Ekspertsvar Er dette angst??

[Emmeline03]

Kjære psykiater/psykolog!

Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare dette, men kjenner at det er på tide at får prate med noen om dette. Jeg er en jente på 37 år som lever et A4 liv, to barn og mann. Greia er at jeg sliter så sinnsynt med kontrollbehovet mitt, at jeg kjenner det helt inn til margen. Dette gjelder mest med tanke på min datter på 13 år. Jeg klarer ikke å la henne leve sitt eget liv. Jeg må vite ALT om dagen hennes, hvem hun har spist med på skolen, har hun snakket med kjæresten, hva er planene hennes, jeg har meninger om hva hun skal ha på seg, frisyre, absolutt ALT! Får jeg de tilbakemeldingen jeg ønsker, om at hun har hatt det fint og alt er i orden, så er alt bra, da er jeg lykkelig, MEN skjønner jeg at alt ikke er som jeg ønsker, så blir JEG deppa av den grunn. Blir uvell, hjertebank, klump imagen, vil gråte og får ikke sove. Jeg lager meg hendelser i hodet om at folk er slemme eller går bak ryggen hennes, når det som oftest ikke er noen ting. Det er som om jeg prøver å fortelle henne hvordan hun skal leve livet sitt, for jeg klarer ikke å holde kjeft. Dette har eskalert etter at hun begynte på u.skolen. Jeg har alltid hatt et stort kontroll behov, men nå kjenner jeg at jeg er på vei til miste meg selv. Jeg vet at dette er feil og at mine handlinger ikke er normale, men jeg klarer ikke å slå av hodet mitt. Min kjære datter lider av dette, og jeg kan ikke fortsette sånn. Jeg ser at det jeg gjør er FEIL!!!!! Når jeg sitter her og skriver dette, så vokser klumpen i magen og jeg er så lei meg. Jeg vil ikke være en slik mamma, jeg vil at jenta mi skal få ha sine meninger om ting, og at jeg bare må godta dem.

[Lillemus]

Du har helt rett i at dette er lagt utenfor normalen og at du faktisk ikke kan fortsette å kontrollere datteren din sånn. Ta kontakt med fastlegen din og be om henvisning til psykolog for å få hjelp til å bearbeide disse tankene. Jo mer du prøver å kontrollere henne og forme henne slik du vil, jo større er sjansen for at hun gjør det stikk motsatte og vender seg fra deg.

Hvordan hadde du reagert om din mor hadde oppført seg sånn da du var 13 år?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg vil ikke kalle dette en angstlidelse selv om du får angst om du ikke har 100% kontroll. Dette har også noe med personlighet (hos deg) å gjøre. Jeg støtter Lillemus helt i at dette trenger du hjelp med av en psykolog, og det kan, av hensyn til din datter, ikke vente.

Inntil du får hjelp, må du bruke viljestyrken din til å holde munnen lukket og la være å forhøre din datter kontinuerlig. Hun har sitt liv. Har du et eget?

[Gjest]

Jeg kjenner en ung mann som fikk ungdomstiden sin ødelagt fordi han hadde en så kontrollerende mor. Han måtte ha profesjonell hjelp fordi han utviklet angst. 

Nå har han bygget seg opp, og han har ikke lenger kontakt med sin mor.

Du skyver datteren din unna deg. Snakk med fastlegen og be om henvisning snarest mulig.

Det er veldig bra at du innser dette.

[Emmeline03]

13 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Jeg vil ikke kalle dette en angstlidelse selv om du får angst om du ikke har 100% kontroll. Dette har også noe med personlighet (hos deg) å gjøre. Jeg støtter Lillemus helt i at dette trenger du hjelp med av en psykolog, og det kan, av hensyn til din datter, ikke vente.

Inntil du får hjelp, må du bruke viljestyrken din til å holde munnen lukket og la være å forhøre din datter kontinuerlig. Hun har sitt liv. Har du et eget?

 

1 minutt siden, MxxM skrev:

Jeg kjenner en ung mann som fikk ungdomstiden sin ødelagt fordi han hadde en så kontrollerende mor. Han måtte ha profesjonell hjelp fordi han utviklet angst. 

Nå har han bygget seg opp, og han har ikke lenger kontakt med sin mor.

Du skyver datteren din unna deg. Snakk med fastlegen og be om henvisning snarest mulig.

Det er veldig bra at du innser dette.

Takk for fin tilbakemelding, det setter jeg pris på. Henvisning er bitt sendt til psykolog, så jeg er heldigvis i gang.

[AnonymBruker]

Tror jeg hadde en mamma som haddd slike tendenser som du forteller om. Tror ikke en slik overinvolvering og kontinuerlig problematisering er bra verken for deg eller henne . Men du kjenner det er " feil" og da tror jeg du er kommet langt . Lykke til med hjelpen du skal få

Anonymkode: 676b0...167

[Emmeline03]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror jeg hadde en mamma som haddd slike tendenser som du forteller om. Tror ikke en slik overinvolvering og kontinuerlig problematisering er bra verken for deg eller henne . Men du kjenner det er " feil" og da tror jeg du er kommet langt . Lykke til med hjelpen du skal få

Anonymkode: 676b0...167

Tusen takk, for fin tilbakemelding. Det setter jeg pris på.