtaler hvor innholdet ikke er krevende, men i jobb hvor innholdet ofte er komplekst, faglig og omfattende kan jeg koble helt ut og bli sittende med tanker som overhodet ikke angår tema (middag, noe artig, en vits, whatever). Jeg faller rett og slett ut. Når det forventes svar av meg er det ikke sikkert jeg har registert nok av innholdet i det som har blitt fortalt meg at jeg komme med noe særlig svar. Dette er flaut og funksjonsnedsettende.

Jeg kunne skrevet side opp og side ned om disse plagene. Poenget er uansett at jeg opplever dette som reelle utfordringer, og de skaper problemer for meg i det daglige. Jeg vet at et av kriteriene for å få diagnosen ADHD/ADD er at symptomene må ha oppstått før fylte 12 år, og at de ikke kan forklares bedre med en annen diagnose (BP2 i dette tilfellet).

Jeg har imidlertid lest en del av publikasjonene til Thomas Brown om ADD. Jeg har forstått det slik at han regnes som en av de aller beste i verden på ADD. Han mener denne "aldersgrensen" er tullete og fører til underdiagnostisering. Kort oppsummert begrunner han dette med at plagene naturlig nok ikke vil vises om man ikke har vært utsatt for vedvarende krav som går direkte på de funksjoner som ADD rammer. Slikt sett kan symptomdebut være i voksen alder når man får sin første jobb og alle strategier man har overlevd på ikke lenger holder. For meg gir dette mening. Man skal ikke drive med selvdiagnostisering, men gjennomgangene hans av hvordan symptomene kan vise seg i dagliglivet er som å lese om seg selv. Denne treffer spesielt godt: http://www.drthomasebrown.com/pdfs/Executive_Functions_by_Thomas_Brown.pdf

Vil en psykiater si blankt nei til at dette kan dreie seg om ADD som følge av 7/12-års grensen? Eller evner man å ha et så pragmatisk syn på dette at man tar meningene til f. eks denne Thomas Brown i betraktning i en eventuell utredning?

Takk for svar.

 

Du ser ut for å være ganske opplyst i forhold til både adhd/add og BP så vet ikke om denne denne: http://innsikt.org/index.asp?id=32152 kan være til hjelp. Selv har jeg mest kunnskap om adhd/add og heller lite i forhold til BP, men det ser jo ut til at disse diagnose har endel likhetstrekk. Jeg er enig med deg i at symptomer på adhd/add ikke nødvendigvis er noe man blir bevisst på før i voksen alder. Symptomene kan godt se ut til å forverre seg i voksenlivet når omverdenen ser ut til å stille større krav til deg. I tillegg kan man godt klare å gjennomføre høyere utdanninger selv med ADD. Det er mange med denne diagnosen som har høy utdannelse. Selv har jeg gått høyskole og oppnådde gode karakterer, men hadde nærmest sammenbrudd før hver eksamen. Så snart eksamen var over gikk det helt greit, men tiden før hver eksamen var et sant mareritt! 

Trykte forøvrig på linken du viser til og leste. Veldig interessant lesning, så takker for den  Har alltid lurt på dette med søvn og følelsen av å være "narkoleptisk" i enkelte situasjoner.... den føler jeg på kroppen daglig!

[Janus30]

10 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Du kan be fastlegen søke deg til en "second opinion" et annet sted i det offentlige. Unntatt for ø.hjelp er det "Fritt sykehusvalg".

Jeg har vel egentlig ikke fått en "first opinion". Har ikke tatt noen tester eller spørreskjemaer. Mener du at tilstanden er verdt å undersøke basert på det jeg har skrevet?

[Janus30]

1 time siden, Dame333 skrev:

 

Du ser ut for å være ganske opplyst i forhold til både adhd/add og BP så vet ikke om denne denne: http://innsikt.org/index.asp?id=32152 kan være til hjelp. Selv har jeg mest kunnskap om adhd/add og heller lite i forhold til BP, men det ser jo ut til at disse diagnose har endel likhetstrekk. Jeg er enig med deg i at symptomer på adhd/add ikke nødvendigvis er noe man blir bevisst på før i voksen alder. Symptomene kan godt se ut til å forverre seg i voksenlivet når omverdenen ser ut til å stille større krav til deg. I tillegg kan man godt klare å gjennomføre høyere utdanninger selv med ADD. Det er mange med denne diagnosen som har høy utdannelse. Selv har jeg gått høyskole og oppnådde gode karakterer, men hadde nærmest sammenbrudd før hver eksamen. Så snart eksamen var over gikk det helt greit, men tiden før hver eksamen var et sant mareritt! 

Trykte forøvrig på linken du viser til og leste. Veldig interessant lesning, så takker for den  Har alltid lurt på dette med søvn og følelsen av å være "narkoleptisk" i enkelte situasjoner.... den føler jeg på kroppen daglig!

Ut i fra hva jeg har lest så er kombinasjonen BP og ADHD forholdsvis vanlig. Jeg har inntrykk av at diagnosekriteriene er utdaterte i forhold til forskningen på tilstanden. Thomas Brown mener f. eks at denne aldersgrensen for symptomdebut er uvitenskapelig og fører til at mange voksne må gå med plager de kunne ha sluppet. Brown har masse interessante publikasjoner det er verdt å lese. 

Jeg anbefaler denne: http://www.drthomasebrown.com/booksbydrbrown/the-unfocused-mind/ 

Veldig lettlest og man får hele veien forklart hvordan symptomene kan vises. 

[Dame333]

23 minutter siden, Janus30 skrev:

Ut i fra hva jeg har lest så er kombinasjonen BP og ADHD forholdsvis vanlig. Jeg har inntrykk av at diagnosekriteriene er utdaterte i forhold til forskningen på tilstanden. Thomas Brown mener f. eks at denne aldersgrensen for symptomdebut er uvitenskapelig og fører til at mange voksne må gå med plager de kunne ha sluppet. Brown har masse interessante publikasjoner det er verdt å lese. 

Jeg anbefaler denne: http://www.drthomasebrown.com/booksbydrbrown/the-unfocused-mind/ 

Veldig lettlest og man får hele veien forklart hvordan symptomene kan vises. 

Mener jeg også har lest det en plass, men husker ikke hvor. Selv har jeg hørt mye av det Russell Barclay forteller om ADHD, og syns at mye av det han sier gir mening. Jeg har ikke lest eller hørt så mye av Thomas Brown, men kommer nok til å lete litt etter ting fra han fremover. Det er en interessant tema, jeg leste meg mye opp på det da min datter fikk diagnosen svært seint. Hun har utviklet flere tilleggslidelser, og jeg mener dette skyldes manglende oppfølging og tilpassing i skolen. Altså ingen oppfølging overhode. Jeg var på forhånd klar over at jeg mest sannsynlig hadde hatt noe av det samme selv i yngre år, men trodde ikke man diagnotiserte godt voksne.

Så når jeg hadde fått tenkt litt på det, bestemte jeg meg for å la meg teste. Jeg tok en nevropsykologisk undersøkelse privat da voksenpsykiatrisk poliklinikk virket svært avvisende i forhold til å skulle teste meg.

Nevropsyologen konkluderte med at jeg burde henvises til psykiatrisk poliklinikk for utprøving med medikamentell behandling for ADD.

Ting tar tid selv med en diagnose, har endelig fått time...men ikke før om et halvt år. Jeg må nå velge å stole på at psykiatrisk poliklinikk klarer å svelge at de kanskje burde ha testet meg i første omgang...og lar meg prøve ut medisin. Jeg føler meg veldig trygg på at diagnosen ADD stemmer på meg, og ønsker å prøve ut om medisin kan fungere. Eller jeg må reise temmelig langt for å ta denne biten også privat. Jeg vurderer det sterkt!

Jeg har nok klart meg mye bedre enn hva min datter har klart seg, og har ingen spesielle tilleggsdiagnoser så vidt jeg kan forstå. Plaget med kronisk stressfølelse, men har skjønt at dette ikke er så uvanlig for voksne med diagnosen ADD. Har lest at gode ressurser i forhold til det kognitive kan bidra til at man ikke blir diagnotisert før i voksen alder. Min nevropsykologiske undersøkelse viser en profil med høyt intellektuelt nivå både når det gjelder språklige og ikke-verbale aktiviteter.

En slik profil kan bidra til å dekke over symptomer på adhd/add, og føre til sein diagnotisering etter hva jeg har forstått.

Du skal ikke se bort fra at noe lignende kan være tilfelle for deg også, du virker å være veldig oppegående for meg i alle fall

 

 

[AnonymBruker]

1 time siden, Janus30 skrev:

Jeg har vel egentlig ikke fått en "first opinion". Har ikke tatt noen tester eller spørreskjemaer. Mener du at tilstanden er verdt å undersøke basert på det jeg har skrevet?

Det er vel derfor han skriver du kan be fastlegen søke deg til en secound opinion, fordi han mener tilstanden er verdt å undersøke ?

Anonymkode: da03c...ffa

[Janus30]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel derfor han skriver du kan be fastlegen søke deg til en secound opinion, fordi han mener tilstanden er verdt å undersøke ?

Anonymkode: da03c...ffa

Joa. Fastlegen er ikke tilbake før i august. It's not only only..

[Janus30]

20 minutter siden, Dame333 skrev:

Mener jeg også har lest det en plass, men husker ikke hvor. Selv har jeg hørt mye av det Russell Barclay forteller om ADHD, og syns at mye av det han sier gir mening. Jeg har ikke lest eller hørt så mye av Thomas Brown, men kommer nok til å lete litt etter ting fra han fremover. Det er en interessant tema, jeg leste meg mye opp på det da min datter fikk diagnosen svært seint. Hun har utviklet flere tilleggslidelser, og jeg mener dette skyldes manglende oppfølging og tilpassing i skolen. Altså ingen oppfølging overhode. Jeg var på forhånd klar over at jeg mest sannsynlig hadde hatt noe av det samme selv i yngre år, men trodde ikke man diagnotiserte godt voksne.

Så når jeg hadde fått tenkt litt på det, bestemte jeg meg for å la meg teste. Jeg tok en nevropsykologisk undersøkelse privat da voksenpsykiatrisk poliklinikk virket svært avvisende i forhold til å skulle teste meg.

Nevropsyologen konkluderte med at jeg burde henvises til psykiatrisk poliklinikk for utprøving med medikamentell behandling for ADD.

Ting tar tid selv med en diagnose, har endelig fått time...men ikke før om et halvt år. Jeg må nå velge å stole på at psykiatrisk poliklinikk klarer å svelge at de kanskje burde ha testet meg i første omgang...og lar meg prøve ut medisin. Jeg føler meg veldig trygg på at diagnosen ADD stemmer på meg, og ønsker å prøve ut om medisin kan fungere. Eller jeg må reise temmelig langt for å ta denne biten også privat. Jeg vurderer det sterkt!

Jeg har nok klart meg mye bedre enn hva min datter har klart seg, og har ingen spesielle tilleggsdiagnoser så vidt jeg kan forstå. Plaget med kronisk stressfølelse, men har skjønt at dette ikke er så uvanlig for voksne med diagnosen ADD. Har lest at gode ressurser i forhold til det kognitive kan bidra til at man ikke blir diagnotisert før i voksen alder. Min nevropsykologiske undersøkelse viser en profil med høyt intellektuelt nivå både når det gjelder språklige og ikke-verbale aktiviteter.

En slik profil kan bidra til å dekke over symptomer på adhd/add, og føre til sein diagnotisering etter hva jeg har forstått.

Du skal ikke se bort fra at noe lignende kan være tilfelle for deg også, du virker å være veldig oppegående for meg i alle fall

 

 

Barkley er helt sjef. Går vel for å være blant verdens aller ypperste på feltet. Jeg har hatt mye glede av diverse foredrag tilgjengelig på YouTube. På http://www.drthomasebrown.com/ finner du også mye interessant. Han er en anerkjent figur i ADHD-feltet: "He is an Assistant Clinical Professor of Psychiatry at the Yale University School of Medicine and is Associate Director of the Yale Clinic for Attention and Related Disorders."

Jeg er også kronisk småstresset og i tillegg utålmodig av natur. Ingenting kan vente, men jeg utsetter likevel en hel haug med ting jeg burde ha gjort unna med én gang. 

I og med at jeg selv utfører nevropsykologiske tester og evnetester (WISC/WAIS) så er det begrenset hvilke som kan utføres på meg, men det regner jeg med at en lege klarer å bedømme. Jeg tror jeg kommer til å benytte meg av den private legen som anbefales i denne tråden. Kort ventetid er meget tiltalende for meg.

[Madelenemie]

5 timer siden, Dame333 skrev:

 

Du ser ut for å være ganske opplyst i forhold til både adhd/add og BP så vet ikke om denne denne: http://innsikt.org/index.asp?id=32152 kan være til hjelp. Selv har jeg mest kunnskap om adhd/add og heller lite i forhold til BP, men det ser jo ut til at disse diagnose har endel likhetstrekk. Jeg er enig med deg i at symptomer på adhd/add ikke nødvendigvis er noe man blir bevisst på før i voksen alder. Symptomene kan godt se ut til å forverre seg i voksenlivet når omverdenen ser ut til å stille større krav til deg. I tillegg kan man godt klare å gjennomføre høyere utdanninger selv med ADD. Det er mange med denne diagnosen som har høy utdannelse. Selv har jeg gått høyskole og oppnådde gode karakterer, men hadde nærmest sammenbrudd før hver eksamen. Så snart eksamen var over gikk det helt greit, men tiden før hver eksamen var et sant mareritt! 

Trykte forøvrig på linken du viser til og leste. Veldig interessant lesning, så takker for den  Har alltid lurt på dette med søvn og følelsen av å være "narkoleptisk" i enkelte situasjoner.... den føler jeg på kroppen daglig!

Hei!

Når du kommer inn på dette med at voksenlivet byr på store problemer/større utfordringer for mange med adhd/add, så har jo dette å gjøre med eksekutive funksjonsvansker.

Jeg snakket med en psykiater på sykehuset, kanskje to å siden jeg hadde samtalen, og jeg husker hun fortalte hvor oppgitt hun var over at noen ganger måtte hun sette diagnoser som adhd eller autisme, fordi mennesker har så store problemer med voksenlivet som følge av eksekutive funksjonsvansker. Psykiateren hadde i møter, i brev, med informasjonsmateriell, prøvd å forklare for NAV, at de pasientene hun erfarte hadde de desidert største problemene/utfordringene med å takle kompleksiteten voksenlivet består av, var nettopp de med eksekutive funksjonsvansker. Hun sa videre at de pasientene som greide seg, hadde gjerne familie som støttet, ordnet opp og bidro på andre måter, mens de som ikke hadde denne hjelpen videre inn i voksenlivet strevde enormt.  Også selv om de hadde fullført utdanning, og det med godt resultat.

Så eksekutive funksjonsvansker er i seg selv en reell vanske og underkjent vanske.

Håper for din del du også får hjelp som janus30.

 

[Janus30]

22 minutter siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Når du kommer inn på dette med at voksenlivet byr på store problemer/større utfordringer for mange med adhd/add, så har jo dette å gjøre med eksekutive funksjonsvansker.

Jeg snakket med en psykiater på sykehuset, kanskje to å siden jeg hadde samtalen, og jeg husker hun fortalte hvor oppgitt hun var over at noen ganger måtte hun sette diagnoser som adhd eller autisme, fordi mennesker har så store problemer med voksenlivet som følge av eksekutive funksjonsvansker. Psykiateren hadde i møter, i brev, med informasjonsmateriell, prøvd å forklare for NAV, at de pasientene hun erfarte hadde de desidert største problemene/utfordringene med å takle kompleksiteten voksenlivet består av, var nettopp de med eksekutive funksjonsvansker. Hun sa videre at de pasientene som greide seg, hadde gjerne familie som støttet, ordnet opp og bidro på andre måter, mens de som ikke hadde denne hjelpen videre inn i voksenlivet strevde enormt.  Også selv om de hadde fullført utdanning, og det med godt resultat.

Så eksekutive funksjonsvansker er i seg selv en reell vanske og underkjent vanske.

Håper for din del du også får hjelp som janus30.

 

Det er utvilsomt de eksekutive vanskene som ødelegger mest for meg i det daglige.

[Dame333]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er vel derfor han skriver du kan be fastlegen søke deg til en secound opinion, fordi han mener tilstanden er verdt å undersøke ?

Anonymkode: da03c...ffa

 

1 time siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Når du kommer inn på dette med at voksenlivet byr på store problemer/større utfordringer for mange med adhd/add, så har jo dette å gjøre med eksekutive funksjonsvansker.

Jeg snakket med en psykiater på sykehuset, kanskje to å siden jeg hadde samtalen, og jeg husker hun fortalte hvor oppgitt hun var over at noen ganger måtte hun sette diagnoser som adhd eller autisme, fordi mennesker har så store problemer med voksenlivet som følge av eksekutive funksjonsvansker. Psykiateren hadde i møter, i brev, med informasjonsmateriell, prøvd å forklare for NAV, at de pasientene hun erfarte hadde de desidert største problemene/utfordringene med å takle kompleksiteten voksenlivet består av, var nettopp de med eksekutive funksjonsvansker. Hun sa videre at de pasientene som greide seg, hadde gjerne familie som støttet, ordnet opp og bidro på andre måter, mens de som ikke hadde denne hjelpen videre inn i voksenlivet strevde enormt.  Også selv om de hadde fullført utdanning, og det med godt resultat.

Så eksekutive funksjonsvansker er i seg selv en reell vanske og underkjent vanske.

Håper for din del du også får hjelp som janus30.

 

Personer med ADHD/ADD har gjerne et utføringsproblemer ved at de ofte gjør noe annet enn det de hadde tenkt å gjøre. Dette har med de eksekutive funksjoner i hjernen å gjøre som inkluderer arbeidsminne, evne til planlegging, hemming av atferd, det å komme i gang med aktiviteter og det å være fleksibel for endringer. Tror nok at problemer med arbeidsminne osv kan skyldes mange diagnoser. Dette er en av de tingene jeg har forstått Psykiatrisk poliklinikk tar rede på før en eventuell utprøving av medisiner. De utelukker at de vanskene man har ikke kan skyldes andre tilstander eller diagnoser. Hos meg er det nærliggende å tro at det skyldes ADD, noe også den nevropsykologiske undersøkelsen konkluderer med. Adhd/add er genetisk og arv spiller en stor rolle, siden flere i min slekt har samme diagnose er det svært nærliggende å tro at nevropsykologen har helt rett i sin konklusjon.

Testen min sier blant annet at:  Jeg scoret høyt på språklige og intellektuelle ferdigheter.... og ferdigheter i regning. Men jeg gjør det heller dårlig i forhold til mentalt tempo, delt oppmerksomhet, oppgaver som setter krav til hurtig bearbeiding av informasjon gjennom synet. Jeg har lav prosseseringshastighet og mentalt tempo. Jeg har dårlig innlæring og hukommelse av sekvensiell språklig informasjon og dårlig tallhukommelse.

Var rett og slett et sjokk for meg når jeg fikk beskjed om å huske en kort fortalt historie, jeg husket nesten ingenting....følte jeg, og da hadde jeg bare en ting å konsentrere meg om. Nesten så jeg lurer på hvordan jeg har klart meg såpass som jeg har! Nå var nok hodet mitt fullt fra før....etter all testingen, men likevel...  

 

 

[Dame333]

4 timer siden, Janus30 skrev:

Barkley er helt sjef. Går vel for å være blant verdens aller ypperste på feltet. Jeg har hatt mye glede av diverse foredrag tilgjengelig på YouTube. På http://www.drthomasebrown.com/ finner du også mye interessant. Han er en anerkjent figur i ADHD-feltet: "He is an Assistant Clinical Professor of Psychiatry at the Yale University School of Medicine and is Associate Director of the Yale Clinic for Attention and Related Disorders."

Jeg er også kronisk småstresset og i tillegg utålmodig av natur. Ingenting kan vente, men jeg utsetter likevel en hel haug med ting jeg burde ha gjort unna med én gang. 

I og med at jeg selv utfører nevropsykologiske tester og evnetester (WISC/WAIS) så er det begrenset hvilke som kan utføres på meg, men det regner jeg med at en lege klarer å bedømme. Jeg tror jeg kommer til å benytte meg av den private legen som anbefales i denne tråden. Kort ventetid er meget tiltalende for meg.

Så det er vanskelig å få riktige svar når man kjenner testene veldig godt fra før, er det slik å forstå? Jeg har en misstanke om at jeg bor langt unna private leger/psykologer som har godkjennelse for utskrivning av de medisinene det her er snakk om. Jeg vurderer det, men det er noe med at man må være borte fra jobb hele dager, kanskje til og med flere dager. Det liker jeg ikke!

Er helt enig med deg i at Barklay er sjef! Ikke bare dyktig, men utrolig flink til å forklare seg på en enkel og forståelig måte. 

Jeg trudde jeg skulle få en eller annen lei reaksjon i forhold til det å få en "diagnose", men vet du...jeg ble bare veldig lettet!  Jeg er jo fortsatt den samme som jeg har vært hele livet, ingenting endrer seg av en diagnose.....bortsett fra at nå kan jeg tilrettelegge på en måte gjør at ting blir enklere, og muligens vil medisin hjelpe også. Det gjenstår å se.

Ønsker deg lykke til, og håper du får de svarene du trenger

 

[Underbar]

Janus30, kan jeg få lov å spørre deg om hvordan det går i ft ADD-utredning? Er selv diagnosert med BP2, men mistenker ADD også. 

[Janus30]

12 timer siden, Underbar skrev:

Janus30, kan jeg få lov å spørre deg om hvordan det går i ft ADD-utredning? Er selv diagnosert med BP2, men mistenker ADD også. 

Legen jeg kom i kontakt med mente ADD var en mulig forklaring på mine problemer. Jeg fikk prøve både Ritalin og Attentin uten merkbar effekt. Så der er jeg.

[AnonymBruker]

Interessant tråd. Jeg har også noe som kan tyde på ADD som brøt ut i voksen alder, men som NHD skriver, tror jeg det er "bare" at hjernen har blitt litt herpa av depresjoner osv. 

Anonymkode: 218c2...681