Bipolar - hypomani, egenopplevelsen.

[vElsigna]

Jeg skulle ønske at hypomani var normaltilstanden min, for det følger med en enorm følelse av mestring, energiboost, inspirasjon, kreativitet, arbeidslyst og treningslyst. Jeg måtte lære meg å kontrollere tilstanden først; ikke ta på meg for mye, ikke være for bøllete, ikke bruke mer energi enn jeg reelt sett har, ikke planlegge festligheter, for alt dette vil på et tidspunkt falle helt sammen når jeg ikke lenger er i en hypoman tilstand, og det er vel kanskje derfor en slik periode følges av en nedperiode.  

Jeg har lært meg å kjenne igjen hypomani, tidligere gikk jeg fra hypomani til depresjon uten å skjønne hva som skjedde med meg, og nå føles det litt mer letthåndterlig.

Hvilke strategier for mestring av opp- eller nedturer har andre?

[kovakova]

Jeg går i mani, ikke bare hypomani, og blir lagt inn for dette. Jeg har spurt psykologen om metoder å lære å takler manien på, men han sier at det eneste å gjøre er å legges inn ved mani.

[vElsigna]

2 minutter siden, kovakova skrev:

Jeg går i mani, ikke bare hypomani, og blir lagt inn for dette. Jeg har spurt psykologen om metoder å lære å takler manien på, men han sier at det eneste å gjøre er å legges inn ved mani.

Heldigvis har jeg ikke kommet dit, det holder at jeg kommer til det punktet at alt føles overkommelig og jeg blir en anelse uslåelig. Jeg kan da hjelpe meg selv ved å ikke bli for uovervinnelig eller holde meg litt unna situasjoner hvor jeg vet at jeg vil komme til å melde meg frivillig til alt mulig rart.