Ekspertsvar Er det riktig at følelser ikke er farlige?

[AnonymBruker]

Det sies at følelser ikke er farlige, kun ubehagelige. Men er det egentlig helt riktig hvis følelser får oss til å gjøre farlige ting?

Anonymkode: 6f89f...56f

[kovakova]

Følelser kan være farlige ja

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Følelser i seg selv er ikke farlige. Vi velger om vi skal handle på følelsene eller ikke. 

[Kanonføde]

Det er en meningløs tankegang. Såklart følelser er farlig, se bare på Hitler.

[FGT]

Hvis det er negativ følelser som du har fremavlet selv, så kan det utgjøre en fare andre og deg selv. Hvis det er ubehagelige følelser som dukker opp , som du plages med, så vil jeg ikke kalle de farlige, ubehagelige og vonde.  

Endret 31. oktober 2016 av FGT

[Merlenoir]

Det er evnen til å takle følelsene som er avgjørende, ikke følelsene i seg selv. Og det kan heldigvis trenes på

[ISW]

Om Vladimir Putin får en tanke om at "nå utsletter jeg Vesten og mitt eget land" så er det helt ufarlig. Om han blir så forbanna på USA at han føler at han vil utslette Vesten, så er det fortsatt helt ufarlig. Om han trykker på den røde knappen, så er det farlig, men det er en handling og ikke en følelse.

For øvrig, som et lite tilleggsbudskap her, så er impulskontroll en viktig egenskap hos presidenter som styrer over atomvåpen. Noe man burde merke seg i valgkampen i USA om dagen.

Endret 1. november 2016 av issomethingwrong

[Janus30]

2 timer siden, issomethingwrong skrev:

Om Vladimir Putin får en tanke om at "nå utsletter jeg Vesten og mitt eget land" så er det helt ufarlig. Om han blir så forbanna på USA at han føler at han vil utslette Vesten, så er det fortsatt helt ufarlig. Om han trykker på den røde knappen, så er det farlig, men det er en handling og ikke en følelse.

For øvrig, som et lite tilleggsbudskap her, så er impulskontroll en viktig egenskap hos presidenter som styrer over atomvåpen. Noe man burde merke seg i valgkampen i USA om dagen.

Valget står mellom en løsmunnet bajas og ei som tar til orde for å likvidere journalister som avdekker klanderverdige forhold om henne. Dama er livsfarlig og viser klare totalitære tendenser. 

Dette er valget mellom to fullstendig ubrukelige kandidater, men heksa er i praktisk politikk en større fare for verdensfreden enn det motkandidaten er. Med henne er vi garantert nye militære eventyr og proxy krigføring i et allerede destabilisert Midtøsten og omegn. Bajasen derimot truer med å trekke USA ut av verden. Dumt, men det blir ikke like mye krig av det. 

Alt i alt foretrekker jeg en bajas som vil krige mindre. Så får han bare være dårligere til å juge enn motkandidaten. 

[ISW]

15 minutter siden, Janus30 skrev:

Valget står mellom en løsmunnet bajas og ei som tar til orde for å likvidere journalister som avdekker klanderverdige forhold om henne. Dama er livsfarlig og viser klare totalitære tendenser. 

Dette er valget mellom to fullstendig ubrukelige kandidater, men heksa er i praktisk politikk en større fare for verdensfreden enn det motkandidaten er. Med henne er vi garantert nye militære eventyr og proxy krigføring i et allerede destabilisert Midtøsten og omegn. Bajasen derimot truer med å trekke USA ut av verden. Dumt, men det blir ikke like mye krig av det. 

Alt i alt foretrekker jeg en bajas som vil krige mindre. Så får han bare være dårligere til å juge enn motkandidaten. 

Jeg ville i utgangspunktet foretrukket Bernie Sanders, men han ville ikke blitt valgt uansett. Ted Cruz hadde jeg heller ikke sansen for. Av de to, enig med deg at det er to håpløse kandidater, men jeg synes bajasen er så kvalmt populistisk og har så lettvinte meninger at valget mitt blir heksa.

[Kanonføde]

34 minutes ago, Janus30 said:

Valget står mellom en løsmunnet bajas og ei som tar til orde for å likvidere journalister som avdekker klanderverdige forhold om henne. Dama er livsfarlig og viser klare totalitære tendenser. 

Dette er valget mellom to fullstendig ubrukelige kandidater, men heksa er i praktisk politikk en større fare for verdensfreden enn det motkandidaten er. Med henne er vi garantert nye militære eventyr og proxy krigføring i et allerede destabilisert Midtøsten og omegn. Bajasen derimot truer med å trekke USA ut av verden. Dumt, men det blir ikke like mye krig av det. 

Alt i alt foretrekker jeg en bajas som vil krige mindre. Så får han bare være dårligere til å juge enn motkandidaten. 

Er det fakta at det blir mindre krig med Trump?

[Kanonføde]

Jeg har et litt annet syn på følelser enn dere (og kanskje folk flest). Dere mener det er mulig å gjøre ting, eller unnlate å gjøre ting, på tross av det man føler. Jeg er ikke av den oppfatning. Jeg mener det da dreier seg om følelser i konflikt, hvor den sterkeste følelsen vinner. "Fornuften" eksisterer ikke.

[Merlenoir]

21 timer siden, Kanonføde skrev:

Jeg har et litt annet syn på følelser enn dere (og kanskje folk flest). Dere mener det er mulig å gjøre ting, eller unnlate å gjøre ting, på tross av det man føler. Jeg er ikke av den oppfatning. Jeg mener det da dreier seg om følelser i konflikt, hvor den sterkeste følelsen vinner. "Fornuften" eksisterer ikke.

Følelsene våre trigges fra amygdala, "fornuften" ligger et annet sted i hjernen (neocortex/"menneskehjernen"). Forenklet kan en si at følelsene er raske men dumme, men menneskehjernen (der rasjonelle tanker er) er treg men lur. 
Det kan kjennes som om følelsene alltid vinner og en handler deretter, men det ER handlingene som får konsekvenser, ikke følelsene i seg selv.

Det er mulig å øve på å koble inn våre rasjonelle tanker raskere og slik unngå å agere på følelser (som er primale, og ikke alltid passer til situasjonen), men det må trenes på i "fredstid", det vil si når en ikke er overmannet av følelser. 

Dette er ikke mine egne ord, dette er fakta jeg videreformidler fra eksperter på området.

Men jeg har selv trent og erfart at det er riktig.

[Kanonføde]

1 hour ago, Merlenoir said:

Følelsene våre trigges fra amygdala, "fornuften" ligger et annet sted i hjernen (neocortex/"menneskehjernen"). Forenklet kan en si at følelsene er raske men dumme, men menneskehjernen (der rasjonelle tanker er) er treg men lur. 
Det kan kjennes som om følelsene alltid vinner og en handler deretter, men det ER handlingene som får konsekvenser, ikke følelsene i seg selv.

Det er mulig å øve på å koble inn våre rasjonelle tanker raskere og slik unngå å agere på følelser (som er primale, og ikke alltid passer til situasjonen), men det må trenes på i "fredstid", det vil si når en ikke er overmannet av følelser. 

Dette er ikke mine egne ord, dette er fakta jeg videreformidler fra eksperter på området.

Men jeg har selv trent og erfart at det er riktig.

Ja, eksperter innenfor psykologi/nevrologi sier godt mulig dette, men det er viktig å huske på at en vitenskap ikke nødvendigvis har en allmenngyldighet; som regel gir det mest mening i lys av visse grunnpremisser i den grenen - f.eks. vil biologer og psykologer forklare mennesket på helt ulike måter. Innenfor dette området har de helt sikkert rett, og jeg sier ikke at det ikke har noen nytteverdi for meg å vite om dette, men når jeg snakker om hva jeg selv mener allmenngyldig så velger jeg å kalle "fornuften" også for følelser. Det fordi alle følelser uansett samspiller med intellektet/tankene, og det gir mening for meg å kalle den følelsen som oppstår når du føler du gjør noe fornuftig for følelse.

[XbellaX]

23 timer siden, Kanonføde skrev:

Jeg har et litt annet syn på følelser enn dere (og kanskje folk flest). Dere mener det er mulig å gjøre ting, eller unnlate å gjøre ting, på tross av det man føler. Jeg er ikke av den oppfatning. Jeg mener det da dreier seg om følelser i konflikt, hvor den sterkeste følelsen vinner. "Fornuften" eksisterer ikke.

 

Jeg skjønner ikke helt hvordan du går fra følelser til handling. Om jeg forstår deg rett tenker du at vi mennesker er en eneste stor haug med følelser som til stadighet er i krig med hverandre - men videre, hva skjer så? Den sterkeste følelsen vinner skriver du, men det er jo likevel handling som må til for å gjøre den overlegne følelsen "farlig"? 

[Kanonføde]

2 minutes ago, XbellaX said:

Jeg skjønner ikke helt hvordan du går fra følelser til handling. Om jeg forstår deg rett tenker du at vi mennesker er en eneste stor haug med følelser som til stadighet er i krig med hverandre - men videre, hva skjer så? Den sterkeste følelsen vinner skriver du, men det er jo likevel handling som må til for å gjøre den overlegne følelsen "farlig"? 

Mulig jeg svarer forvirrende, eller om det faktisk ikke er noen sammenheng i det jeg sier, hvem vet, men jeg snakker altså om følelser og fornuft, ikke følelser og handling.

Ja, jeg mener vi mennesker er en eneste stor haug med følelser som stadig er i krig med hverandre. Men graden av dette varierer, og jeg vil tippe at det er enklere for de menneskene som har mindre "krig".

Jeg mener det vi handler etter er en prosess mellom tanker og følelser, men det vi sitter igjen med som mange vil kalle "fornuften", det mener jeg bare er en følelse det og. Når jeg klarer å tenke fornuftig så er det en spesiell følelse over det.

Dere sier at "fornuften overstyrer tankene". Jeg syns ikke den filosofien gir mening for meg. Det er alltid en komplekst samspill mellom følelse og tanke. Selv apestreker har med tanker å gjøre.

Jeg syns det å skulle avgrense "fornuften" til et spesielt sted i hjernen blir lite meningsløst som å avgrense moral til et sted i hjernen. Det er ikke vitenskapelig. Det er endel forskere som hevder å kunne se hvor i hjernen årsaken til psykopati sitter. Jeg mener det ikke er vitenskapelig, fordi psykopati handler ganske mye om etikk og moral, og det er ikke et område vitenskapen kan eller bør forholde seg til.

"Fornuft" er også et filosofisk begrep, det er ikke et biologisk begrep. Selv om biologer/nevrologer velger å bruke det.

[Merlenoir]

15 minutter siden, Kanonføde skrev:

Ja, eksperter innenfor psykologi/nevrologi sier godt mulig dette, men det er viktig å huske på at en vitenskap ikke nødvendigvis har en allmenngyldighet; som regel gir det mest mening i lys av visse grunnpremisser i den grenen - f.eks. vil biologer og psykologer forklare mennesket på helt ulike måter. Innenfor dette området har de helt sikkert rett, og jeg sier ikke at det ikke har noen nytteverdi for meg å vite om dette, men når jeg snakker om hva jeg selv mener allmenngyldig så velger jeg å kalle "fornuften" også for følelser. Det fordi alle følelser uansett samspiller med intellektet/tankene, og det gir mening for meg å kalle den følelsen som oppstår når du føler du gjør noe fornuftig for følelse.

Fagpersonene jeg nevner er eksperter innenfor følelser og traumer. Google litt da vel, det finnes mye om dette på nett  søk på amygdala f.eks. 

[Kanonføde]

2 minutes ago, Merlenoir said:

Fagpersonene jeg nevner er eksperter innenfor følelser og traumer. Google litt da vel, det finnes mye om dette på nett  søk på amygdala f.eks. 

Les det jeg skrev på nytt. Jeg mener at en vitenskapsgren ikke har allmenngyldighet; f.eks. har biologer og psykologer en helt annen forklaringsmodell på mennesket. Det er dette synet som er vanlig innen vitenskapsteori i dag, google logisk positivisme og enhetsvitenskap.

[XbellaX]

7 minutter siden, Kanonføde skrev:

Mulig jeg svarer forvirrende, eller om det faktisk ikke er noen sammenheng i det jeg sier, hvem vet, men jeg snakker altså om følelser og fornuft, ikke følelser og handling.

Ja, jeg mener vi mennesker er en eneste stor haug med følelser som stadig er i krig med hverandre. Men graden av dette varierer, og jeg vil tippe at det er enklere for de menneskene som har mindre "krig".

Jeg mener det vi handler etter er en prosess mellom tanker og følelser, men det vi sitter igjen med som mange vil kalle "fornuften", det mener jeg bare er en følelse det og. Når jeg klarer å tenke fornuftig så er det en spesiell følelse over det.

Dere sier at "fornuften overstyrer tankene". Jeg syns ikke den filosofien gir mening for meg. Det er alltid en komplekst samspill mellom følelse og tanke. Selv apestreker har med tanker å gjøre.

Jeg syns det å skulle avgrense "fornuften" til et spesielt sted i hjernen blir lite meningsløst som å avgrense moral til et sted i hjernen. Det er ikke vitenskapelig. Det er endel forskere som hevder å kunne se hvor i hjernen årsaken til psykopati sitter. Jeg mener det ikke er vitenskapelig, fordi psykopati handler ganske mye om etikk og moral, og det er ikke et område vitenskapen kan eller bør forholde seg til.

"Fornuft" er også et filosofisk begrep, det er ikke et biologisk begrep. Selv om biologer/nevrologer velger å bruke det.

 

Jeg snakker om følelser og handling, ikke følelser og fornuft (selv om det er hyggelig om det er en sammenheng der i blant..). Men altså, følelser og handling, fordi du skriver: "Såklart følelser er farlig, se bare på Hitler.". 

[Kanonføde]

45 minutes ago, XbellaX said:

Jeg snakker om følelser og handling, ikke følelser og fornuft (selv om det er hyggelig om det er en sammenheng der i blant..). Men altså, følelser og handling, fordi du skriver: "Såklart følelser er farlig, se bare på Hitler.". 

Sånn jeg ser det handler debatten om hva som fører til handling. Da mener jeg det gir mening for meg å kalle det mange vil kalle fornuftig for noe som har oppstått ved et komplekst sammenspill mellom følelser og tanker. Jeg klarer ikke å avgrense fornuften til spesielle deler av hjernen filosofisk sett, selv om det sikkert gir en viss mening innenfor biologi.

Men hva vet jeg.

[Kanonføde]

3 hours ago, XbellaX said:

Jeg snakker om følelser og handling, ikke følelser og fornuft (selv om det er hyggelig om det er en sammenheng der i blant..). Men altså, følelser og handling, fordi du skriver: "Såklart følelser er farlig, se bare på Hitler.". 

Man handler alltid i tråd med den dominerende følelsen, og det er ingen funksjon som kan overstyre dette, det er ikke slik mennesket fungerer. Men det betyr altså ikke at man ikke handler "fornuftig" - man handler "etter fornuften" når følelsene har kommet tli en harmonisk balanse. Man handler "ufornuftig" når vanskelige følelser dominerer.

Det er bare sånn mennesket er, og pga. at ingen vitenskap er allmenngyldig, så er dette like mye rett som teoriene omkring "amygdala" etc.