AnonymBruker Skrevet 2. november 2016 Skrevet 2. november 2016 Jeg har slitt psykisk siden en alder av 13 år. Angst, depresjon og tvangstanker. Det jeg stadig lurer på er hvordan det er å være frisk? Altså hvor "lykkelig" er man når man er frisk? Er det slik at hverdagen er gledesfullt, at man kjenner en slags glede eller entusiasme i kroppen. At man går rundt å føler seg i godt humør? Eller er det slik at man som frisk også føler at hverdagen er litt kjedelig og stress? Da tenker jeg ikke innimellom , men på det jevne. Ønsker bare å høre hvordan en frisk person føler på? :-) Anonymkode: 8fc4c...5d7 0 Siter
ISW Skrevet 2. november 2016 Skrevet 2. november 2016 Det du beskriver er hypomani. Hvilket ikke er helt friskt det heller. Det handler om at man opplever ulike (vonde og gode) følelser på et passende tidspunkt. Man er glad når man har noe å være glad for, trist når noe leit skjer, redd når noe skummelt skjer, sliten når det skjer mye i livet. Alle friske mennesker kjenner på "symptomer" som man kan kjenne på ved en psykisk lidelse, men at de da foreligger mer konstant og ikke som en naturlig reaksjon. Å være frisk er ikke ensbetydende med å være glad til enhver tid, og ha energi til alt. Energinivået fluktuerer, og det er helt naturlig. 0 Siter
Janus30 Skrevet 2. november 2016 Skrevet 2. november 2016 9 minutter siden, issomethingwrong skrev: Det du beskriver er hypomani. Hvilket ikke er helt friskt det heller. Der må jeg få lov til å si meg dundrende uenig. 0 Siter
ISW Skrevet 2. november 2016 Skrevet 2. november 2016 8 minutter siden, Janus30 skrev: Der må jeg få lov til å si meg dundrende uenig. Det er jo ikke normalt å alltid være glad og ha energi og være entusiastisk? 0 Siter
Gjest Gargamel Skrevet 2. november 2016 Skrevet 2. november 2016 Det kommer an på ytre omstendigheter. Når ting går bra er jeg glad og oppstemt. Når det går dårlig et jeg stressa og lei meg. 0 Siter
Naivja Skrevet 2. november 2016 Skrevet 2. november 2016 Takk for svar:-) det måtte jo vært litt deilig og vært litt hypoman da. Ikke at jeg unner noen noe lidelse, men å føle litt eufori :-) 0 Siter
Naivja Skrevet 2. november 2016 Skrevet 2. november 2016 OK, da glemte jeg anonymknappen, slik skjer;-) 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 2. november 2016 Skrevet 2. november 2016 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg har slitt psykisk siden en alder av 13 år. Angst, depresjon og tvangstanker. Det jeg stadig lurer på er hvordan det er å være frisk? Altså hvor "lykkelig" er man når man er frisk? Er det slik at hverdagen er gledesfullt, at man kjenner en slags glede eller entusiasme i kroppen. At man går rundt å føler seg i godt humør? Eller er det slik at man som frisk også føler at hverdagen er litt kjedelig og stress? Da tenker jeg ikke innimellom , men på det jevne. Ønsker bare å høre hvordan en frisk person føler på? :-) Anonymkode: 8fc4c...5d7 Regner med at det er deilig å være frisk og oppegående, ha jobb og venner og interesser og et (stort sett) fullverdig liv. Anonymkode: 03e6d...9be 0 Siter
Gjest Xtra Skrevet 2. november 2016 Skrevet 2. november 2016 52 minutter siden, Naivja skrev: OK, da glemte jeg anonymknappen, slik skjer;-) Lurt å la være å påpeke det, så legger svært få merke til det 0 Siter
Gjest Xtra Skrevet 2. november 2016 Skrevet 2. november 2016 (endret) 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg har slitt psykisk siden en alder av 13 år. Angst, depresjon og tvangstanker. Det jeg stadig lurer på er hvordan det er å være frisk? Altså hvor "lykkelig" er man når man er frisk? Er det slik at hverdagen er gledesfullt, at man kjenner en slags glede eller entusiasme i kroppen. At man går rundt å føler seg i godt humør? Eller er det slik at man som frisk også føler at hverdagen er litt kjedelig og stress? Da tenker jeg ikke innimellom , men på det jevne. Ønsker bare å høre hvordan en frisk person føler på? :-) Anonymkode: 8fc4c...5d7 Det er nå en gang slik at selv friske kan ofte falle i fellen å fokusere på det negative; selv om man er frisk er det bestandig ting som kunne vært bedre. Jeg regner meg som et lykkelig menneske, men kan likevel ikke si at hver dag er full av glede og oppstemthet - langt der i fra. Det kan ganske ofte være både stressende og kjedelig. Da er det viktig å fokusere på de større ting i livet og at man stort sett har det bra, og i mellom kanskje helt strålende. Endret 2. november 2016 av Xtra 0 Siter
Gjest Skrevet 2. november 2016 Skrevet 2. november 2016 Jeg tror ikke det er noe enten/eller. 0 Siter
Underbar Skrevet 2. november 2016 Skrevet 2. november 2016 5 timer siden, Naivja skrev: Takk for svar:-) det måtte jo vært litt deilig og vært litt hypoman da. Ikke at jeg unner noen noe lidelse, men å føle litt eufori :-) Det er utrolig digg. Men depresjonen som følger er ikke verdt det 0 Siter
Naivja Skrevet 2. november 2016 Skrevet 2. november 2016 Det kan jeg godt forstå. Å være deprimert er forferdelig vondt, dessverre. 0 Siter
Nicklusheletida Skrevet 2. november 2016 Skrevet 2. november 2016 8 timer siden, issomethingwrong skrev: Det du beskriver er hypomani. Hvilket ikke er helt friskt det heller. Det handler om at man opplever ulike (vonde og gode) følelser på et passende tidspunkt. Man er glad når man har noe å være glad for, trist når noe leit skjer, redd når noe skummelt skjer, sliten når det skjer mye i livet. Alle friske mennesker kjenner på "symptomer" som man kan kjenne på ved en psykisk lidelse, men at de da foreligger mer konstant og ikke som en naturlig reaksjon. Å være frisk er ikke ensbetydende med å være glad til enhver tid, og ha energi til alt. Energinivået fluktuerer, og det er helt naturlig. Selv om du nå befinner deg på et psykiatriforum, så trenger du jo ikke å psykeligjøre noe som er normalt Hypoman ? Har du noen gang vært skikkelig forelsket ? Til trådstarter : Det normale er at det varierer for friske også. Det kan være slik du beskriver i korte eller lengre perioder, eller man kan være sliten, trøtt og lei. Det jeg TROR kan være den største forskjellen på psyke og friske er at friske har lettere for å se fremover . Det går over, det kommer bedre dager, ser frem til helga eller noe annet man ser frem til. At man lettere klarer å tenke fremover, skjønner at det bare er noe midlertidig og lettere godtar at de mindre bra dagene er en del av livet det også uten at verden går under. PS. Legg merke til at jeg skriver tror og ikke vet. 0 Siter
ISW Skrevet 2. november 2016 Skrevet 2. november 2016 Akkurat nå, Nicklusheletida skrev: Selv om du nå befinner deg på et psykiatriforum, så trenger du jo ikke å psykeligjøre noe som er normalt Hypoman ? Har du noen gang vært skikkelig forelsket ? Jeg er ganske så forelsket, likevel er det ikke sånn at jeg hele tiden befinner meg i skyene. Uansett, jeg tror bare det er viktig at ikke tristhet forveksles med depresjon, dårlig energi sykeliggjøres, osv. Livet er ikke fantastisk hele tiden (for de fleste, kanskje det er annerledes for deg?) 0 Siter
Nicklusheletida Skrevet 2. november 2016 Skrevet 2. november 2016 (endret) 11 minutter siden, issomethingwrong skrev: Jeg er ganske så forelsket, likevel er det ikke sånn at jeg hele tiden befinner meg i skyene. Uansett, jeg tror bare det er viktig at ikke tristhet forveksles med depresjon, dårlig energi sykeliggjøres, osv. Livet er ikke fantastisk hele tiden (for de fleste, kanskje det er annerledes for deg?) Kan det komme av du ikke har tatt et endelig valg på hva du ønsker å gjøre med situasjonen du befinner deg i ? I så fall. Prøv det først :-) Jeg vet at tristhet ikke må forveksles med depresjon. Endret 2. november 2016 av Nicklusheletida . 1 Siter
AnonymBruker Skrevet 2. november 2016 Skrevet 2. november 2016 9 minutter siden, issomethingwrong skrev: Jeg er ganske så forelsket, likevel er det ikke sånn at jeg hele tiden befinner meg i skyene. Uansett, jeg tror bare det er viktig at ikke tristhet forveksles med depresjon, dårlig energi sykeliggjøres, osv. Livet er ikke fantastisk hele tiden (for de fleste, kanskje det er annerledes for deg?) Har du noen gang vært så deprimert at du har holt sengen i ukevis? Anonymkode: 03e6d...9be 0 Siter
Gjest Kanuttius Skrevet 2. november 2016 Skrevet 2. november 2016 1 time siden, AnonymBruker skrev: Har du noen gang vært så deprimert at du har holt sengen i ukevis? Anonymkode: 03e6d...9be Eller sitter å rugger på en pinnestol time ut og inn så fort du er alene friske kan ligge eller sitte i dager i strekk pga de føler seg triste men de har da en konkret grunn for det feks sorg (kjærlighetssorg, dødsfall ol). De klarer gjerne å "ta seg sammen" mens barna er våkne eller de er sosiale/på jobb. En syk person klarer ikke "ta seg sammen" over lengre perioder. 0 Siter
Kanonføde Skrevet 3. november 2016 Skrevet 3. november 2016 Jeg vet ikke hva det vil si å være frisk, men jeg vet ikke hva det vil si å være syk heller - ei heller hva det vil si å være delvis frisk/delvis syk. Sånn er det nok bare. Men men. 0 Siter
Underbar Skrevet 3. november 2016 Skrevet 3. november 2016 1 time siden, Kanonføde skrev: Jeg vet ikke hva det vil si å være frisk, men jeg vet ikke hva det vil si å være syk heller - ei heller hva det vil si å være delvis frisk/delvis syk. Sånn er det nok bare. Men men. Enig. Men men. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.