Ekspertsvar Psykologen vil bare bli kvitt meg?

[Gjest]

Jeg bare undres.. Hvorfor oppsøker man en profesjonell behandler hvis man ikke vet hva man vil ha hjelp til? 

Når man oppsøker en hvilken som helst fagperson så er det jo fordi man ønsker hjelp til noe? 

[AnonymBruker]

8 minutes ago, MxxM said:

Jeg bare undres.. Hvorfor oppsøker man en profesjonell behandler hvis man ikke vet hva man vil ha hjelp til? 

Når man oppsøker en hvilken som helst fagperson så er det jo fordi man ønsker hjelp til noe? 

Fordi man får beskjed om det og fordi man har det vondt og mangler penger?

Anonymkode: 45e13...542

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fordi man får beskjed om det og fordi man har det vondt og mangler penger?

Anonymkode: 45e13...542

Penger kan vi dessverre ikke hjelpe med.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

"Terapien" har bare virket negativt på meg, jeg føler meg mye mer selvstendig nå. Kan jeg søke om pasientskadeerstatning for bortkastede 10 år?

Anonymkode: 45e13...542

Det hadde vært interessant. Kanskje en prinsippsak. Jeg kjenner ikke til saker der temaet har vært "langvarige, meningsløse psykoterapier  uten effekt".

[AnonymBruker]

50 minutes ago, Nils Håvard Dahl, psykiater said:

Penger kan vi dessverre ikke hjelpe med.

Kan vel medvirke til at man får AAP eller uføretrygd.

1 minute ago, Nils Håvard Dahl, psykiater said:

Det hadde vært interessant. Kanskje en prinsippsak. Jeg kjenner ikke til saker der temaet har vært "langvarige, meningsløse psykoterapier  uten effekt".

De sier "alt er prøvd", men i realiteten har det bare vært skravling. Det jeg har fått hjelp med er medisiner, og da blir det vel egentlig feil å si at det ikke har hatt effekt.

Anonymkode: 45e13...542

[Trine]

1 time siden, MxxM skrev:

Jeg bare undres.. Hvorfor oppsøker man en profesjonell behandler hvis man ikke vet hva man vil ha hjelp til? 

Når man oppsøker en hvilken som helst fagperson så er det jo fordi man ønsker hjelp til noe? 

Jeg vet ikke med alle andre, men jeg oppsøkte hjelp fordi noe ikke var som det burde, uten at jeg ante hva det var. Jeg tenkte at det finner forhåpentligvis behandleren ut av. Jeg visste altså ikke hva jeg ville ha hjelp til, for jeg visste ikke hva som var problemet, bare at det var et problem. Nå som jeg bedre vet hva problemet er mener jeg fortsatt at det er psykiateren som får fortelle meg hvordan dette bør løses. Hadde jeg visst det selv hadde jeg jo ikke trengt en psykiater Ofte vil man bare ha hjelp til å fungere. Det er ikke sånn at man kun har et problem og bare man løser det så blir alt bra. Har man angst så er det jo klart at da er det angsten man må jobbe med, men har man lidelser som gir problemer på flere områder så er det ikke så lett for pasienten å vite hvilken ende det er fornuftig å begynne i.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Men en har vel en anelse om hva funksjonssvikten består i?

[kovakova]

1 time siden, MxxM skrev:

Jeg bare undres.. Hvorfor oppsøker man en profesjonell behandler hvis man ikke vet hva man vil ha hjelp til? 

Når man oppsøker en hvilken som helst fagperson så er det jo fordi man ønsker hjelp til noe? 

Behandleren jeg hadde på DPS der jeg bodde før hjalp meg masse med å sortere hva som var psykose og mani og sånn, men hva jeg skal bruke nye psykologen til aner jeg ikke. Er de der jeg var innlagt som presset på at jeg måtte ha oppfølging. Får se om jeg bare sier han opp. Er jo medisiner som hjelper uansett

[Trine]

4 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Men en har vel en anelse om hva funksjonssvikten består i?

Tja, jeg fikk bare beskjed av en lege "Man ser jo at du ikke har det bra, du må til psykolog". Og enden på visa var adhd med ymse tilleggsproblemer. Jeg trodde jeg bare var ei skikkelig pingle, som ikke tålte noe og tenkte at da får jeg bare prøve hardere. Ble i grunn bare værre og værre jo mer jeg prøvde. Så viser det seg til slutt at hodet mitt faktisk ikke er i stand til å få til det jeg prøvde hardt å få til.

Har sånn ca gått fra å tro jeg var pingle - depresjon - angst - asperger - adhd. Ikke så lett å vite hva man bør jobbe med da, syns ihvertfall jeg. Nå føler jeg meg ihvertfall ganske blank for jeg aner ikke hva man bør gjøre for å redusere adhs-symptomer når medisiner ikke har effekt.

[Trine]

Men dersom det dukker opp situasjoner mellom to behandlinger som jeg trenger hjelp til å vite hvordan jeg skal takle/løse, så noterer jeg det og tar det opp med behandleren når jeg kommer dit.

[kovakova]

Før trengte jeg DPS fordi jeg gikk på lamictal

men nå går jeg på litium så behøver kanskje ikke hjelp?

men spiser meg ihjel på litium så skal be fastlegen om fontex og da trenger jeg oppfølging i tilfelle jeg blir manisk?

[AnonymBruker]

24 minutes ago, Nils Håvard Dahl, psykiater said:

Men en har vel en anelse om hva funksjonssvikten består i?

Nei, det kan hende man begynner der selv om man tror det ikke er noe galt med en, om de rundt en krever det. Men det har du sikkert erfart selv.

Anonymkode: 45e13...542

[Gjest Kanuttius]

det er fullt mulig å kjenne at man ikke fungerer og samtidig ikke forstå hva man trenger hjelp med. Har man levd med noe ett helt liv og alltid blir møtt med "det klarer du",ta deg sammen", finner ingentig galt", JEG er arbeidssky osv så blir det normalen. En normal som ikke fungerer som andre normale. 

[kovakova]

http://www.bphope.com/9-add-on-descriptions-for-bipolar-disorder-according-to-the-dsm-5/

 

her står det at ved bp med psykotiske symptomer er det vanlig å tro man får en spesiell beskjed fra Gud

 

er dette sant? Det er akkurat det jeg har opplevd ved mani. Samt at ting i media og TV er ment spesielt til meg. Delikat rekesalat trodde jeg var tegn på at jeg måtte sjekke meg for kjønnssykdommer. Masse sammenhenger jeg så. 

 

Så dette er utbredt?

[kovakova]

Arg dette skulle være et eget innlegg 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, det er ikke uvanlig.

[Gjest]

1 time siden, BamseLiten skrev:

det er fullt mulig å kjenne at man ikke fungerer og samtidig ikke forstå hva man trenger hjelp med. Har man levd med noe ett helt liv og alltid blir møtt med "det klarer du",ta deg sammen", finner ingentig galt", JEG er arbeidssky osv så blir det normalen. En normal som ikke fungerer som andre normale. 

Skjønner. Det var ikke negativt ment. Jeg bare lurte. Det kan være mange grunner som en ikke tenker på, og det har jeg fått litt svar på. 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tror MxxM har et poeng her. Jeg begynner alltid kontakten med å spørre hva pasienten ønsker hjelp med. Om de ikke vet med en gang, klarer de alltid i løpet av første time å si noe om hva de ønsker skal være annerledes om en uke, en måned eller tre måneder. Da er en klar for neste steg: Diskusjonen om hvordan en skal komme dit.

[Gjest Kanuttius]

55 minutter siden, MxxM skrev:

Skjønner. Det var ikke negativt ment. Jeg bare lurte. Det kan være mange grunner som en ikke tenker på, og det har jeg fått litt svar på. 

Jeg tok det ikke negativt. Tenkte mere på at vi opplever ting ulikt og da er det ikke alltid lett å se hvor skoen trykker