Underbar Skrevet 4. november 2016 Skrevet 4. november 2016 Jeg har bipolar 2, og har relativt god sykdomsinnsikt. Men jeg klarer ikke livet. All min energi går på at barna mine skal ha det greit, og fram til nå virker de upåvirket av min helse. Men JEG sliter. Får høre at jeg er fungerende og oppegående, men det er jo bare maska mi! Kunne trengt en skikkelig pause. Og da tenker jeg en innleggelse på dps'et jeg tilhører. Men oppegående og stolt som jeg er sitter det langt inne å be om noe sånt. Jeg vet at jeg og mannen min er gode foreldre. Å være en god mamma er den største motivasjonen min for å kunne være stabil og frisk. Har masse ressurser, og jeg vil så gjerne!! Men klarer det ikke kun med ukentlige samtaler og medisin som ikke virker. Stanger hodet mot veggen. Klarer ikke å konsentrere meg om min helse så lenge jeg har familie og jobb (sykmeldt nå). Alt dreier seg om det rundt meg, mens jeg sakte men sikkert blir spist opp av tanker og følelser. Er det håp for at jeg kan få en litt mer intensiv terapi/innleggelse? Håper og tror at jeg med rett behandling har gode prognoser. 0 Siter
Augusta Luise Skrevet 4. november 2016 Skrevet 4. november 2016 Etter min erfaring er det å gå hjemme uten noe å gjøre bare med på å gjøre ting verre. Enten ber du om en innleggelse, eller så går du på jobb. Og jobb er vel uaktuelt nå, ikke sant? Du har en flott familie å ta vare på, og for å klare det må du tørre å være svak, å be om hjelp. En innleggelse er ikke farlig i det hele tatt, det kan faktisk være akkurat det du trenger. Be om hjelp, du kan ikke slite med dette alene. Stor klem fra meg. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 4. november 2016 Skrevet 4. november 2016 1 time siden, Augusta Luise skrev: Etter min erfaring er det å gå hjemme uten noe å gjøre bare med på å gjøre ting verre. Ikke rart de uføre aldri blir bra da, men stadig værre. Anonymkode: ac09c...8c4 0 Siter
Underbar Skrevet 4. november 2016 Forfatter Skrevet 4. november 2016 1 time siden, Augusta Luise skrev: Etter min erfaring er det å gå hjemme uten noe å gjøre bare med på å gjøre ting verre. Enten ber du om en innleggelse, eller så går du på jobb. Og jobb er vel uaktuelt nå, ikke sant? Du har en flott familie å ta vare på, og for å klare det må du tørre å være svak, å be om hjelp. En innleggelse er ikke farlig i det hele tatt, det kan faktisk være akkurat det du trenger. Be om hjelp, du kan ikke slite med dette alene. Stor klem fra meg. Takk!! Jeg er nok for stolt til å be om en innleggelse, det sitter så langt inne!! Samtidig vet jeg at alternativet blir å fortsette i den tralten jeg er i nå, og har vært i halve livet mitt. Jeg ønsker en endring. Jeg VET jeg kan klare det, men da trenger jeg mer intensiv hjelp enn jeg får nå... 0 Siter
Augusta Luise Skrevet 4. november 2016 Skrevet 4. november 2016 54 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ikke rart de uføre aldri blir bra da, men stadig værre. Anonymkode: ac09c...8c4 Der har du et poeng. Etter min mening burde uføretrygd sitte veldig mye lenger inne, eller samfunnet må legge til rette for arbeidsplasser som kan tilrettelegge optimalt for å utnytte restarbeidsevne hos kandidater for uføretrygd. De færreste er 100 % arbeidsudyktige. 0 Siter
Underbar Skrevet 4. november 2016 Forfatter Skrevet 4. november 2016 Lurer på om min motivasjon for å bli bedre egentlig hemmer meg fra å få det tilbudet jeg trenger? 0 Siter
Augusta Luise Skrevet 4. november 2016 Skrevet 4. november 2016 Mulig. Du er vel som meg, alt for flink med ord. Våg å være svak, å be om hjelp. Ikke vær redd, vær så snill, kjære venn, be om hjelp. 0 Siter
Gjest Kanuttius Skrevet 4. november 2016 Skrevet 4. november 2016 43 minutter siden, Underbar skrev: Lurer på om min motivasjon for å bli bedre egentlig hemmer meg fra å få det tilbudet jeg trenger? Jeg synes du skal si at du trenger mere og hyppigere hjelp enn du får nå. Vær ærlig, du har ett halvt liv igjen og det skal du ha gleder i. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 4. november 2016 Skrevet 4. november 2016 2 timer siden, AnonymBruker skrev: Ikke rart de uføre aldri blir bra da, men stadig værre. Anonymkode: ac09c...8c4 Det er vel litt si com sa hva man trenger. Mange har nok med seg selv og problemene man har om man ikke skal bekymre seg for arbeid i tillegg. Det er faktisk en stor belastning å be om sykemelding, oppfølgingssamtaler hos Nav osv., og mange blir faktisk sykere av dette. Anonymkode: a8cd1...d05 0 Siter
Gjest Kanuttius Skrevet 5. november 2016 Skrevet 5. november 2016 4 timer siden, AnonymBruker skrev: Det er vel litt si com sa hva man trenger. Mange har nok med seg selv og problemene man har om man ikke skal bekymre seg for arbeid i tillegg. Det er faktisk en stor belastning å be om sykemelding, oppfølgingssamtaler hos Nav osv., og mange blir faktisk sykere av dette. Anonymkode: a8cd1...d05 Det er mye rart ute i arbeidslivet som kan trigge sykdom. Jeg blir svimmel, kvalm, merkbart irritert (såpass at jeg ikke kan være sosial) og får vonde drømmer bare av å snakke om jobb og nav så ja...min jobb er ikke ett sted for oss som sliter med psyken. 0 Siter
Gjest Kanuttius Skrevet 5. november 2016 Skrevet 5. november 2016 Her er en link om jobb for de som tenker jobb alltid er god medisin. http://www.sinnetshelse.no/artikler/mobbing_jobben.htm 0 Siter
Elisabeth36 Skrevet 5. november 2016 Skrevet 5. november 2016 Å be om hjelp er et tegn på styrke og ikke en svakhet, det må du prøve å huske på. Legen sa til meg for noen uker siden at det er flere som går til legen pga psykiske problemer enn fysiske nå. Så da kan du jo bare tenke deg hvor mange det er. Du er opptatt av at ungene og familien din skal ha det bra. Dem får det ikke så bra om mor plutselig møter veggen og knekker sammen pga din psyke. Bare prøver å få deg til å tenke litt annerledes her 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.