Ekspertsvar Trenger ekspert svar NHD..

[Athena86]

Hei Nils Håvard Dahl og alle andre. Dette er mitt første innlegg her inne. Saken er at jeg startet på dps for en utredning for mattevansker og konsentrasjonsvansker. Underveis og spesielt etter å ha vært igjennom nevropsykologiske tester datt jeg totalt ned da jeg følte meg stokk dum og tok de testene..og jeg begynte med alkohol som trøst. Orker ikke ramse opp alt her så skal prøve å gjøre ting kort og konkret.

Før jeg begynte på dps for utredning hadde jeg hatt en nedtur og bestemte meg for å dra til fastlegen for noen samtaler da jeg var lei av å ha det sånn. Har siden siste året på vgs hatt opp og nedturer. startet med at jeg var i ferd med å stryke på eksamen for første gang og i fag. Jeg fikk panikk pga dette og fikk det veldig dårlig med meg selv. Tilslutt ble jeg sengeliggende og kom med alle slags unnskyldninger ovenfor andre om hvorfor jeg ikke var på skolen. Hvem blir vel deprimert av å stryke på eksamen og i fag har jegtenkt i mange år. Men ettersom man blir eldre så leser man jo om andre som gjennomgår det samme. Har i alle år sliti på skolen og spesielt i matte og hatt ekstra hjelp der men alikevel har det aldri hjulpet meg i det faget.

Men litt mer til poenget.. Da han som utreda meg skulle skifte jobb sa jeg ja til å få en ny behandler da jeg fortsatt følte at jeg trengte å snakke med noen. Skrev en melding til daværende behandler om at jeg følte det var vemodig å miste han som behandler. Det var jo fortsatt ting jeg ville snakke med daværende behandler om. Daværende behandler skrev at han kunne ringe meg så vi kunne snakke om det. Husker jeg stri gråt da han svarte men skrev tilbake at det gikk bra og disse andre tinge kunne jeg ta med nye behandler (nåværende).

Dette viste seg å ikke bli så enkelt og lett som jeg trodde å snakke om de tingene jeg ikke fortalte første behandler/utreder.

For det første merka jeg med en gang at noe ikke var som det skulle allerede da vi gikk inn på kontoret men før vi hadde sagt noe til hverandre....

Ble mye det her og mer enn jeg egentlig hadde bestemt meg for å skrive...

Poenget mitt er vel at jeg har yttrett lenge at jeg har ønsket å bytte behandler men han har nekta meg. Føler meg ikke komfertabel og avslappet på kontoret hans.

Har skrevet tidligere til daværende behandler (forrige) om dette men han svarer bare med at dette er viktig å ta opp med nåværende behandler, eller at han ikke kan annet enn å gi beskjed til nåværende behandler.

Da jeg fikk han jeg har nå begynte jeg å reagere på måter jeg aldri tidligere har gjort eller ville ellers funnet på å gjort.

Føler vel at han jeg har nå har gjort meg dårligere enn det jeg i utgangspunktet var selv om jeg allerede da også var veldig dårlig. Jeg har prøvd å ta livet av meg minst 2 ganger under han. Har og prøvd å si ifra på en mindre pen verbal måte om at dette ikke funker. Men han har aldri hørt. Bare lukket ørene. er meg vel kun som oppmerksomhetssyk og at det er derfor jeg har reagert og reagerer som jeg gjør.

Han har spurt meg tidligere om jeg har reagert på denne måten med forrige behandler men det har jeg ikke.

Nåværende behandler sier at jeg har trekk av ustabil personlighetsforstyrrelse samtidig så har han også for ikke lenge siden innrømmet at jeg har kognitive vansker og da spesielt i forhold til matte...

 

Nå skal jeg til vuderingssamtale i forhold til gruppe terapi - et frem kurs. Håper på dette. Er spent....

[Athena86]

Nåværende behandler har lenge sagt at jeg har vansker av relasjonell art.. vansker med å stole på andre. ha tillitt. Føler hver gang at jeg snakker om ting så gir han meg munnkurv i form av å minne meg på det. Jeg har mye vondt pga at han har sagt dette, Har og mye vondt i meg pga ting han sa til meg i starten: det er ikke vits i og åpnå noe. Ja vi ustabile trenger en knagg osv men det nytter ikke  å skylde på alt for en diagnose. Vi er mennesker og det er lov til å ha følelser. Følelser og reaksjoner er jo normalt.

 

Har klart å holde ett løfte som jeg lofte meg selv da jeg merka at ting ikke var som det skulle med han da jeg kom inn på kontoret hans, at han aldri skulle se meg grine.

Han har forbedret seg litt i forhold til å heller spørre meg om hvordan det går enn hva vil du snakke om i dag. Følte hele tiden i fra starten av da han begynte å si hver gang hva vil du snakke om i dag, at jeg hele tiden måtte ha et nytt tema. Dette gjorde meg ukomfertabel, engstelig og usikker på han og timene.

Man åpnår ingenting ved å henge ut noen men jeg skulle bare ønske at noen fortalte meg tidligere om hvordan man bytter behandler, og /eller at behandler var såpas profesjonell at han sa til meg på en ordentlig og sakelig måte at han så at det her er ingen god match og råde meg til å bytte. Jeg har vel angra bittert på at jeg sa ja til å få ny behandler av min forrige behandler, og jeg har nok gått i en klassikker felle samtidig ved å se for meg at ting ble videre før i form av at jeg fortsatt skulle bli testa i forhold til matte vansker og konsentrasjonsvanskene mine.

Ingen er perfekt og det er lov å gjøre feil og å ta feil. Men føler meg bare skada av behandleren jeg har nå og valgte å si ja til. Har lenge hatt lyst til å bare droppe ut men fordi nav er med i bilde og de vil slå seg vrang om jeg dropper ut... Føler at jeg ikke lenger er meg og de barnslige måtene jeg reagerer på og med, gjør meg til et ondskapsfullt menneske. Jeg er diagnosen på en måte. Forfuill the prophesy. become the diagnose. Jeg hater den og jeg hater mer meg selv.. Skulle bare ønske at noen kunne snakke litt fornuft til min nåværende behandler og tørre å stille han noen kritiske spørsmål om hva slags behandling jeg får og om at jeg kanskje reagere og har reagert som jeg gjør og har gjort pga at kjemien og matchen ikke er god. Jeg klarer ikke åpne meg for han. Går i vranglås og føler ofte en mottstand mot å bli med inn på kontoret hans.

Han er psykiatrisk sykepleier (nåværende behandler). Og før noen sier noe så vet jeg at de kan være gode samtalepartnere om ikke bedre enn psykolog. Min første utreder/behandler er psykolog og jeg likte han. Han var til og med, med på en spøk hvis jeg kom med en. Mens hos han jeg har nå virker det som om alt skal være dønn seriøst og de få gangene jeg kommer med en spøk så tar han den ikke.

 

Etter at jeg fikk han jeg har nå har jeg aldri isolert meg mer og kutta kontakt med folk og omverden.

Endret 13. november 2016 av Athena86

[Athena86]

Mener fortsatt at den diagnosen som ble satt midlertidig stemmer, tilbakevenende deprisiv lidelse. Mener og at jeg i fjor under praksisen jeg hadde i butikk som jeg trives med og savner å jobbe i, opplevde noe bipolart utløst. Men det er ting jeg ser nå i etterkant, og har lest en bok om bipolar lidelse. Har lest i den når jeg har hatt behov for å egentlig snakke med noen profesjonelle, og det er/ var som terapien jeg egentlig hadde trengt. Mye gjenkjenbart.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Tar noen enkeltpunkter:

Utredning er viktig og den må fullføres. Men når den er fullført, har en ikke blitt bedre. Den er kun grunnlaget for behandling. Så før eller siden må du over i det. Jeg kan ikke si om utredningen som er gjort er grundig nok eller ikke. Konsentrasjonsproblemer kan skyldes psykdommer som kan behandles. Mattevansker tror jeg ikke det finnes behandling for.

Det er helt vanlig å starte en time med å spørre pasienten hva hen vil snakke om. Pasienten bør tenke gjennom det før timen: "Hva er det viktigst for meg å få drøftet i dag?". Det trenger selvsagt ikke være et nytt tema. Det kan være å drøfte på nytt noe en har snakket om tidligere.

Hvis en vil bytte behandler, tar en det først opp med den behandler en har. Hvis en ikke når frem, går en oppover i systemet til lederen.

Det er mange muligheter i arbeidslivet selv om en ikke er god i matte. Faktisk er det et meget lite antall jobber som krever gode mattekunnskaper.

Lykke til :-)

[Athena86]

Hei takk for svar. Beklager at det ble langt og suttrette... Mattevanskene mine er noe egent. Det sier og nevropsykologen at det er. Hatt mattevansker/skolevansker siden jeg startet på skolen. Tok klokka, lesekoden seint. Gangetabellen tok jeg vel i 6.klasse. Alltid hatt ekstra undervisning i matte uten å egentlig hatt utbytte av det.

Min første behandler/utreder sa det som skulle bli siste time at han skifte jobb, fikk vite da for noen uker siden og måtte kaste seg rundt. Virka samtidig som at han da hadde det travelt med å avklare meg. Fikk valget mellom, add (adhd), generelle kognitive vansker eller aspergers....Hva vil du ha? Meg: Hva vil du ha og ikke??! Ba om å få vente så jeg kunne tygge på det, samt at jeg visste at noen ting faktisk bli bedre.

Etter en stund med nåværende behandler sendte jeg forrige utreder/behandler svar om hva jeg ville ha. Han svarte da at som du husker så ble vi enige om å avvente med å sette diagnose. Jeg har lenge forstått at disse tingene er separate ting, men det har ikke virket som om nåværende behandler har villet forstå. Jeg sa til han etter en stund at jeg følte meg verre av han, da sa han at han ikke visste hva han skulle gjøre. Dette var lenge før jeg endelig fant ut selv hvordan jeg bytta men da ar jeg så kjørt at jeg så enda mørkere på ting. Ble satt på seroquel 25 mg i februar syntes de funka, og kjente sårt at jeg trengte å sove og roe ned paranoia og panikkangsten. Men opplevde etter hvert at de mista effekt. Sa ikke dette til nåværende behandler da jeg ikke hadde og har ekstremt liten tillitt til han. I mai førsøkte jeg å ta livet mitt. Følte at nåværende behandler ikke hørte meg eller forstod meg. At alt var håpløst og nyttesløst.

Har mange ganger lurt på hvem min forrige utreder/behandler har sendt meg til. Går ikke an å snakke med han. Vet egentlig at han mente det godt.

Man er heller ikke fiks ferdig når man skrives ut, enten til fastlegen eller til kommunal oppfølging. Forstår det.

I juli i sommer da både behandler og jeg hadde ferie følte jeg meg ekstremt dårlig igjen. Itillegg hadde jeg skakk kjørt økonomien siden april/mai. I juli var det bare først møte med inkassokrav på et kredittkort. Gjorde ikke ting bedre men jeg er selv skyld i og ansvarlig for det.

 

 

[Athena86]

Føler ikke at det har vært noe tett oppfølging etter det. Ikke lett og fortelle ting heller til behandleren min når relasjonen mellom han og meg ikke er og aldri har vært god.

Får litt hjelp i forhold til økonomien nå på nav.

Har lenge prøvd å lete etter svar i forhold til om det er noe i det min forrige utreder/behandler sa på siste time. Funnet dette: http://adhdnorge.no/voksen/tilleggsvansker-hos-voksne/ 

http://nhi.no/livsstil/livsstil/diverse/voksne-med-adhd-45593.html

Tror fortsatt det er noe i det. Det er gjenkjenbart samtidig som at jeg også kjenner meg igjen i bipolar og veldig lite igjen i ustabil personlighetsforstyrrelse. Jeg har ikke opplevd overgrep eller omsorgssvikt i oppveksten. Blitt mobbet der i mot samt vært i en bilulykke på barneskolen.

[Athena86]

Føler ikke at det har vært noe tett oppfølging etter det. Ikke lett og fortelle ting heller til behandleren min når relasjonen mellom han og meg ikke er og aldri har vært god. Har ingenting med at han er mann.

Har sluppet litt inn til nevropsykologen på huset (dpsen). Hun fikk jeg veldig god jemi med. Har snakket med henne 2-3 ganger og skulle helst ønske at min første utreder/behandler sendte meg dit da han "måtte skifte jobb". tror egentlig ikke på det lenger.

Føler vel at han ikke burde sagt til meg på siste timen vår at han håpet jeg var like modig, og at hvis han ble håpløs å snakke med (nåværende behandler) så kunne jeg snakke med han (forrige utreder/behandler) men da på jobb tlf.

Tenkte i etterkant at dette mest sannsynlig var for å teste om jeg var redd for å bli forlatt. det er jeg ikke.

Får litt hjelp i forhold til økonomien nå på nav.

Har lenge prøvd å lete etter svar i forhold til om det er noe i det min forrige utreder/behandler sa på siste time. Funnet dette: http://adhdnorge.no/voksen/tilleggsvansker-hos-voksne/ 

http://nhi.no/livsstil/livsstil/diverse/voksne-med-adhd-45593.html

Tror fortsatt det er noe i det. Det er gjenkjenbart samtidig som at jeg også kjenner meg igjen i bipolar og veldig lite igjen i ustabil personlighetsforstyrrelse. Jeg har ikke opplevd overgrep eller omsorgssvikt i oppveksten. Blitt mobbet der i mot samt vært i en bilulykke på barneskolen.

[Athena86]

kan du fortelle meg hva du menere med å gå høyere opp i systemet? Hvordan går man fram dit?

Vet uansett at jeg må håndtere ting selv og selv gjøre noe med ting, og at meste parten av jobben gjøres ellers i daglig livet utenfor terapirommet.

Endret 13. november 2016 av Athena86

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

DPS er organisert med en eller flere sengeposter og polikliniske team. Hvert team har sin leder, og disse lederne ledes av en DPS-leder. Å gå oppover i systemet betyr i første omgang å henvende seg til teamleder.

[Athena86]

ok. Må jeg da skrive brev til avd leder elller er det nok med å si til vedkommende at jeg ønsker å bytte? Har ønska å bytte siden desember i fjor men får som sagt ikke lov av behandler. Takk for svar forresten.

[Athena86]

Jeg er redd.. orker ikke forklare. begynte å stri grine på jobb i stad og hyperventilere. Det varikke angst det hadde jeg kjent igjen. Jeg følger opp meg selv men tiden går fort. Jeg savner faren min og hjem. KLarer ikke snakke med behandleren min. Alt hra bare gått skeis etter at jeg fikk han. Både jobb og behandling. synes det er skremmende og et maktmisbruk, hersketeknikk og ikke la meg få bytte

Endret 14. november 2016 av Athena86

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Skrive brev, epost eller ringe.

[Athena86]

Da tar behandleren min det bare som at dette er vanlig for sånne som oss som har relasjonsvansker.. han vil helst at jeg skal snakke fra munn. Men ting han har sagt til meg fra starten av sitter så godtigjen. Og jeg tviler på at avd leder kommer til å høre på meg kontra behandleren min som har holdt på med dette i 20 år. For meg så virker det bare som at han ser etter symptomer på ustabil personlighetsforstyrrelse, og er lite interessert i å utforske ting og følge opp. Med mindre det har med alkohol biten å gjøre. Jeg har nok trekkene ja men har aldri blitt så dårlig som etter at jeg kom til han

[Athena86]

Har vært på første gangs intervju på frem kurset/emosjons regulering/ steps kurs. Gikk ut med en god følelse  - møtte på nøtteliten samtidig:)

[Athena86]

Vet ikke helt hva jeg skal skrive. men velger å følge opp tråden her. Jeg har meg selv å takke for å ha droppa seroquelen i høst. Det har ikke ført meg noe godt sted og innser at jeg må på igjen. Har i det siste dagene vært litt i fyr og flamme og tror jeg nådde en topp i går kveld/natt. Har en stund hatt mistanke om at jeg kan være bipolar men visstnok blitt avvist med det. har vært på jobb i dag men med redusert kapasitet. Når jeg kom hjem spiste jeg litt og la meg for å sove. sov 4 timer natt til i går. Prøvde å få fatt på behandleren min og fastlegen min men de er nok opptatte eller har julefri.

Jeg skal starte i steps/emosjonsregulering i Januar og det ser jeg frem til. Men føler nok nå i og med at jeg holder p å rydde opp i økonomien etter i sommer. Satt i sommer med en depresjon i 3 uker og lå pall i senga. Tenkte på det behandleren min sa til meg tidlig i behandling om at det ikke var vits i å åpnå noe. Skal unngå å prøve å gjenfortelle absolutt alt i og med at det er langt.

I forhold til økonomi så har jeg namsmannen på nakken i forbindelse med et kredittkort som lå ubetalt i bunken i sommer/høst. Fikk en krise reaksjon da jeg åpnet brevet og endte opp på legevakta for 1 måned siden.

Tror nå i kveld i og med at jeg er så sliten at alt bare løper av gårde med meg. Jeg er selv ansvarlig for det jeg gjør og må gjøre opp for meg uansett. Og det vil jeg. Begynner å få tanker om selvmord men vet det ikke vil løse noen ting. Tenker å ta oppvasken og legge meg. Håper på svar fra legen i morgen.

Hadde egentlig time til henne

.desember men fikk ikke tid til å dra i fra. sendte en sms på natta da jeg begynte å komme til meg selv og fikk svar dagen etter.

Vet det er jeg som må gjøre noe med ting og selv ville det.. Noen støtte og håp fra noen her inne?

[Gjest]

Har ikke lest alt her, men mattevansker kan jo være dyskalkuli? Jeg strøk i matte siste året på vgs, jobbet så noen år og forsøkte å ta det opp igjen på voksenopplæring kveldstid. Strøk igjen, forsøkte i 2 år. Tok så kontakt med ppt som videreformidlet mitt ønske om utredning av dyskalkuli til ppt for voksne (husker ikke hva det het). Der fikk jeg påvist dyskalkuli og dysleksi med hovedproblem på leseforståelse. Med dette dokumentert kom jeg inn på høgskolen uten studiekompetanse uten problemer. Hjalp veldig å finne ut av det, for jeg har selv følt meg dum oppgjennom hele skoleløpet.

[Athena86]

27 minutes ago, Maw87 said:

Har ikke lest alt her, men mattevansker kan jo være dyskalkuli? Jeg strøk i matte siste året på vgs, jobbet så noen år og forsøkte å ta det opp igjen på voksenopplæring kveldstid. Strøk igjen, forsøkte i 2 år. Tok så kontakt med ppt som videreformidlet mitt ønske om utredning av dyskalkuli til ppt for voksne (husker ikke hva det het). Der fikk jeg påvist dyskalkuli og dysleksi med hovedproblem på leseforståelse. Med dette dokumentert kom jeg inn på høgskolen uten studiekompetanse uten problemer. Hjalp veldig å finne ut av det, for jeg har selv følt meg dum oppgjennom hele skoleløpet.

Ja hadde mistanke om det selv da jeg kom til dps med henvisning for konsentrasjonsvanser ina. Har en 2 delt problemstilling med skolevansker kontra psykiske vansker..

[Athena86]

On 28.12.2016 at 6:41 PM, Maw87 said:

Har ikke lest alt her, men mattevansker kan jo være dyskalkuli? Jeg strøk i matte siste året på vgs, jobbet så noen år og forsøkte å ta det opp igjen på voksenopplæring kveldstid. Strøk igjen, forsøkte i 2 år. Tok så kontakt med ppt som videreformidlet mitt ønske om utredning av dyskalkuli til ppt for voksne (husker ikke hva det het). Der fikk jeg påvist dyskalkuli og dysleksi med hovedproblem på leseforståelse. Med dette dokumentert kom jeg inn på høgskolen uten studiekompetanse uten problemer. Hjalp veldig å finne ut av det, for jeg har selv følt meg dum oppgjennom hele skoleløpet.

Orker ikke lage ny småtråd så tar litt mer her... Jeg gruer meg for morgendagen. Skal til legen for legeerklæring i forbindelse med innsøking til aap. men frykter jeg får avslag så klarer ikke lavære å stresse ned med jobbsøking. Men får ikke til så mye som jeg vil og bør. Paranoia har overtak. Har slurvet med medisinen i høst og har meg selv å takke. De demper det verste. Har ikke vært innlagt selv om jeg har hatt behov. Har latt være å ta kontakt pga noe behandleren min sa til meg i starten da jeg var enda dårligere og pga diagnosen han og teamet mener jeg har - ustabil personlighetsforstyrrelse.. Jeg stoler litt mer på behandleren min nå enn tidligere. Stoler og mer på fastlegen min selv om jeg ikke løper ned dørene... Grunn til bekymring? Jeg vil jo jobbe og veit det er mulig men jeg må ha en jobb jeg trives i og den må jeg skaffe selv..

[Athena86]

On 28.12.2016 at 6:41 PM, Maw87 said:

Har ikke lest alt her, men mattevansker kan jo være dyskalkuli? Jeg strøk i matte siste året på vgs, jobbet så noen år og forsøkte å ta det opp igjen på voksenopplæring kveldstid. Strøk igjen, forsøkte i 2 år. Tok så kontakt med ppt som videreformidlet mitt ønske om utredning av dyskalkuli til ppt for voksne (husker ikke hva det het). Der fikk jeg påvist dyskalkuli og dysleksi med hovedproblem på leseforståelse. Med dette dokumentert kom jeg inn på høgskolen uten studiekompetanse uten problemer. Hjalp veldig å finne ut av det, for jeg har selv følt meg dum oppgjennom hele skoleløpet.

Har og økonomiske vansker etter i sommer som jeg prøver å ta tak på med litt hjelp fra nav men klarer ikke alt av regnestykker  selv pga mattevanskene mine. Men er redd de kommer til å si at det er diagnosen min som gjør at jeg ikke får gjort det. Vet ting blir verre med tiden