Råd i forhold til å lage ny samværsavtale - far har slått - barna ønsker ikke samvær med far...

[AnonymBruker]

Jeg og min eksmann har to barn sammen, de er 14 og 12 år. De har vi hatt 50/50, inntil januar i år.

Nylig kom det nemlig frem, at far har slått minsten jevnlig når han har blitt sint, og ellers kjeftet og smelt nesten daglig. Etter dette har ikke minsten noe ønske om å ha noe samvær med far. Barnevernet er nå innblandet i saken.  Eldste fikk velge, og ble to uker til hos far. Men for 2,5 uker siden valgte også eldste å bli værende hos meg.

Jeg føler det ikke forsvarlig å sende noen av barna til far, slik som det er nå. Far tar ikke ansvar, og mener han ikke har gjort noe som helst galt. Dette har han også sagt til barnevernet. Men barna ønsker heller ikke å ha samvær med han, så lenge han ikke tar ansvar for det som har skjedd. Mine kriterier for at far skal få ha samvær uten at noen andre voksne er der, er at han ser hva han har gjort galt, og får ordentlig hjelp for dette. Jeg tenker at når han har fått hjelp, og klarer å takle barna på en mye bedre måte, kan vi snakke om samvær annenhver helg og høytider og ferier. For i utgangspunktet, ønsker jeg jo at de skal ha faren sin, men da under riktige omstendigheter.

Jeg har rådført meg med barnevernet, og jeg har de i ryggen. Jeg føler sterkt at det beste for barna, er at de får bo fast hos meg. Det er viktig at de har det trygt og godt. Og det er min jobb å beskytte dem.

I morgen skal vi til mekling på familievernkontoret, for å prøve å få til en ny samværsavtale.

I den forbindelse, skulle jeg så gjerne hatt noen råd til hvordan en samværsavtale bør se ut, slik som det er nå. Hva bør jeg ha med?

Jeg håper virkelig at noen kan gi meg noen gode råd, så jeg har litt mer å ta med meg på møtet i morgen.

På forhånd tusen hjertelig takk <3

Med vennlig hilsen
Mamma

Anonymkode: 10933...9b2

[Lillemus]

Det hadde ikke vært aktuelt for meg å tvinge to unger som ikke vil ha samvær med sin far. De har blitt skremte over hans oppførsel, han har slått gjentatte ganger og har vist at han har et ustyrlig temperament. Unger fortjener å vokse opp under bedre kår enn det. Og det at far ikke skjønner at det han har gjort er galt bidrar definitivt ikke til å styrke hans rolle som en egnet omsorgsperson. Jeg hadde nok gått imot alt samvær.

[AnonymBruker]

3 timer siden, Lillemus skrev:

Det hadde ikke vært aktuelt for meg å tvinge to unger som ikke vil ha samvær med sin far. De har blitt skremte over hans oppførsel, han har slått gjentatte ganger og har vist at han har et ustyrlig temperament. Unger fortjener å vokse opp under bedre kår enn det. Og det at far ikke skjønner at det han har gjort er galt bidrar definitivt ikke til å styrke hans rolle som en egnet omsorgsperson. Jeg hadde nok gått imot alt samvær.

Nei, jeg kommer aldri til å tvinge barna mine til samvær med far om de ikke vil. Men i og med at vi har en gammel samværsavtale på at vi har dem 50/50, så trenger vi en ny i forhold til at det nå, i første omgang, blir null samvær med far. Så får vi ser om han eventuelt skjønner alvoret etterhvert, og får skikk på seg selv. Pr i dag har vi hvert vårt barn i hver vår adresse, og jeg har ikke søkt om barnebidrag tidligere fordi far mente bestemt at det skulle vi ikke gjøre. Innser jo nå at det var veldig dumt. Men jeg ønsket å beholde et godt samarbeid. Men nå som dette har kommet frem, så driter jeg i samarbeidet, for å si det rett ut. Nå må ungene få det godt, stabilt og trygt rundt seg. Og da må jeg også ha papirene i orden. 

Anonymkode: 10933...9b2

[Mrs D]

4 timer siden, Lillemus skrev:

Det hadde ikke vært aktuelt for meg å tvinge to unger som ikke vil ha samvær med sin far. De har blitt skremte over hans oppførsel, han har slått gjentatte ganger og har vist at han har et ustyrlig temperament. Unger fortjener å vokse opp under bedre kår enn det. Og det at far ikke skjønner at det han har gjort er galt bidrar definitivt ikke til å styrke hans rolle som en egnet omsorgsperson. Jeg hadde nok gått imot alt samvær.

Enig. I tillegg er det vel sånn at de er i en alder der de selv har krav på å bli hørt angående hvor de ønsker å bo.

[AnonymBruker]

Jeg synes det høres ut som du har en god plan. Lykke til i morgen! 

Anonymkode: 5adcc...7fc

[AnonymBruker]

Hei igjen :-)  Har vært på meklingsmøte i dag, og det var obligatorisk oppmøte. Men den som ikke dukket opp, jo, det var far det... Hmmm... Hva nå liksom? Lurer på hva han er redd for jeg... Ting kommer jo til å skje selv om han ikke samarbeider, det vil bare ta litt lenger tid... Haff.... blir helt oppgitt over denne figuren jeg... Ikke mye til mann, synes jeg....

Anonymkode: 10933...9b2

[AnonymBruker]

Hei

Hadde jeg vært deg hadde jeg kjempet for og ha barnene selv uten noe samvær med far, om det er slik at faren ikke har kontroll og slår barna.

 

Har selv vokst opp i et hjem med psykisk og fysisk vold, og jeg har store problemer med og tilgi moren min for og ikke ha stoppet samværet tidligere.Jeg kan garantere deg at det kan gi utrolig mange plager for den som vokser opp under sanne forhold i etter tid. 

Det kan være problematisk og vanskelig få igjennom det at barna ikke skal besøke faren,  men det er helt klart verdt og kjempe for om faren er sann som du beskriver.

Anonymkode: a2424...966

[AnonymBruker]

Den 12.3.2016 at 17.55, AnonymBruker skrev:

Hei

Hadde jeg vært deg hadde jeg kjempet for og ha barnene selv uten noe samvær med far, om det er slik at faren ikke har kontroll og slår barna.

 

Har selv vokst opp i et hjem med psykisk og fysisk vold, og jeg har store problemer med og tilgi moren min for og ikke ha stoppet samværet tidligere.Jeg kan garantere deg at det kan gi utrolig mange plager for den som vokser opp under sanne forhold i etter tid. 

Det kan være problematisk og vanskelig få igjennom det at barna ikke skal besøke faren,  men det er helt klart verdt og kjempe for om faren er sann som du beskriver.

Anonymkode: a2424...966

Ja... jeg er enig med deg. Far har gjort forskjellige ting etter at dette med volden og den psykiske "terroren" har kommet frem, som skyver ungene mer og mer fra seg. Ingen av barna ønsker å være med faren sin. Minsten ønsker verken å se eller snakke med ham lenger. Og jeg tror nok ikke egentlig at far klarer å endre seg så veldig mye. Han har tidligere fått en god del sjanser på å bedre seg i forhold til å ta seg av barna. Men det sklir alltid tilbake på en eller annen måte. Jeg ser at han egentlig har gitt helt opp nå. Han kjemper ikke engang for barna sine. Noe jeg synes er utrolig trist. Så nei, jeg ønsker ikke at barna mine skal vokse opp med en far som ikke klarer å ta seg ordentlig av dem lenger. Bare den tiden de bare har vært hos meg, ser jeg særlig forskjell på minsten, som har det klart mye bedre nå. Og jeg tror eldste også har det bedre, selv om det er trist at far gir blaffen. Jeg kommer til å kjempe med nebb og klør for at barna mine skal ha det så bra som over hode mulig. Om det så betyr at de ikke kommer til å ha samvær med far. Samt at minsten skal få god hjelp til å bearbeide det som har skjedd, så h*n ikke får så store problemer med dette senere i livet. Dette er veldig tungt for oss alle... Men jeg må jo bare tro på at det blir bedre etterhvert. Jeg og barna klarer oss nok fint. Vi har iallefall min familie og gode venner som står ved oss, noe jeg er utrolig takknemlig og glad for <3

Anonymkode: 10933...9b2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja... jeg er enig med deg. Far har gjort forskjellige ting etter at dette med volden og den psykiske "terroren" har kommet frem, som skyver ungene mer og mer fra seg. Ingen av barna ønsker å være med faren sin. Minsten ønsker verken å se eller snakke med ham lenger. Og jeg tror nok ikke egentlig at far klarer å endre seg så veldig mye. Han har tidligere fått en god del sjanser på å bedre seg i forhold til å ta seg av barna. Men det sklir alltid tilbake på en eller annen måte. Jeg ser at han egentlig har gitt helt opp nå. Han kjemper ikke engang for barna sine. Noe jeg synes er utrolig trist. Så nei, jeg ønsker ikke at barna mine skal vokse opp med en far som ikke klarer å ta seg ordentlig av dem lenger. Bare den tiden de bare har vært hos meg, ser jeg særlig forskjell på minsten, som har det klart mye bedre nå. Og jeg tror eldste også har det bedre, selv om det er trist at far gir blaffen. Jeg kommer til å kjempe med nebb og klør for at barna mine skal ha det så bra som over hode mulig. Om det så betyr at de ikke kommer til å ha samvær med far. Samt at minsten skal få god hjelp til å bearbeide det som har skjedd, så h*n ikke får så store problemer med dette senere i livet. Dette er veldig tungt for oss alle... Men jeg må jo bare tro på at det blir bedre etterhvert. Jeg og barna klarer oss nok fint. Vi har iallefall min familie og gode venner som står ved oss, noe jeg er utrolig takknemlig og glad for <3

Anonymkode: 10933...9b2

Håper bare dere for den hjelpen dere trenger.

Masse lykke til <3

Anonymkode: a2424...966

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Håper bare dere for den hjelpen dere trenger.

Masse lykke til <3

Anonymkode: a2424...966

Tusen takk :-)  Vi er jo under barnevernet nå, og har kontakt med familievernkontoret også, så jeg håper og tror at det finnes god hjelp og få :-) <3

Anonymkode: 10933...9b2