Cammomille Skrevet 10. november 2016 Skrevet 10. november 2016 Diagnose borderline og PTSD etter mange år i voldelig forhold. Jeg har hatt et fantastisk team rundt meg på DPS på hjemplassen min i fire år. De har støttet meg i tykt og tynt og jeg har hatt samtaler to til tre ganger i uken med psykologspesialist i tillegg til at jeg har gått til en psykomotorisk fysioterapeut. Har også en mestringsplan tilknyttet DPS´n som jeg kan løse ut når som helst og det står en seng og venter på meg. Har slitt de siste årene med mye selvskading da mest i overdoser av medisiner. Det har vært min flukt fra virkeligheten. I februar bestemte jeg meg for at nok var nok etter en overdose som kunne fått fatale konsekvenser hvis de ikke hadde funnet meg i tide. Har siden den gang kun hatt minimale forsøk på selvskading, og alltid gjenvunnet kontrollen før det har blitt alvor ut av det. I august flyttet jeg til en annen side av landet. Her går jeg et studie som er altoppslukende og som jeg elsker å bruke tiden min på. Skoledagene varer fra 06.00 til 18.00 stort sett, men noen senere kvelder. Sammen med teamet mitt ble vi enige om at jeg trengte å erfare at jeg faktisk overlever alene, uten hjelpeapparatet mitt rundt nærmeste sving. Problemet nå er at lageret mitt med gode strategier begynner å gå litt tomt. Jeg har begynt å selvmedisinere meg i større grad igjen, er ufattelig sliten og sover dårlig om nettene. Jeg kjenner lusa på gangen og vet at dette går nedover og det bare er spm før jeg mister kontrollen igjen. Har sporadisk telefonkontakt med psykologen min, men føler det ikke rekker helt opp lenger. Legene her nede tror ikke på meg når jeg forklarer hvordan jeg har det. Jeg ser velstelt ut, snakker godt for meg og ser godt ut - på innsiden er det full krig!! Jeg er så redd det skal gå for langt og at jeg skal miste kontrollen, ta en stor overdose også er det ingen som finner det ut før det er for sent. What to do? Jeg føler meg litt rådvill!! 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 10. november 2016 Skrevet 10. november 2016 Kan du få din "hovedbehandler" på hjemstedet til å snakke med nåværende fastlege på telefonen? 0 Siter
Cammomille Skrevet 10. november 2016 Forfatter Skrevet 10. november 2016 Jeg har samme fastlege som jeg har hatt hele veien. Vi har kontakt per telefon, og ingen av oss vil at jeg skal bytte fastlege da jeg er veldig vanskelig å bli kjent med da jeg utad virker veldig frisk. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 10. november 2016 Skrevet 10. november 2016 Når du nå bor på et nytt sted og trenger hjelp med såpass vanskelige saker, må du få en fast lege eller psykolog å forholde deg til. Du vil aldri kunne få bra nok hjelp for slike ting med stadig nye leger. Legevakt kan heller ikke gi deg (tilstrekkelig og god) hjelp. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 10. november 2016 Skrevet 10. november 2016 1 time siden, Cammomille skrev: Jeg har samme fastlege som jeg har hatt hele veien. Vi har kontakt per telefon, og ingen av oss vil at jeg skal bytte fastlege da jeg er veldig vanskelig å bli kjent med da jeg utad virker veldig frisk. Du kan henvises til dps på ditt nye hjemsted selv om du beholder nåværende fastlege. Dersom du ikke har meldt flytting, så kan du ved planlagt behandling benytte deg av retten til å velge behandlingssted. Sørger du for trening og andre avbrekk fra studiene? Anonymkode: d7f7c...a53 0 Siter
Cammomille Skrevet 10. november 2016 Forfatter Skrevet 10. november 2016 Studie er veldig spesialisert inn mot den største interessen min med veldig fysiske dager. Så ja, trener. Prøver å koble av på kveldene, men er ofte så sent ferdig at jeg ikke orker noe annet enn å gå å legge meg. 0 Siter
Cammomille Skrevet 29. november 2016 Forfatter Skrevet 29. november 2016 Tingenes tilstand er om mulig enda verre. Har ligget de to siste døgnene ruset på sovemedisiner og beroligende. Min flukt fra hverdagen! Har i dag snakket med både fastlege, psykolog og akutteamet på DPS hvor jeg bodde tidligere. Alle mener jeg trenger en innleggelse, men ingen her jeg er nå kan hjelpe meg. Legevakten vil ikke gjøre noe, og skulle få en lege til å ringe meg før kl 10. Har enda ikke hørt noe, og tviler sterk på at jeg faktisk hører noe. Ønsker ikke ha det på denne måten, men klarer ikke forholde meg til realiteten i livet mitt... 0 Siter
Gjest Kanuttius Skrevet 29. november 2016 Skrevet 29. november 2016 Har du noen som kan være med til lege ol og hjelpe deg med å si skikkelig ifra om hvor ille du faktisk har det? 0 Siter
Cammomille Skrevet 29. november 2016 Forfatter Skrevet 29. november 2016 Var til en lege her jeg er nå i ettermiddag, hun henviste meg til akutt ambulant team så har møte med de i morgen. Så rett ut at jeg er i ferd med å bli skikkelig suicidal, og det tok hun på alvor. Så nå har jeg tatt noen flere vival og venter på morgendagen 👌🏻☺️ 0 Siter
aa-k-j Skrevet 29. november 2016 Skrevet 29. november 2016 Håper du blir tatt på alvor nå og får hjelpen du trenger uten å måtte kjempe. Krysser fingrene for deg. 0 Siter
Gjest Kanuttius Skrevet 29. november 2016 Skrevet 29. november 2016 7 timer siden, Cammomille skrev: Var til en lege her jeg er nå i ettermiddag, hun henviste meg til akutt ambulant team så har møte med de i morgen. Så rett ut at jeg er i ferd med å bli skikkelig suicidal, og det tok hun på alvor. Så nå har jeg tatt noen flere vival og venter på morgendagen 👌🏻☺️ Det var godt å høre, lykke til i morgen :klem: 0 Siter
Cammomille Skrevet 30. november 2016 Forfatter Skrevet 30. november 2016 Time med akutt ambulerende team gikk greit. Mye bakgrunnsinfo de ville ha, vanskelig å snakke om, men kom meg gjennom timen. Ny time i morgen og på fredag. De vil at jeg skal ta i mot en innleggelse, men det passer så ufattelig dårlig to uker før praktisk eksamen. Så jeg sa nei til innleggelse enn så lenge. Blir heldigvis tatt på alvor og har fått privatnr til den ene sykepleieren som jeg skal ha kontakt med. Labge dager, alt jeg vil er å ruse meg bort i søvnen!! :-( 0 Siter
aa-k-j Skrevet 30. november 2016 Skrevet 30. november 2016 1 time siden, Cammomille skrev: Time med akutt ambulerende team gikk greit. Mye bakgrunnsinfo de ville ha, vanskelig å snakke om, men kom meg gjennom timen. Ny time i morgen og på fredag. De vil at jeg skal ta i mot en innleggelse, men det passer så ufattelig dårlig to uker før praktisk eksamen. Så jeg sa nei til innleggelse enn så lenge. Blir heldigvis tatt på alvor og har fått privatnr til den ene sykepleieren som jeg skal ha kontakt med. Labge dager, alt jeg vil er å ruse meg bort i søvnen!! :-( Så bra du ble tatt på alvor 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.