Ekspertsvar "Å bli tatt på alvor" - "Behandleren forstår meg ikke"

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er en god del brukere som føler at de ikke blir "tatt på alvor" av behandleren sin. Ofte kommer det frem etterhvert at de ikke har turt/greid å fortelle behandler hvordan de egentlig har det.

Det er meget forståelig at det kan være vanskelig og smertefullt å fortelle hvordan en egentlig har det og om sine vonde følelser og tanker. Tross dette er det helt nødvendig å fortelle behandleren hvordan en virkelig har det for at denne skal kunne hjelpe. Behandlere er ikke tankelesere, og de må forholde seg til det pasienten sier.

[Gjest]

Man kan også oppleve at man ikke blir forstått eller tatt på alvor hvis behandler ikke gir en det svaret en ønsker seg eller påpeker ting. 

Endret 15. november 2016 av Gjest

[stjernestøv]

Når man sier alt virker håpløst burde vel det være nok? 

[Gjest]

Jeg synes behandlere kan opplyse pasienten hva som forventes av pasienten, hva pasienten kan forvente sv behandleren og hva som skal til for å lykkes i terapien. Tror det er mange misforståelser ute og går og at timer kunne vært spart om man fikk en liten instruks i dette ved oppstart eller når brevet med innvilget behandling sendes ut.

[Cilien]

4 minutter siden, MxxM skrev:

Jeg synes behandlere kan opplyse pasienten hva som forventes av pasienten, hva pasienten kan forvente sv behandleren og hva som skal til for å lykkes i terapien. Tror det er mange misforståelser ute og går og at timer kunne vært spart om man fikk en liten instruks i dette ved oppstart eller når brevet med innvilget behandling sendes ut.

Enig! Det er altfor lite metasamtale (samtale om samtalen/terapien), virker det som. Vi pasienter er heller ikke tankelesere og vet ikke alltid hva som forventes av oss.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

55 minutter siden, MxxM skrev:

Jeg synes behandlere kan opplyse pasienten hva som forventes av pasienten, hva pasienten kan forvente sv behandleren og hva som skal til for å lykkes i terapien. Tror det er mange misforståelser ute og går og at timer kunne vært spart om man fikk en liten instruks i dette ved oppstart eller når brevet med innvilget behandling sendes ut.

Det er helt korrekt. Det hører med. Det lærte jeg allerede av min første psykoterapiveileder.

[AnonymBruker]

Ja åpenhet  jammen viktig for å bli forstått. De timer jeg klarer dette blir helt annerledes enn når jeg ikke klarer å tyne meg selv til å dele. 

Anonymkode: 51028...94c

[Fionys]

Det kan være utrolig tøft å måtte utlevere seg selv både på godt og vondt til en vilt fremmed person, men det er det som må til for å få riktig behandling.

For min del viste det seg tidlig at jeg hadde store problemer med å snakka om meg selv og hvordan jeg egentlig hadde det. Da ble jeg anbefalt av behandler om å skrive til hver time så jeg gjorde det. I begynnelsen av timene så leste behandler igjennom det jeg hadde skrevet og da var det mye enklere å snakke om de vanskelige sakene. Heldigvis så har jeg etter hvert blitt mye flinkere, mye skyldes nok at jeg ikke føler skam på samme måte lenger. Har man problemer med å snakke om ting så funker det veldig bra å skrive, bare pass opp for selvsensur.

Jeg har heldigvis blitt tatt på alvor fra første time og har vært nødt til å lære meg selv å ta meg selv på alvor.