Drømmer, fantasier og samtaler med folk som ikke er der...

[AnonymBruker]

Hei.

Lurer på noe. Jeg har bp1 og ptsd. Men jeg driver med noe som jeg lurer på om er sykelig, eller om det bare er særhet eller personlighet.

Jeg dagdrømmer mye. Store deler av dagen. Om alt mulig rart. Noen ganger glir jeg inn i en drøm jeg har hatt om natten, enten for kort tid siden, eller for måneder eller år siden. 

Jeg har også samtaler med folk (som eksisterer) som ikke er sammen med meg. Samtaler om forskjellig. Jeg ser personen i mitt indre, og så sier jeg noe den h*n, og fantaserer at personen svarer. Jeg kan ha samtaler med flere personer per dag, og det er veldig livlig og ekte i hodet mitt, men så klart, jeg vet at det ikke er sant. Samtalene kan vare i mange minutter, opptil en time. 

Mye av tiden min går bort i disse fantasiene, og jeg er ukonsentrert på grunn av de. Som om hjernen velger fantasiene som viktigere og mer interessante enn dagligdagse gjøremål. Jeg fantaserer mens jeg gjør andre ting, men det skjer også at jeg sluttet med det jeg drev med fordi jeg "svevde inn i en konversasjon med noen som ikke er der". 

Kan tenke meg at jeg bruker 2-3 timer på dette per dag. Jeg er ikke ensom, i tilfelle noen lurer på det. Bare lurer på om dette er normalt, eller om det er et dårlig tegn :s Begynner å bli litt redd for at det er det.

Anonymkode: 79f37...198

[AnonymBruker]

Slike indre dialoger har jeg også mye av. Jeg har en tendens til å ta litt av om jeg er depressiv, eller litt oppe. Hos meg vet jeg at det ligger mye i personligheten min, tiden jeg bruker på det og innlevelsen. Jeg kan også litt sånn plutselig ha brukt flere timer på slike ting. Jeg snakker med psykologen, eller en annen person jeg føler har sett meg ofte. Inntar roller. Har vært slik siden jeg var liten. Kanskje det har litt sammenheng med hvordan man har det og hvor mye tid som går med til det? For min del trenger jeg å tvinge meg selv til å fokusere på det jeg skal gjøre. Sånn som nå. Nå skal jeg egentlig lese til eksamen, men jeg føler meg dratt mot internett. Litt slik tenker jeg om min egen fantasering. Er ikke sikkert dette er noe til hjelp, jeg følte bare at dette var som jeg skulle sagt det selv. Smarte mennesker snakker med seg selv (vet ikke om dette bare gjelder barn i lek, men velger å tro at det gjelder oss også).

Anonymkode: 93dae...2e5

[Tandorini]

Jeg kjenner meg 100 % igjen i begge deres beskrivelser. Jeg har vært sånn siden jeg var liten. Noen ganger kan dette gjøre meg verre, dvs. at det som foregår i fantasien min minner meg på dårlige ting eller på annet vis får et dårlig utfall. Derfor jobber jeg med meg selv for å begrense disse fantasiene.

Jeg har ofte samtaler med andre (virkelige, men ikke til stede), i hodet mitt. Forsøker av og til med argumentet om at jeg vil jo ikke glemme det, eller at jeg ønsker å forberede meg til neste møte. Da må jeg fortelle meg selv at man trenger ikke gjenta hele samtalen oppi hodet sitt for å huske innholdet. Og at en trenger ikke å forberede et møte og mulig utfall av en samtale lang tid i forveien.

Men det er vanskelig å komme seg ut av det. Det er nok verst når jeg har det dårligere. Jeg har tilbakevendende depresjon som diagnose.

Det kunne vært interessant å høre noe fra fagperson angående dette. Er det et symptom på noe, er det vanlig, er det viktig å unngå det? Jeg har forstått det som at drømmeverdener og fantasier er et trekk ved unnvikende personlighetsforstyrrelse, men jeg har ikke det.

[AnonymBruker]

20 hours ago, Tandorini said:

Jeg kjenner meg 100 % igjen i begge deres beskrivelser. Jeg har vært sånn siden jeg var liten. Noen ganger kan dette gjøre meg verre, dvs. at det som foregår i fantasien min minner meg på dårlige ting eller på annet vis får et dårlig utfall. Derfor jobber jeg med meg selv for å begrense disse fantasiene.

Jeg har ofte samtaler med andre (virkelige, men ikke til stede), i hodet mitt. Forsøker av og til med argumentet om at jeg vil jo ikke glemme det, eller at jeg ønsker å forberede meg til neste møte. Da må jeg fortelle meg selv at man trenger ikke gjenta hele samtalen oppi hodet sitt for å huske innholdet. Og at en trenger ikke å forberede et møte og mulig utfall av en samtale lang tid i forveien.

Men det er vanskelig å komme seg ut av det. Det er nok verst når jeg har det dårligere. Jeg har tilbakevendende depresjon som diagnose.

Det kunne vært interessant å høre noe fra fagperson angående dette. Er det et symptom på noe, er det vanlig, er det viktig å unngå det? Jeg har forstått det som at drømmeverdener og fantasier er et trekk ved unnvikende personlighetsforstyrrelse, men jeg har ikke det.

Det er i hvert fall meget vanlig for Schizoids å utvikle slikt fantasiliv. Ingenting galt med det etter min mening.

Anonymkode: 6b215...43e

[Tandorini]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er i hvert fall meget vanlig for Schizoids å utvikle slikt fantasiliv. Ingenting galt med det etter min mening.

Anonymkode: 6b215...43e

Jeg har ingen slike trekk, så det kan ikke være det.

Det spørs sikkert litt hva disse fantasiene består i. Om de får humøret ned, eller om livet fungerer godt på den måten. Om en klarer å fungere i hverdagen, at det ikke tar for stor plass.

[AnonymBruker]

Alt behøver ikke å være personlighetsforstyrrelse. Jeg har en blandet pf, hvor unnvikende er en av de. Det er en diagnose jeg har fått ganske nylig. Fikk bp 2 for mange år siden. Jeg har alltid vært en som grubler mye. Og når det blir problematisk er når jeg ikke får gjort ting (fordi tiden flyr avgårde med fantasering), eller som nevnt over her at man også fører slike dialoger når det er noe negativt eller noe man må forberede seg på. Sånn sett så er det jo litt nevrotisk.

Uten psykisk sykdom ville jeg bare hatt noen veldig kreative trekk og greid å kanalisere den energien til å skape noe. For meg er det slik at jeg kan faktisk ha det veldig gøy når jeg holder på slik, men får igjen den andre veien også. Det er heller ikke sånt man spør andre om, for å finne ut hvor "vanlig" det er. 

Anonymkode: 93dae...2e5

[Tandorini]

Det er ikke noe man spør andre om, nei. Så for å være helt ærlig aner jeg ikke om flere av vennene mine bruker alt fra en time til mange timer om dagen på noe liknende. Jeg har bare gått ut i fra at det er spesielt for meg.

Dersom jeg trener, og så havner i sånne tanker, så får jeg bare trent delvis bra. Vips har intervallet på fire minutter gått unna. Jeg må komme meg ut av de tankene om jeg skal klare å yte maks. Det mer rutinepreget noe er for meg (som 4x4-intervaller er), det raskere havner jeg inn i tankespinn.

Jeg får stort sett gjort ting, jeg tror ikke disse fantasiene mine hindrer meg. Det kan gå litt ut over effektiviteten kanskje. Men mest er det humøret jeg merker det på. At det kan dale ganske mye. Jeg har heldigvis blitt flinkere til å reagere raskt på tankespinn og stille meg selv spørsmålet om jeg heller burde rette fokus utover.

[AnonymBruker]

Ja, det er nok noe med det å forsøke å rette blikket utover. Jeg har hatt noen traumatiske opplevelser som jeg har forsøkt å få begrep på, eller å bearbeide. Ting som har vært veldig vanskelig å være alene med, men man gjør jo så godt man kan. For å forstå, etter beste evne. På den ene siden er jeg slik, og på den andre siden er det på en måte en forferdelig uvane. Som om man kan diskutere/samtale vekk problemet inni seg. De siste to årene har jeg også mistet litt kontrollen på dette her. At jeg legger på stemme, eller jeg hvisker. Og det lange konversasjoner. Så jeg har opplevd en del ganger at jeg har "våknet" litt og oppdaget at jeg har sittet litt sånn i transe og hvisket med meg selv ute blant folk. En gang i en badstu trodde jeg at jeg var alene, og gikk inn i min greie. Så reiste det seg en dame og gikk ut. Shit, hun var stille... Det var ganske flaut. Ellers må jeg holde igjen på buss, eller andre steder hvor jeg er fri til å dykke ned i tankene. 

Anonymkode: 93dae...2e5

[Tandorini]

Det høres ut som om du er litt mer plaget/preget av dette i hverdagen enn jeg er. For min del forsvinner jeg bare delvis inn i meg selv, jeg bryter ut av det med en gang om noe/noen påkaller oppmerksomheten min. Det er muligens en viktig forskjell, om en ser på eventuelle hindringer/ulemper med dette.

Egentlig er jo mye av dette (for min del, iallfall) ren grubling. At man flytter det inn i en "samtale" hvor man tenker at man liksom,  har noen å diskutere det med, gjør det vel egentlig ikke til mindre grubling, ettersom alt fortsatt er inne i mitt eget hode. Men kanskje jeg tillater meg selv å se ting fra litt forskjellige vinkler på den måten. Uten at det nødvendigvis er hensiktsmessig, og kanskje til og med skadelig.

Noe av dette bunner kanskje rett og slett i et behov for omsorg, når det gjelder "samtalene". Og når det gjelder fantasier om at jeg gjør et eller annet, kanskje et behov for mestring. Av og til kan jeg bruke dette for å motivere meg selv til å ta medisiner som jeg skal også, eller andre gjøremål. Så ikke vet jeg.

[AnonymBruker]

Ja, jeg bruker for mye tid på det. Jeg har det litt bedre nå, så nå for tiden driver jeg ikke å hvisker slik ute blant folk - er ikke så mye ute heller, for den saks skyld.

Jeg tenker også på det som grubling, og rett og slett tankekjør når jeg er veldig stresset eller langt nede. Jeg synes du beskriver fordelene med dette på en fin måte, det er slik jeg tenker om det også, håndtering. Å bruke det for å motivere meg til noe har jeg ikke greid da, fordi jeg blir bare værende i dialogene. Det er vel selvregulering som skal til for min del da . Jeg er også takknemlig for at jeg har et rikt indre liv, noen grep må jeg få gjort for å kunne leve litt her og nå, men det er ikke noe som har gjort at det har bikket helt over for meg selv om jeg har fått kjenne på hvor vondt og forvirrende det er å ha god fantasi.

Jeg skal lære litt om sannsynlighet/statistikk og det gjør meg litt glad, fordi pensum der hevder at folk flest er ikke så rasjonelle som vi liker å tro. Så jeg er ikke så alene, hehe.

Anonymkode: 93dae...2e5

[AnonymBruker]

Sånt gjør jeg også. Jeg dagdrømmer og fabtaerer mye. Har alltid vært veldig trukket inn i meg selv. Då lenge man vet at man dagdrømmer, så er man ikke psykotisk. 

Anonymkode: b3eab...9de