Dødsfall i eks-svigerfamilien

[morsan]

Mitt barns farmor er død. Det føles litt rart å være en en person helt på siden av dette når min sønn opplever en såpass skjellsettende hendelse i livet. Og trist og rart for meg også. Uansett hvordan det nå var og ble så var hun jo en del av min familie i nesten et kvart århundre. Jeg gruer meg for begravelsen, men kommer selvsagt til å gå - for min sønns skyld. Hvis noen har tanker eller erfaringer rundt dette temaet er jeg glad for å høre det. :-) 

[laban]

Kondolerer.  Jeg har vært i flere begravelser der det har vært innslag av både tidligere og nåværende familie og nærstående.  Så jeg tror ikke det er uvanlig eller unaturlig i vår tid.  Men jeg vet ikke noe om hvordan det har vært taklet i minnesamvær etterpå.

Du var såpass nær avdøde - og er fortsatt via sønnen - at det er helt naturlig at du synes det er selvsagt å stille opp.  Jeg forstår også godt at det føles litt merkelig, det er jo ikke lenge siden dere ble skilt sammenliknet med hvor lenge hun var svigermoren din.

Håper dette ikke fører til noe ekstra stress mellom deg og eksen.  Det blir jo en balanse mellom sorg / følelser og praktiske ting man bare må gjennom.  Man får trening i sånt når man blir godt voksen

 

[morsan]

29 minutter siden, laban skrev:

Kondolerer.  Jeg har vært i flere begravelser der det har vært innslag av både tidligere og nåværende familie og nærstående.  Så jeg tror ikke det er uvanlig eller unaturlig i vår tid.  Men jeg vet ikke noe om hvordan det har vært taklet i minnesamvær etterpå.

Du var såpass nær avdøde - og er fortsatt via sønnen - at det er helt naturlig at du synes det er selvsagt å stille opp.  Jeg forstår også godt at det føles litt merkelig, det er jo ikke lenge siden dere ble skilt sammenliknet med hvor lenge hun var svigermoren din.

Håper dette ikke fører til noe ekstra stress mellom deg og eksen.  Det blir jo en balanse mellom sorg / følelser og praktiske ting man bare må gjennom.  Man får trening i sånt når man blir godt voksen

 

Takk! Ja, minnesamvær kommer jeg nok neppe til å delta på. Jeg har jo ikke hilst på eksens dame før heller, så det blir nok i overkant på én dag om jeg skulle være med på noe slikt.  Jeg får evt ta kontakt med det andre eks-svigerbarnet i familien. Kanskje vi kan slå følge til kirken. 

[Gjest Xtra]

1 time siden, morsan skrev:

Mitt barns farmor er død. Det føles litt rart å være en en person helt på siden av dette når min sønn opplever en såpass skjellsettende hendelse i livet. Og trist og rart for meg også. Uansett hvordan det nå var og ble så var hun jo en del av min familie i nesten et kvart århundre. Jeg gruer meg for begravelsen, men kommer selvsagt til å gå - for min sønns skyld. Hvis noen har tanker eller erfaringer rundt dette temaet er jeg glad for å høre det. :-) 

Skjønner det er vanskelig, men fint du vil gå, i hvertfall.

 

Jeg var nylig i en begravelse til en bekjents forelder, der det var to ekser tillegg til nåværende ektefelle. Ene hadde felles barn med min bekjent, andre ikke. H*n som ikke hadde felles barn med den bekjente hadde vært sammen med vedkommende i nesten 20 år, og var der nok først og fremst på grunn av sitt forhold til avdøde. Eksen med felles barn var også på sammenkomsten etterpå. Men det hører vel med til historien at det hadde vært en fredelig skilsmisse uten andre parter etc.

[morsan]

1 time siden, Xtra skrev:

Skjønner det er vanskelig, men fint du vil gå, i hvertfall.

 

Jeg var nylig i en begravelse til en bekjents forelder, der det var to ekser tillegg til nåværende ektefelle. Ene hadde felles barn med min bekjent, andre ikke. H*n som ikke hadde felles barn med den bekjente hadde vært sammen med vedkommende i nesten 20 år, og var der nok først og fremst på grunn av sitt forhold til avdøde. Eksen med felles barn var også på sammenkomsten etterpå. Men det hører vel med til historien at det hadde vært en fredelig skilsmisse uten andre parter etc.

Ja, det er jo så mange ulike forhold som spiller inn! Takk for svar  

[mariaflyfly]

1 time siden, morsan skrev:

Takk! Ja, minnesamvær kommer jeg nok neppe til å delta på. Jeg har jo ikke hilst på eksens dame før heller, så det blir nok i overkant på én dag om jeg skulle være med på noe slikt.  Jeg får evt ta kontakt med det andre eks-svigerbarnet i familien. Kanskje vi kan slå følge til kirken. 

Smart plan. 

Du fikk fram noen tanker i meg om dette. Jeg, i mitt tilfelle, tror jammen ikke jeg hadde gått / kommer til å gå når den tid kommer. 

Håper sønnen din har det ok.

Klem.

[frosken]

3 timer siden, morsan skrev:

Mitt barns farmor er død. Det føles litt rart å være en en person helt på siden av dette når min sønn opplever en såpass skjellsettende hendelse i livet. Og trist og rart for meg også. Uansett hvordan det nå var og ble så var hun jo en del av min familie i nesten et kvart århundre. Jeg gruer meg for begravelsen, men kommer selvsagt til å gå - for min sønns skyld. Hvis noen har tanker eller erfaringer rundt dette temaet er jeg glad for å høre det. :-) 

Kondolerer.

Jeg synes det er bra - og en selvfølge - at du går i begravelsen. Mest av hensyn til din sønn, men kanskje også fordi jeg synes at akkurat dødsfall er et tidspunkt hvor man overkommer sine konflikter og fokuserer på det som er viktigst.  Mange av oss går jo i begravelser til mennesker som står oss adskillig mindre nært enn en eks-svigermor gjennom mange år. Det ville være merkelig om eks-svigermødre i de fleste tilfeller ikke skulle fortjene såpass respekt;-)

Høres ut som en god plan å gå sammen med det andre eks-svigerbarnet. Og siden sønnen din er såpass gammel, så er det jo også helt ukomplisert å droppe minnesamværet etterpå; du kan jo snakke med ham på forhånd om akkurat det.

Håper det blir en ok dag:-)

 

[morsan]

1 time siden, mariaflyfly skrev:

Smart plan. 

Du fikk fram noen tanker i meg om dette. Jeg, i mitt tilfelle, tror jammen ikke jeg hadde gått / kommer til å gå når den tid kommer. 

Håper sønnen din har det ok.

Klem.

Det er ikke enkelt, men jeg tenker at v begravelse så vil de nærmeste ha gått inn i kirka på forhånd, mens jeg kan komme senere og sitte lenger bak. Og så får jeg ta det som det faller seg mht kondolanser utenfor kirka. Det er jo maks ta noen litt i hånda her og der og så forsvinne stille ut..? Og ettersom det er vinter og man har kåpe på skrinlegger jeg planene om ny kjole der jeg ser smashing boobalicious ut i!  

[morsan]

1 time siden, frosken skrev:

Kondolerer.

Jeg synes det er bra - og en selvfølge - at du går i begravelsen. Mest av hensyn til din sønn, men kanskje også fordi jeg synes at akkurat dødsfall er et tidspunkt hvor man overkommer sine konflikter og fokuserer på det som er viktigst.  Mange av oss går jo i begravelser til mennesker som står oss adskillig mindre nært enn en eks-svigermor gjennom mange år. Det ville være merkelig om eks-svigermødre i de fleste tilfeller ikke skulle fortjene såpass respekt;-)

Høres ut som en god plan å gå sammen med det andre eks-svigerbarnet. Og siden sønnen din er såpass gammel, så er det jo også helt ukomplisert å droppe minnesamværet etterpå; du kan jo snakke med ham på forhånd om akkurat det.

Håper det blir en ok dag:-)

 

Takk! Kloke ord.  

[frosken]

18 minutter siden, morsan skrev:

Det er ikke enkelt, men jeg tenker at v begravelse så vil de nærmeste ha gått inn i kirka på forhånd, mens jeg kan komme senere og sitte lenger bak. Og så får jeg ta det som det faller seg mht kondolanser utenfor kirka. Det er jo maks ta noen litt i hånda her og der og så forsvinne stille ut..? Og ettersom det er vinter og man har kåpe på skrinlegger jeg planene om ny kjole der jeg ser smashing boobalicious ut i!  

Er sønnen din hos faren sin på forhånd? Det vil vel bli enklest for ham om han er det slik at han finner sin plass i kirken sammen med faren.

Endret 28. februar 2016 av frosken

[morsan]

1 time siden, frosken skrev:

 

 

(Sitat ble feil her) 

 

Detaljene er ikke avklart ennå, men vil legge opp til at gutten allerede er der med far og de andre på den sida av familien. 

[frosken]

2 minutter siden, morsan skrev:

(Sitat ble feil her) 

 

Detaljene er ikke avklart ennå, men vil legge opp til at gutten allerede er der med far og de andre på den sida av familien. 

Begravelser kan være ganske sterke opplevelser, både for den ene og den andre. Jeg husker at jeg ble helt forvirret over hvor mye folk gråt i min fars begravelse; en del av hans kollegaer strigråt.

[tonie]

Jeg tror det er veldig bra at du går dit, for sønnen deres selvfølgelig, men kanskje også for eks-svigerfamilien. Du har jo vært en av dem i veldig mange år, så at du er der "selv om" kan(bør) bli oppfattet som en fin gest av mange. Hvis noen blir støtt av det er de bra vanskelige, evt irrasjonelle av sorg. 

Jeg har ikke erfaring med begravelser i eks-svigerfamilie, men jeg har erfaring med å tidlig i tenårene miste en forelder, og med foreldrefamilier som hatet hverandre og lot som den andre ikke eksisterte. Det er en veldig ensom, stille og forbudt sorg det tar evigheter å jobbe seg gjennom. Ingen foreldre bør utsette barna for det, uansett hva som ligger bak. 

[Nicklusheletida]

10 timer siden, morsan skrev:

Mitt barns farmor er død. Det føles litt rart å være en en person helt på siden av dette når min sønn opplever en såpass skjellsettende hendelse i livet. Og trist og rart for meg også. Uansett hvordan det nå var og ble så var hun jo en del av min familie i nesten et kvart århundre. Jeg gruer meg for begravelsen, men kommer selvsagt til å gå - for min sønns skyld. Hvis noen har tanker eller erfaringer rundt dette temaet er jeg glad for å høre det. :-) 

Det er fint at du vil gå selvsagt :-) Jeg kommer ikke til å gå når den tid kommer. Vi hadde et helt greit forhold en gang, men i ettertid har det vært så mye plapring, falsket og løgner at det føler jeg ikke for. Jeg personlig vil ikke savne henne, men det blir trist for ungene selvfølgelig. De har sin far din kan gå med. Jeg har ikke snakket med henne siden 2012.

Min metode for å komme videre har vært å legge det gamle livet mitt fullstendig bak meg ( bortsett fra den nødvendige kontakten med faren )og satse på det nye livet. Jeg har ny svigermor og ny svigerinne.

[morsan]

2 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Det er fint at du vil gå selvsagt :-) Jeg kommer ikke til å gå når den tid kommer. Vi hadde et helt greit forhold en gang, men i ettertid har det vært så mye plapring, falsket og løgner at det føler jeg ikke for. Jeg personlig vil ikke savne henne, men det blir trist for ungene selvfølgelig. De har sin far din kan gå med. Jeg har ikke snakket med henne siden 2012.

Min metode for å komme videre har vært å legge det gamle livet mitt fullstendig bak meg ( bortsett fra den nødvendige kontakten med faren )og satse på det nye livet. Jeg har ny svigermor og ny svigerinne.

Ja, jeg skjønner veldig godt tenkemåten! Jeg går mest for min sønn, nest mest for enkemannen - som jeg alltid har hatt et godt forhold til. Jeg har forøvrig lagt det gamle livet bak meg og med unntak for min tidl svigerfar har jeg ikke savnet noen i den familien. Det blir nok rart å gå på noe der jeg for få år siden ville ha hatt "rollen" som sørgende svigerdatter. Jeg vil tro det både er fjernt og absurd og også vemodig. Ikke vemodig fordi jeg er lei meg for at ekteskapet tok slutt, men fordi jeg til slutt måtte sette endelig strek for de drømmene jeg tross alt en gang hadde for det. Å gi slipp på mannen var lett, å gi slipp på ideen om det livslange, gode ekteskapet var verre. Det var nok derfor det tok så lang tid også. 

Endret 28. februar 2016 av morsan

[Nicklusheletida]

9 minutter siden, morsan skrev:

Ja, jeg skjønner veldig godt tenkemåten! Jeg går mest for min sønn, nest mest for enkemannen - som jeg alltid har hatt et godt forhold til. Jeg har forøvrig lagt det gamle livet bak meg og med unntak for min tidl svigerfar har jeg ikke savnet noen i den familien. Det blir nok rart å gå på noe der jeg for få år siden ville ha hatt "rollen" som sørgende svigerdatter. Jeg vil tro det både er fjernt og absurd og også vemodig. Ikke vemodig fordi jeg er lei meg for at ekteskapet tok slutt, men fordi jeg til slutt måtte sette endelig strek for de drømmene jeg tross alt en gang hadde for det. Å gi slipp på mannen var lett, å gi slipp på ideen om det livslange, gode ekteskapet var verre. Det var nok derfor det tok så lang tid også. 

Jeg skjønner godt din tenkemåte også og jeg mener det er slik det bør være. Du gjør det helt riktige I mitt tilfelle vil jeg likevel ikke orke å gjøre det jeg burde ha gjort.

Jeg føler  bare avsky og da kan jeg ikke sitte i kirka og late som om jeg sørger. Ikke for ungenes skyld en gang. Jeg svelger så mange kameler ellers, men den blir for stor å svelge.