Angst/ ubehag?

[AnonymBruker]

Jeg vurderte å la tittelen være "er dette angst?", men vi opplever psykisk helse ulikt og jeg hadde i så fall risikert å bli klabbet ned med at min opplevelse av dette ikke får kalles angst. Det spiller forsåvidt ingen rolle for min del hva vi kaller det, jeg ønsker egentlig å lufte denne følelsen for andre som kanskje kjenner den igjen.

Jeg var utsatt for en grov krenkelse på jobb som gjorde at jeg gikk rett i kjelleren. Jeg er bipolar, så det å gå i kjelleren når jeg utsettes for store psykiske eller fysiske påkjenninger er dessverre vanlig for meg. Dette er dessverre ikke bipolar-kjelleren min, dette er noe nytt og forholdsvis ukjent for meg. Jeg har hatt relativt moderate anfall av angst tidligere, da føler jeg meg som en sint og urolig ulv fanget i bur, mitt indre jeg traver ustoppelig fram og tilbake inni meg, det kribler i hele kroppen, det føles som om noen jobber seg ut gjennom huden min, pulsen øker og jeg det føles som om jeg ikke kan puste fritt, og så et vanvittig tankekjør. Denne gangen startet det på samme måten. Nå har jeg fått hendelsen litt på avstand, men hver gang jeg tenker på det eller tenker på å gå tilbake på jobb, eller faktisk forsøker å gå tilbake på jobb føles det som om jeg balanserer på en liten kant LANGT over bakken mens jeg forsøker å klamre meg fast i en slett vegg. Hvert fiber i meg stritter imot, dersom jeg tenker for mye på det kommer rastløsheten og uroen tilbake. Jeg kan ikke holde meg borte for alltid, men jeg får rett og slett ikke denne følelsen av at jeg ikke er trygg på jobb mer til å forsvinne.

Anonymkode: 51dd9...5ef

[Gjest Kanuttius]

Hvordan er det på jobb da? Nye ansatte? Gamle gode kolleger som har sluttet? Omlegging/innsparing etc? Sykedager og sykemeldinger, har du dårlig samvittighet for det? 

Du beskriver angsten på en litt annerledes måte enn hva jeg er vant med men jeg tror jeg forstår. Jeg har stress og angst og mange smerter som man regner med kommer av psykisk sykdom (jeg er under utredning så eksakt hva jeg feiler er litt uklart). 

Jeg har hatt daglige angstanfall på jobb, panikkanfall også. Den uroen og irritasjonen ja. Alt har vert der. Jeg har vert borte fra jobb siden ferien i sommer og bare jeg tenker på jobb forsterkes mine symptomer. De rundt meg sier de merker at "noe skjer" med meg så fort de ankler jobb, nav, ting jeg burde ta opp med barns far osv.  Jeg takler rett og slett ikke negative ting i det hele tatt. Jeg ER ikke trygg på jobb. Det er mye som ulmer der og måten kolleger behandler hverandre på skaper grobunn for dårlige minner fra min barndom. Jeg vet ikke hvorfor jeg skriver alt dette til deg når poenget er at jeg ser på din reaksjon i fht jobb som helt normal hvis man er enten redd for å feile/svikte eller føler deg utrygg ol på jobb. 

[AnonymBruker]

Takk! Jeg føler meg ikke trygg der etter det som skjedde, jeg ble hengt ut ved at noe konfidensielt om meg ble spredt til alle mine kolleger. Vi har aldri hatt noe nært forhold utover at vi er kolleger. Ingen viste noen reaksjon, ingen backet meg og sa at dette ikke var ok mens jeg selv frøs til og ikke fikk meg selv til å komme med noen som helst reaksjon. Så nei, jeg vet ikke lenger hvor jeg har folk, jeg ville ikke at noen skulle vite dette om meg, jeg blir dårlig med tanken på at jeg må tilbake. Jeg vil ikke være der, men vet at jeg vel snart må tilbake dit. Det henter fram uroen, rastløsheta, klumpen i magen. Jeg snakket med sjefen min og trodde det kunne få meg til å føle meg bedre rustet til å stå opp og gå på jobb, men det gjorde det ikke.

Kanskje jeg bare går på jobb og lar hodet flyte. Kanskje utløser det en ny nedtur og så blir jeg sykemeldt igjen og slipper å være der. Eller kanskje overlever jeg.

 

Anonymkode: 51dd9...5ef