Hva legger du i å feile?

[Trine]

58 minutter siden, umakenverdt skrev:

Ingen klarer alt, men jeg føler de fleste klarer mer enn meg er vel en ganske gjenganger i mitt hode også, og det kjennes så sant. Jeg trenger ikke klare alt, men jeg vil klare noe..

Kan gi den tilbake, at du nok også er for streng mot deg selv. Jeg ser ikke du feiler her heller. Men kanskje lettere å se egne feil enn andres.

Ja, vi er nok begge for strenge mot oss selv. Jeg merker jo at jeg forventer mer av meg selv enn av andre. Jeg tror også andre forventer mer av meg enn jeg forventer av andre. Det beste hadde vel vært å ta rennafart og drite i hva andre krever. Man klarer det man klarer, hverken mer eller mindre.

[Madelenemie]

På 11/12/2016 den 13.11, umakenverdt skrev:

Hvordan håndterer du å feile da? I de fleste situasjoner jeg er i, har jeg ikke gjort i nærheten av det jeg tror vil være mitt beste.

Hei!

Når det gjelder små feil, kan jeg be om unnskyldning til andre, beklage eller forklare situasjonen som skjedde. Da tenker jeg ikke mer på det, det blir da slettet fra minnet faktisk.

Når det gjelder store feil, for dem har jeg fått skyldfølelse som ikke like lett slipper taket, og skylden har trengt sin egen tid for å slippe tak, men avgjørende her har ofte vært en annens forklaringer, feks forklaringer jeg fikk av min pensjonerte psykiater. Når jeg forstod, og en forklaring var logisk forklarende, fri fra floskler, da slapp skylden liksom taket i meg.

Man må både lytte til andre, sette ting i perspektiv selv, godta en logisk forklaring, samt erkjenne at skyldfølelse i seg selv, om det blir for mye av den, blir en egen unnskyldning for å vedlikeholde et uheldig atferds og tanke mønster, istedet for å endre seg. Man kan da ende opp med å bli en elefant i et hvert rom, om du skjønner hva jeg mener, det er slitsomt å være med mennesker som opplever seg selv som ofre, enten offer for egne dårlige egenskaper, eller ofre for andre mennesker.

Man er derfor dobbeltgod om man gradvis greier endre slike uhensiktsmessige tenke og atferdsmønstre, god mot andre, og god mot seg selv, fordi man gjør andre godt ved å skape en god atmosfære fri fra "sutring" ( håper du skjønner), samt bidrar med sine egne gode sider. Slik vil gradvis ens egen selvtillit og indre fornøydhet øke og erstatte slikt som misfornøydhet.

 

 

[AnonymBruker]

Det er stor forskjell på å gjøre en feil, og å gå rundt å være redd for å feile, overanalysere sosiale situasjoner i ettertid, grue seg på forhånd, være usikker på om man sier eller gjør noe feil hele tiden. Det siste er ikke å feile, det er å være selvkritisk og sosialt engstelig/ha dårlig selvtillitt eller dårligselvfølelse. Om man er litt klønete sosialt av og til, feiler man da ikke? Fornærmer man noen, kan man unnskylde.
 

Anonymkode: d0bd7...114

[AnonymBruker]

På 11/12/2016 den 9.34, umakenverdt skrev:

Jeg er litt nysgjerrig i hva andre legger i å feile. Når vurderer du at du har feilet i noe? 

Når jeg mislykkes å gjennomføre noe jeg har planlagt.

Anonymkode: 3d9da...be1

[umakenverdt]

9 timer siden, Madelenemie skrev:

Hei!

Når det gjelder små feil, kan jeg be om unnskyldning til andre, beklage eller forklare situasjonen som skjedde. Da tenker jeg ikke mer på det, det blir da slettet fra minnet faktisk.

Når det gjelder store feil, for dem har jeg fått skyldfølelse som ikke like lett slipper taket, og skylden har trengt sin egen tid for å slippe tak, men avgjørende her har ofte vært en annens forklaringer, feks forklaringer jeg fikk av min pensjonerte psykiater. Når jeg forstod, og en forklaring var logisk forklarende, fri fra floskler, da slapp skylden liksom taket i meg.

Man må både lytte til andre, sette ting i perspektiv selv, godta en logisk forklaring, samt erkjenne at skyldfølelse i seg selv, om det blir for mye av den, blir en egen unnskyldning for å vedlikeholde et uheldig atferds og tanke mønster, istedet for å endre seg. Man kan da ende opp med å bli en elefant i et hvert rom, om du skjønner hva jeg mener, det er slitsomt å være med mennesker som opplever seg selv som ofre, enten offer for egne dårlige egenskaper, eller ofre for andre mennesker.

Man er derfor dobbeltgod om man gradvis greier endre slike uhensiktsmessige tenke og atferdsmønstre, god mot andre, og god mot seg selv, fordi man gjør andre godt ved å skape en god atmosfære fri fra "sutring" ( håper du skjønner), samt bidrar med sine egne gode sider. Slik vil gradvis ens egen selvtillit og indre fornøydhet øke og erstatte slikt som misfornøydhet.

Du bidrar med interessante måter å se ting på som vanlig  Ser jo at skyldfølelsen ikke bidrar til særlig mye positivt, men heller til å vedlikeholde uheldige atferds- og tankemønster i en rekke tilfeller (særlig når andre vurderer det til å være små feil eller lignende). Jeg har ikke tenkt på det slik, men et offer for egne dårlige egenskaper er et interessant bilde. 

Forresten hyggelig å "se" deg igjen. Det ble jeg glad for  Håper det går så bra som mulig med deg!

[umakenverdt]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er stor forskjell på å gjøre en feil, og å gå rundt å være redd for å feile, overanalysere sosiale situasjoner i ettertid, grue seg på forhånd, være usikker på om man sier eller gjør noe feil hele tiden. Det siste er ikke å feile, det er å være selvkritisk og sosialt engstelig/ha dårlig selvtillitt eller dårligselvfølelse. Om man er litt klønete sosialt av og til, feiler man da ikke? Fornærmer man noen, kan man unnskylde.
 

Anonymkode: d0bd7...114

Men når man går rundt og er redd for å feile vil man ikke da også risikere å feile en del, spesielt sosialt? Jeg er nok sosialt engstelig, men jeg tror også det fører til at jeg feiler en god del.

[umakenverdt]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg mislykkes å gjennomføre noe jeg har planlagt.

Anonymkode: 3d9da...be1

Ja, da feiler jeg hele tiden. Men da er det hvilken betydning jeg legger i det når jeg feiler.

[Madelenemie]

3 timer siden, umakenverdt skrev:

Du bidrar med interessante måter å se ting på som vanlig  Ser jo at skyldfølelsen ikke bidrar til særlig mye positivt, men heller til å vedlikeholde uheldige atferds- og tankemønster i en rekke tilfeller (særlig når andre vurderer det til å være små feil eller lignende). Jeg har ikke tenkt på det slik, men et offer for egne dårlige egenskaper er et interessant bilde. 

Forresten hyggelig å "se" deg igjen. Det ble jeg glad for  Håper det går så bra som mulig med deg!

Hyggelig du syns det.

Vil ikke ødelegge tråden, men jeg har det riktig godt, derfor er jeg lite på dol, så hyggelig når jeg får anledning å titte innom:-)

[umakenverdt]

16 timer siden, Madelenemie skrev:

Hyggelig du syns det.

Vil ikke ødelegge tråden, men jeg har det riktig godt, derfor er jeg lite på dol, så hyggelig når jeg får anledning å titte innom:-)

Du kan ikke ødelegge tråden her  Det er veldig kjekt å høre at du har det riktig godt, det er jeg glad for å høre.