AnonymBruker Skrevet 13. november 2016 Skrevet 13. november 2016 Hei. Jeg var en såkalt jævelunge , i slutte av barneskolen , ungdomsskole og videregående . Problemet startet da jeg ikke fikk hjel til mine vansker på skolen. Jeg hadde ekstrem dårlig forståelse for hva vi gjennomgikk i timene. Prøvde jeg å få hjelp, fikk jeg det sjeldent. Jeg ble bare sittende å se på alle de flinke andre elevene som fikk alt så godt til. Dette endte dessverre til at jeg begynte å spille klassens klovn, for å kompensere for alt jeg ikke mestret. Jeg prøvde å finne på ting som var bøllete, for å "være noe" vet det høres dumt ut, men jeg var et fælt barn på skolen og den ene læreren sa at jeg var en vemmelig unge. Dette har i voksen tid gjort til aj jeg har fått en selvfølelse som er på bånn og jeg føler meg som en mindreverdig. Hadde jeg fått hjelp vet jeg at jeg ikke hadde oppført meg slik. Men ingen lærere forsto hvor mye jeg slet med å forstå innholdet i timene. Pga min stygge væremåte plages jeg nå av at hvis jeg finner en mann jeg blir glad i vil han ikke like meg om jeg forteller hvordan mitt liv har vært. Føler meg som en taper. Kunne dere vært sammen med en person som har vært slik? Vær ærlig Anonymkode: e875d...598 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 13. november 2016 Skrevet 13. november 2016 For de aller fleste betyr det noe hvordan du ER i dag. Hvordan du har vært er nesten likegyldig. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.