ødelagt

[AnonymBruker]

Jeg har strevd hardt for å få til en spesiell dag for menneske jeg elsker,

Jeg tror mye av det ble ødelagt i kveld, pga av trollskapen.

for barnas skyld har jeg jobbet hardt i kveld likevel, for å gjøre dem glade og fornøyde,

Så jeg har lagd mat, med følelsen av å bære på bly, jeg har bakt kake med sorg, men heldigvis ble kaken fin.

Jeg orket bare akkurat nå for noen minutter siden prøve kjolen, jeg er så sliten, som om alle kreftene er borte, det føles som om jeg er en tåre inni meg, men tårer får ikke til ting, og jeg kan ta meg sammen, derfor sier min familie også at jeg er kald.

Jeg orker faktisk ikke mer høre om hvor kald, ond og forferdelig jeg er, derfor tror jeg det er best om vi går hver våre veier.

Men kreftene er ikke borte, selv om ting blir annerledes, og mange ikke kommer, av min familie, fordi jeg aksepterer ikke trollskap!, så må vi gjøre det beste ut av det, det blir ikke så proft som jeg hadde planlagt, da sentrale personer som sa stygge ting til meg er luket bort,

Da jeg sa til min datter at jeg ikke trodde jeg greide mer å ha kontakt med min familie, sa hun forunderlig og støttende og stødig,

Bra.

Men det var trollskapen mot henne som fikk meg til å si i fra, og det tålte de ikke.

Men ingen banner og troller og bryter ned et barn, eller mitt barn, jeg kan nok personlig tåle mer fordi jeg er voksen, men barn skal ikke få tildelt skyld av ustabile voksne.

Hvordan greier jeg holde talen min, like sterk og stødig som den var, når mange ikke er der, eller kommer men sitter som de sa fulle av forrakt for det jeg gjør?

Jeg skal fullføre alt, fordi jeg elsker min kjære, men jeg ser det blir vanskelig å få det til helt som planlagt, og djevelskapen dems har jeg fått nok av, jeg leser ikke min mors sms. Hun var stygg i munnen mot meg for aller siste gang!

 

Anonymkode: 38da4...f73

[Nicklusheletida]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har strevd hardt for å få til en spesiell dag for menneske jeg elsker,

Jeg tror mye av det ble ødelagt i kveld, pga av trollskapen.

for barnas skyld har jeg jobbet hardt i kveld likevel, for å gjøre dem glade og fornøyde,

Så jeg har lagd mat, med følelsen av å bære på bly, jeg har bakt kake med sorg, men heldigvis ble kaken fin.

Jeg orket bare akkurat nå for noen minutter siden prøve kjolen, jeg er så sliten, som om alle kreftene er borte, det føles som om jeg er en tåre inni meg, men tårer får ikke til ting, og jeg kan ta meg sammen, derfor sier min familie også at jeg er kald.

Jeg orker faktisk ikke mer høre om hvor kald, ond og forferdelig jeg er, derfor tror jeg det er best om vi går hver våre veier.

Men kreftene er ikke borte, selv om ting blir annerledes, og mange ikke kommer, av min familie, fordi jeg aksepterer ikke trollskap!, så må vi gjøre det beste ut av det, det blir ikke så proft som jeg hadde planlagt, da sentrale personer som sa stygge ting til meg er luket bort,

Da jeg sa til min datter at jeg ikke trodde jeg greide mer å ha kontakt med min familie, sa hun forunderlig og støttende og stødig,

Bra.

Men det var trollskapen mot henne som fikk meg til å si i fra, og det tålte de ikke.

Men ingen banner og troller og bryter ned et barn, eller mitt barn, jeg kan nok personlig tåle mer fordi jeg er voksen, men barn skal ikke få tildelt skyld av ustabile voksne.

Hvordan greier jeg holde talen min, like sterk og stødig som den var, når mange ikke er der, eller kommer men sitter som de sa fulle av forrakt for det jeg gjør?

Jeg skal fullføre alt, fordi jeg elsker min kjære, men jeg ser det blir vanskelig å få det til helt som planlagt, og djevelskapen dems har jeg fått nok av, jeg leser ikke min mors sms. Hun var stygg i munnen mot meg for aller siste gang!

 

Anonymkode: 38da4...f73

Du må ikke slippe din mor så  mye innpå deg. De er jo stadig noe med henne. Hva er det hun er så full av forakt for ?

[frosken]

Hold fast ved det viktigste, nemlig din kjærlighet til de som betyr mest for deg. Prøv å glemme din mor og hennes ondskap, ikke les sms fra henne, ikke bruk energi på henne.

Lykke til med arrangementet:-)

[Lillemus]

Helt enig med Frosken her, ikke les meldingene fra din mor og hold så god avstand fra henne som du kan. Hvis hun var i ferd med å bryte ned din datter så var det veldig bra at du sa tydelig ifra og satte en kraftig grense for din mor.

Selskapet skal du møte med løftet og stolt hode, du har arrangert et antagelig helt fantastisk selskap for den personen du elsker og det er rett og slett vakkert og jeg håper virkelig at han ser alt arbeidet du har gjort og er takknemlig for det.  

[påskelilje]

Kjære, kjære deg!

Har på det Frosken og Lillemus sier. Ikke les meldingerfra henne eller evt andre som nå ikke kommer. Ikke la deres onde ord få mer makt over deg i dag.

Nå skal du puste dypt, og si til deg selv at du har tatt ansvar for din datter og deg selv ved å si iIfra! Og dsåskal du bruke de siste kkreftene dine på å holde festen som du har lagt så mye arbeid og kkjærlighet ned I.

Talen holder du. Fokuser på mannen din, på barna dine, på de personene som er på festen fordi de betyr noe positivt iIlivet ditt. Ikke la bildet av de som sprer vonde ting, få plass iItankene dine, verken under talen eller under middagen.

 

Ønsker deg lykke til ned festen og talen. Og  i natt kan du hvile ut!   Stor støtteklem fra meg! 

[Kayia]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har strevd hardt for å få til en spesiell dag for menneske jeg elsker,

Jeg tror mye av det ble ødelagt i kveld, pga av trollskapen.

for barnas skyld har jeg jobbet hardt i kveld likevel, for å gjøre dem glade og fornøyde,

Så jeg har lagd mat, med følelsen av å bære på bly, jeg har bakt kake med sorg, men heldigvis ble kaken fin.

Jeg orket bare akkurat nå for noen minutter siden prøve kjolen, jeg er så sliten, som om alle kreftene er borte, det føles som om jeg er en tåre inni meg, men tårer får ikke til ting, og jeg kan ta meg sammen, derfor sier min familie også at jeg er kald.

Jeg orker faktisk ikke mer høre om hvor kald, ond og forferdelig jeg er, derfor tror jeg det er best om vi går hver våre veier.

Men kreftene er ikke borte, selv om ting blir annerledes, og mange ikke kommer, av min familie, fordi jeg aksepterer ikke trollskap!, så må vi gjøre det beste ut av det, det blir ikke så proft som jeg hadde planlagt, da sentrale personer som sa stygge ting til meg er luket bort,

Da jeg sa til min datter at jeg ikke trodde jeg greide mer å ha kontakt med min familie, sa hun forunderlig og støttende og stødig,

Bra.

Men det var trollskapen mot henne som fikk meg til å si i fra, og det tålte de ikke.

Men ingen banner og troller og bryter ned et barn, eller mitt barn, jeg kan nok personlig tåle mer fordi jeg er voksen, men barn skal ikke få tildelt skyld av ustabile voksne.

Hvordan greier jeg holde talen min, like sterk og stødig som den var, når mange ikke er der, eller kommer men sitter som de sa fulle av forrakt for det jeg gjør?

Jeg skal fullføre alt, fordi jeg elsker min kjære, men jeg ser det blir vanskelig å få det til helt som planlagt, og djevelskapen dems har jeg fått nok av, jeg leser ikke min mors sms. Hun var stygg i munnen mot meg for aller siste gang!

 

Anonymkode: 38da4...f73

Nå vet ikke jeg hva som er sagt og ment, men er du HELT sikker på at det som ble sagt virkelig er så stygt og ondskapsfullt som du har tolket det? Jeg forstår det som at det som er sagt har rokket ved kveldens gjesteliste nå i 12'te time, og at du i tillegg ønsker at dette skal endre relasjoner mellom mennesker i din nærmeste familie. Når konsekvenser er såpass dramatiske tenker jeg at det er svært viktig å være HELT sikker på at det faktisk er BEGRUNNET og NØDVENDIG å legge opp til at besteforeldre og barnebarn ikke skal ha kontakt. Du har jo en historie på å misforstå (dette beskrives feks godt i en annen tråd, hvor du har misforstått bruken av begrepet "søt"- Trine har nemlig helt rett☺️), og når du slår hånden av din og dine barns slektninger må du vite at det ikke handler om feks ulike måter å uttrykke seg på, stress, misforståelser eller andre menneskelige og (mer eller mindre) normale reaksjoner. 

Håper ellers at mannen din blir glad for festen, og at dere koser dere i kveld! Klem☺️

[AnonymBruker]

14 timer siden, Nicklusheletida skrev:

Du må ikke slippe din mor så  mye innpå deg. De er jo stadig noe med henne. Hva er det hun er så full av forakt for ?

jeg tror det starter med autisme, men jeg er ikke sikker,

hun har hatet meg fra jeg var liten, men så plutselig endret hun seg for noen år siden, da satte jeg en grense, sånn som min psykiater sa.

Anonymkode: 38da4...f73

[AnonymBruker]

9 timer siden, frosken skrev:

Hold fast ved det viktigste, nemlig din kjærlighet til de som betyr mest for deg. Prøv å glemme din mor og hennes ondskap, ikke les sms fra henne, ikke bruk energi på henne.

Lykke til med arrangementet:-)

Hei!

Ja jeg skal prøve det, de prøver psyke meg ut sa min sønn,

de kom og hjalp, himlet med øynene og sa "dette går ikke" så sukket de.

Da sa min sønn "mamma dette går helt fint, alt er under kontroll", og det sier alle jentene på kjøkkenet, jeg har lagd monteringsanvisninger for kakene, jeg har nemlig bakt makronbunner, litt større enn vanlige makroner, disse fylles med friske bær og sitronkrem, så en makron på toppen så krem, så strøssel, av ulike typer.

De sendte meg bilde av kakene nå:-) og de greide det:-)

Min mor mener dette ikke går, men det ser ut som alt går helt utmerket.

Jeg spurte lederen på kjøkkenet om noe ved listene mine var upresist, men hun har aldri fått så klare instrukser, så eksakte oppvarmingstider m.m. Det er derfor under kontroll, det at enkelte i min familie, vil syke meg ut, som det heter, vet jeg ikke hvorfor, men min sønn sa det, og min datter sa det, og i tillegg sa min datter, at dette er det siste vi har å gjøre med dem.

Det kjentes bare som en lettelse for meg.

Men jeg har strevd hardt i går for å henge sammen, men jeg tenkte jeg lar ikke en gjeng dyssosiale mennesker som vil såre meg, ødelegge for han jeg gjør dette for.

Jeg greier dette.

Jeg skal holde en tale, kanskje går det ikke så bra som om jeg ikke var sååå lei meg, men jeg skal lese den opp, fordi ordene er fra mitt hjerte til hans, men det er mye humor også. De skal ikke få ødelegge mer for meg.

Anonymkode: 38da4...f73

[Nicklusheletida]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Ja jeg skal prøve det, de prøver psyke meg ut sa min sønn,

de kom og hjalp, himlet med øynene og sa "dette går ikke" så sukket de.

Da sa min sønn "mamma dette går helt fint, alt er under kontroll", og det sier alle jentene på kjøkkenet, jeg har lagd monteringsanvisninger for kakene, jeg har nemlig bakt makronbunner, litt større enn vanlige makroner, disse fylles med friske bær og sitronkrem, så en makron på toppen så krem, så strøssel, av ulike typer.

De sendte meg bilde av kakene nå:-) og de greide det:-)

Min mor mener dette ikke går, men det ser ut som alt går helt utmerket.

Jeg spurte lederen på kjøkkenet om noe ved listene mine var upresist, men hun har aldri fått så klare instrukser, så eksakte oppvarmingstider m.m. Det er derfor under kontroll, det at enkelte i min familie, vil syke meg ut, som det heter, vet jeg ikke hvorfor, men min sønn sa det, og min datter sa det, og i tillegg sa min datter, at dette er det siste vi har å gjøre med dem.

Det kjentes bare som en lettelse for meg.

Men jeg har strevd hardt i går for å henge sammen, men jeg tenkte jeg lar ikke en gjeng dyssosiale mennesker som vil såre meg, ødelegge for han jeg gjør dette for.

Jeg greier dette.

Jeg skal holde en tale, kanskje går det ikke så bra som om jeg ikke var sååå lei meg, men jeg skal lese den opp, fordi ordene er fra mitt hjerte til hans, men det er mye humor også. De skal ikke få ødelegge mer for meg.

Anonymkode: 38da4...f73

Kan det være slik at din mor blir bekymret for at du gjør for mye ut av det og at det blir for mye å rekke over ? Mitt inntykk er at du går grundig til verks når du gjør noe og at ingenting gjøres lettvint. Alt du gjør, gjøres skikkelig og din mor føler kanskje at det virker  uoverkommlig ? Jeg bare gjetter nå.

Uansett, din mor bør vel kjenne deg såpass godt nå at hun burde vite at det kommer til å gå veldig bra.

Lykke til, jeg er sikker på at det kommer til å gå helt utmerket og at det vil komme en lykkelig tråd fra deg når det hele er over.

Stor klem

[Gjest Gargamel]

Jeg tror det blir helt supert, men skjønnet godt at du er sliten. Jeg tror ikke talen blir dårligere pga dette. Lykke til!

[AnonymBruker]

7 timer siden, Lillemus skrev:

Helt enig med Frosken her, ikke les meldingene fra din mor og hold så god avstand fra henne som du kan. Hvis hun var i ferd med å bryte ned din datter så var det veldig bra at du sa tydelig ifra og satte en kraftig grense for din mor.

Selskapet skal du møte med løftet og stolt hode, du har arrangert et antagelig helt fantastisk selskap for den personen du elsker og det er rett og slett vakkert og jeg håper virkelig at han ser alt arbeidet du har gjort og er takknemlig for det.  

Ja:-)

Jeg greier dette.

Men nå er jeg på gråten, 

Nå satte jeg meg litt ned, kjenner hvor sliten jeg er, ikke av jobb, men trollskapen deres, men jeg har mange snille som står på der nede nå, og min tante sa i dag tidlig, " nå drar du hjem, nå hviler du, og dette blir en fantastisk fest",

Jentene på kjøkkenet er imponert over maten, kakene:-) listene mine:-) Og jeg er utrolig takknemlig og imponert over at de får det til. Det er mange snille mennesker som bidrar nå for at dette skal gå.

Jeg skal holde talen min, selv om min mor syns den er dårlig, jeg skal holde den fordi damen på voksenundervinsingen sa jeg har skrevet en tale så rørende og morsom at hun ikke hadde lyst til å endre på den. Hun sa at dette er mer enn en tale, den er så morsom, har så mange gode poenger, det visste ikke jeg, så jeg stoler på damen på voksenundervisningen.

Dette er min kjærlighetserklæring til min mann, jeg gjør også noe ved å tale som kun er fordi jeg elsker han, jeg liker ikke stå forran forsamlinger, jeg skal derfor tenke når jeg til musikk entrer scenen om noen timer at, når jeg blir nervøs så skal jeg tenke på at uansett vil min mann være stolt fordi han starks skjønner at dette gjør jeg for han, fordi jeg strever og for alt jeg har fått til for han.

Jeg vet at ingen vil tro sine egne øyne, meg gående til musikk, jeg som ikke liker rampelyset, men saken er at dette er en sang som min mann fridde til meg med, og det vil jeg vise han betydde mye for meg, selv om jeg sånn ellers er romantikkdreper.

Jeg skal greie det, ja jeg er lei meg, men fordi barna oppmuntrer meg, vil dette, syns talen min er fantastisk, så MÅ jeg greie dette, kryss fingre for meg...

Jeg har måttet bytte sko, jeg er for nervøs for høye heler, så jeg tok min egne halvhøye, jeg må få lov å gå stødig, og jeg vet for min mann er det sangen, det at jeg husker og gjør dette for han, og kjolen han vil bli rørt over.

Jeg håper jeg greier det:-)

Anonymkode: 38da4...f73

[slabbedask]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Ja jeg skal prøve det, de prøver psyke meg ut sa min sønn,

de kom og hjalp, himlet med øynene og sa "dette går ikke" så sukket de.

Da sa min sønn "mamma dette går helt fint, alt er under kontroll", og det sier alle jentene på kjøkkenet, jeg har lagd monteringsanvisninger for kakene, jeg har nemlig bakt makronbunner, litt større enn vanlige makroner, disse fylles med friske bær og sitronkrem, så en makron på toppen så krem, så strøssel, av ulike typer.

De sendte meg bilde av kakene nå:-) og de greide det:-)

Min mor mener dette ikke går, men det ser ut som alt går helt utmerket.

Jeg spurte lederen på kjøkkenet om noe ved listene mine var upresist, men hun har aldri fått så klare instrukser, så eksakte oppvarmingstider m.m. Det er derfor under kontroll, det at enkelte i min familie, vil syke meg ut, som det heter, vet jeg ikke hvorfor, men min sønn sa det, og min datter sa det, og i tillegg sa min datter, at dette er det siste vi har å gjøre med dem.

Det kjentes bare som en lettelse for meg.

Men jeg har strevd hardt i går for å henge sammen, men jeg tenkte jeg lar ikke en gjeng dyssosiale mennesker som vil såre meg, ødelegge for han jeg gjør dette for.

Jeg greier dette.

Jeg skal holde en tale, kanskje går det ikke så bra som om jeg ikke var sååå lei meg, men jeg skal lese den opp, fordi ordene er fra mitt hjerte til hans, men det er mye humor også. De skal ikke få ødelegge mer for meg.

Anonymkode: 38da4...f73

Lykke til!

[AnonymBruker]

7 timer siden, påskelilje skrev:

Kjære, kjære deg!

Har på det Frosken og Lillemus sier. Ikke les meldingerfra henne eller evt andre som nå ikke kommer. Ikke la deres onde ord få mer makt over deg i dag.

Nå skal du puste dypt, og si til deg selv at du har tatt ansvar for din datter og deg selv ved å si iIfra! Og dsåskal du bruke de siste kkreftene dine på å holde festen som du har lagt så mye arbeid og kkjærlighet ned I.

Talen holder du. Fokuser på mannen din, på barna dine, på de personene som er på festen fordi de betyr noe positivt iIlivet ditt. Ikke la bildet av de som sprer vonde ting, få plass iItankene dine, verken under talen eller under middagen.

 

Ønsker deg lykke til ned festen og talen. Og  i natt kan du hvile ut!   Stor støtteklem fra meg! 

Takk,

jeg skal prøve holde fast i det du skriver, bare se på min mann og barna.

Jeg må klare dette, nå er det kun 3 timer til, litt mindre.

Anonymkode: 38da4...f73

[AnonymBruker]

3 timer siden, Kayia skrev:

Nå vet ikke jeg hva som er sagt og ment, men er du HELT sikker på at det som ble sagt virkelig er så stygt og ondskapsfullt som du har tolket det? Jeg forstår det som at det som er sagt har rokket ved kveldens gjesteliste nå i 12'te time, og at du i tillegg ønsker at dette skal endre relasjoner mellom mennesker i din nærmeste familie. Når konsekvenser er såpass dramatiske tenker jeg at det er svært viktig å være HELT sikker på at det faktisk er BEGRUNNET og NØDVENDIG å legge opp til at besteforeldre og barnebarn ikke skal ha kontakt. Du har jo en historie på å misforstå (dette beskrives feks godt i en annen tråd, hvor du har misforstått bruken av begrepet "søt"- Trine har nemlig helt rett☺️), og når du slår hånden av din og dine barns slektninger må du vite at det ikke handler om feks ulike måter å uttrykke seg på, stress, misforståelser eller andre menneskelige og (mer eller mindre) normale reaksjoner. 

Håper ellers at mannen din blir glad for festen, og at dere koser dere i kveld! Klem☺️

Jeg greier ikke svare på alt det nå,

Nei det er min datter og min sønn som ikke vil ha noe med dem å gjøre mer, Men jeg er lettet, tror lettet er ordet, som beskriver følelsen jeg følte, da min sønn la armen rundt meg og sa "mamma dette går bra, de prøver ødelegge deg". Det er derfor jeg tenker se på mine barn og min mann under talen, som påskelilje sa, også skal jeg snakke med kollegaene til min mann og vennene:-) 

Det viktigste er jo ikke om jeg stammer under talen min, det viktigste er at jeg forsøker, og at jeg har gjort alt dette for min mann, og at alle andre enn min mor og hennes søsken syns jeg er flink, hovedpersonen, min mann får en fest han aldri vil glemme og den har hans autistiske kone lagetog jeg vet han nå om noen timer vil bli skikkelig suprised.

Barna oppmuntrer meg og jeg greier gjennomføre i kveld, det blir ikke lett, men jeg greier det.

Men er sliten svarer senere, må greie ting jeg ikke er skapt for:-(

Om jeg stammer, så stammer jeg for min mann, og jeg tror jo mer jeg stammer jo mer skjønner faktisk han at jeg elsker han fordi han vet hva dette krever av meg.

Anonymkode: 38da4...f73

[Nicklusheletida]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja:-)

Jeg greier dette.

Men nå er jeg på gråten, 

Nå satte jeg meg litt ned, kjenner hvor sliten jeg er, ikke av jobb, men trollskapen deres, men jeg har mange snille som står på der nede nå, og min tante sa i dag tidlig, " nå drar du hjem, nå hviler du, og dette blir en fantastisk fest",

Jentene på kjøkkenet er imponert over maten, kakene:-) listene mine:-) Og jeg er utrolig takknemlig og imponert over at de får det til. Det er mange snille mennesker som bidrar nå for at dette skal gå.

Jeg skal holde talen min, selv om min mor syns den er dårlig, jeg skal holde den fordi damen på voksenundervinsingen sa jeg har skrevet en tale så rørende og morsom at hun ikke hadde lyst til å endre på den. Hun sa at dette er mer enn en tale, den er så morsom, har så mange gode poenger, det visste ikke jeg, så jeg stoler på damen på voksenundervisningen.

Dette er min kjærlighetserklæring til min mann, jeg gjør også noe ved å tale som kun er fordi jeg elsker han, jeg liker ikke stå forran forsamlinger, jeg skal derfor tenke når jeg til musikk entrer scenen om noen timer at, når jeg blir nervøs så skal jeg tenke på at uansett vil min mann være stolt fordi han starks skjønner at dette gjør jeg for han, fordi jeg strever og for alt jeg har fått til for han.

Jeg vet at ingen vil tro sine egne øyne, meg gående til musikk, jeg som ikke liker rampelyset, men saken er at dette er en sang som min mann fridde til meg med, og det vil jeg vise han betydde mye for meg, selv om jeg sånn ellers er romantikkdreper.

Jeg skal greie det, ja jeg er lei meg, men fordi barna oppmuntrer meg, vil dette, syns talen min er fantastisk, så MÅ jeg greie dette, kryss fingre for meg...

Jeg har måttet bytte sko, jeg er for nervøs for høye heler, så jeg tok min egne halvhøye, jeg må få lov å gå stødig, og jeg vet for min mann er det sangen, det at jeg husker og gjør dette for han, og kjolen han vil bli rørt over.

Jeg håper jeg greier det:-)

Anonymkode: 38da4...f73

Jeg blir rørt til tårer jeg når jeg leser dette og jeg skal krysse alle fingre <3

[Kayia]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg greier ikke svare på alt det nå,

Nei det er min datter og min sønn som ikke vil ha noe med dem å gjøre mer, Men jeg er lettet, tror lettet er ordet, som beskriver følelsen jeg følte, da min sønn la armen rundt meg og sa "mamma dette går bra, de prøver ødelegge deg". Det er derfor jeg tenker se på mine barn og min mann under talen, som påskelilje sa, også skal jeg snakke med kollegaene til min mann og vennene:-) 

Det viktigste er jo ikke om jeg stammer under talen min, det viktigste er at jeg forsøker, og at jeg har gjort alt dette for min mann, og at alle andre enn min mor og hennes søsken syns jeg er flink, hovedpersonen, min mann får en fest han aldri vil glemme og den har hans autistiske kone lagetog jeg vet han nå om noen timer vil bli skikkelig suprised.

Barna oppmuntrer meg og jeg greier gjennomføre i kveld, det blir ikke lett, men jeg greier det.

Men er sliten svarer senere, må greie ting jeg ikke er skapt for:-(

Om jeg stammer, så stammer jeg for min mann, og jeg tror jo mer jeg stammer jo mer skjønner faktisk han at jeg elsker han fordi han vet hva dette krever av meg.

Anonymkode: 38da4...f73

Det høres ut som både fest og tale blir veldig flott! Lykke til, håper både du, familien din og gjestene koser seg i kveld!  Varm lykke-til-klem til deg!  

Endret 12. mars 2016 av Kayia

[Lillemus]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har måttet bytte sko, jeg er for nervøs for høye heler, så jeg tok min egne halvhøye, jeg må få lov å gå stødig, og jeg vet for min mann er det sangen, det at jeg husker og gjør dette for han, og kjolen han vil bli rørt over.

Jeg håper jeg greier det:-)

Anonymkode: 38da4...f73

Jeg er sikker på at det går helt fint og at både barna dine og mannen din blir både rørte og kjempestolte over deg!  Jeg er i alle fall rørt...  

[Nicklusheletida]

Den ‎12‎.‎03‎.‎2016 at 15.47, AnonymBruker skrev:

Ja:-)

Jeg greier dette.

Men nå er jeg på gråten, 

Nå satte jeg meg litt ned, kjenner hvor sliten jeg er, ikke av jobb, men trollskapen deres, men jeg har mange snille som står på der nede nå, og min tante sa i dag tidlig, " nå drar du hjem, nå hviler du, og dette blir en fantastisk fest",

Jentene på kjøkkenet er imponert over maten, kakene:-) listene mine:-) Og jeg er utrolig takknemlig og imponert over at de får det til. Det er mange snille mennesker som bidrar nå for at dette skal gå.

Jeg skal holde talen min, selv om min mor syns den er dårlig, jeg skal holde den fordi damen på voksenundervinsingen sa jeg har skrevet en tale så rørende og morsom at hun ikke hadde lyst til å endre på den. Hun sa at dette er mer enn en tale, den er så morsom, har så mange gode poenger, det visste ikke jeg, så jeg stoler på damen på voksenundervisningen.

Dette er min kjærlighetserklæring til min mann, jeg gjør også noe ved å tale som kun er fordi jeg elsker han, jeg liker ikke stå forran forsamlinger, jeg skal derfor tenke når jeg til musikk entrer scenen om noen timer at, når jeg blir nervøs så skal jeg tenke på at uansett vil min mann være stolt fordi han starks skjønner at dette gjør jeg for han, fordi jeg strever og for alt jeg har fått til for han.

Jeg vet at ingen vil tro sine egne øyne, meg gående til musikk, jeg som ikke liker rampelyset, men saken er at dette er en sang som min mann fridde til meg med, og det vil jeg vise han betydde mye for meg, selv om jeg sånn ellers er romantikkdreper.

Jeg skal greie det, ja jeg er lei meg, men fordi barna oppmuntrer meg, vil dette, syns talen min er fantastisk, så MÅ jeg greie dette, kryss fingre for meg...

Jeg har måttet bytte sko, jeg er for nervøs for høye heler, så jeg tok min egne halvhøye, jeg må få lov å gå stødig, og jeg vet for min mann er det sangen, det at jeg husker og gjør dette for han, og kjolen han vil bli rørt over.

Jeg håper jeg greier det:-)

Anonymkode: 38da4...f73

Hvordan gikk det ?

[AnonymBruker]

12 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Hvordan gikk det ?

:-)

Vet du det gikk så bra at jeg lurer på om damen som for mange år siden lo så hun ble bøyd på midten...hun sa, "du er så morsom, du burde bli stand-up komiker", jeg blir sjelden sint, men da kjente jeg at jeg ble rasende, men i går lurte jeg på om hun hadde rett.

Du aner ikke hvor mye ros jeg fikk for talen, mennesker gråt og lo om hverandre, jeg så de måtte tørle seg med linserviettene?? og jeg har måttet sende talen til andre på mail? og de klemte meg, og jeg er altså en fremragende taler,

jeg må komme meg over sjokket,

og neste sjokk, er at da musikken startet og jeg entret scenen, så kjente jeg null nervøsitet, jeg blunket til min mann, smilte til ca 100 mennesker, og ventet avslappet på min taletid. Jeg er SJOKKERT, hva skjer??

Det er min pensjonerte psykiater som har gjort dette, jeg er ikke sånn rampelys person, jeg er mer stille og ikke liker jeg fokus, men i går var jeg virkelig, i fokus, selv om min mann var i mitt hjerte.

Jeg har et underholdningstalent, jeg ikke ante. Og det som enda bedre grep andre, var ærligheten og noe annerledes i min tale.

Dette bidrar til at jeg har fått økt selvtillit, ja jeg var forberedt, men jeg var så forberedt at jeg ble spontan, jeg ble spontan, uten tekst, da jeg måtte presisere at de gode ord om min mann, som man ofte finner i mange taler, er mer enn bare gode ord og egenskaper, dette var ord jeg ikke hadde skrevet, så jeg fravek min eget manuskript, Og den uvanlige fleksibiliteten alt hvilte på mitt fokus som var min mann.

Jeg var så innstilt på å stamme, stotre, streve med ord, så derfor tok jeg sjangsen, snakket helt uten manus, henvendte meg til min mann, jeg gikk til og med ned til han, la hånden på han og sa, " Min elskede....".

Jeg var ikk ruset, og jeg er sjokkert, over meg selv, min mann gråt og gråt, men han gråt av lykke og stolthet,

jeg må nok bruke noen dager på å forstå dette,

men tuuuusen takk for den psykiske støtten:-)

Anonymkode: 38da4...f73

[Nicklusheletida]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

:-)

Vet du det gikk så bra at jeg lurer på om damen som for mange år siden lo så hun ble bøyd på midten...hun sa, "du er så morsom, du burde bli stand-up komiker", jeg blir sjelden sint, men da kjente jeg at jeg ble rasende, men i går lurte jeg på om hun hadde rett.

Du aner ikke hvor mye ros jeg fikk for talen, mennesker gråt og lo om hverandre, jeg så de måtte tørle seg med linserviettene?? og jeg har måttet sende talen til andre på mail? og de klemte meg, og jeg er altså en fremragende taler,

jeg må komme meg over sjokket,

og neste sjokk, er at da musikken startet og jeg entret scenen, så kjente jeg null nervøsitet, jeg blunket til min mann, smilte til ca 100 mennesker, og ventet avslappet på min taletid. Jeg er SJOKKERT, hva skjer??

Det er min pensjonerte psykiater som har gjort dette, jeg er ikke sånn rampelys person, jeg er mer stille og ikke liker jeg fokus, men i går var jeg virkelig, i fokus, selv om min mann var i mitt hjerte.

Jeg har et underholdningstalent, jeg ikke ante. Og det som enda bedre grep andre, var ærligheten og noe annerledes i min tale.

Dette bidrar til at jeg har fått økt selvtillit, ja jeg var forberedt, men jeg var så forberedt at jeg ble spontan, jeg ble spontan, uten tekst, da jeg måtte presisere at de gode ord om min mann, som man ofte finner i mange taler, er mer enn bare gode ord og egenskaper, dette var ord jeg ikke hadde skrevet, så jeg fravek min eget manuskript, Og den uvanlige fleksibiliteten alt hvilte på mitt fokus som var min mann.

Jeg var så innstilt på å stamme, stotre, streve med ord, så derfor tok jeg sjangsen, snakket helt uten manus, henvendte meg til min mann, jeg gikk til og med ned til han, la hånden på han og sa, " Min elskede....".

Jeg var ikk ruset, og jeg er sjokkert, over meg selv, min mann gråt og gråt, men han gråt av lykke og stolthet,

jeg må nok bruke noen dager på å forstå dette,

men tuuuusen takk for den psykiske støtten:-)

Anonymkode: 38da4...f73

Jeg visste at det ville gå bra

At du har mange morsomme poenger overrasker meg heller ikke. Jeg blir oftende siitende å le av ting du skriver og det kan ikke være bare det at du da er ufrivillig morsom som du selv påstår. Det virker gjennomtenkt mye av det :-)

Din mor burde skamme seg nå.