Å føle seg "bra nok" - noen råd?

[Gjest]

Jeg sliter med selvfølelsen og jobber med å trene den opp. Jeg har hatt mindreverdskomplekser hele livet. 

 

Jeg trenger ofte bekreftelser på at jeg er "bra nok", både på jobb og privat. Og jeg tolker veldig mye for å få eller lete etter denne bekreftelsen. 

 

På jobb får jeg ofte slike bekreftelser, og jeg takler det ironisk nok like dårlig hver gang. Jeg øver dog på å vise at jeg setter pris på det, for jeg gjør jo det - det er bare så vanskelig å vise det. 

 

Jeg får et slag i magen stadig vekk hvor jeg ikke føler meg "bra nok". Det er så lite som skal til. Det er nok at venner ikke svarer meg på sms, da får jeg negative tanker om meg selv. Men jeg sier ikke noe til noen. Jeg biter det bare i meg, for jeg vil ikke være til bry eller fremstå som krevende og slitsom og kanskje bli enda mindre likt. 

 

Tilogmed på dol kan jeg føle at jeg ikke er "bra nok", og det burde ikke hatt noen innvirkning på livet mitt, men det har det altså innimellom, så jeg skriver ikke så mye her inne lenger. 

 

Noen som kjenner seg igjen og vil dele noen erfaringer med meg? Noen som har hatt null selvfølelse og trent den opp? Hva gjør dere for å føle dere "bra nok"? 

 

Jeg ønsker å lære meg å finne denne bekreftelsen i meg selv. Hater at jeg er så avhengig av andre for å føle meg "bra nok". 

 

Takknemlig for alle råd jeg kan få.

[ISW]

Skjønner godt hva du mener. Jeg var mer sånn selv før.

Du er jo veldig "flink pike" - også litt som følge av at du aldri føler deg bra nok. Det er greit å være flink pike, men da blir man også såret over å ikke bli satt pris på for det man gjør, eller enda verre, å bli tatt for gitt.

Kan skrive mer senere, men tror det er dette det handler om. Man kommer ikke videre før man i seg selv erkjenner å være bra nok, og mer til. Det er du, i massevis. Det har du jo også fått objektive bekreftelser på.

klem isw

[AnonymBruker]

36 minutes ago, MxxM said:

Jeg sliter med selvfølelsen og jobber med å trene den opp. Jeg har hatt mindreverdskomplekser hele livet. 

 

Jeg trenger ofte bekreftelser på at jeg er "bra nok", både på jobb og privat. Og jeg tolker veldig mye for å få eller lete etter denne bekreftelsen. 

 

På jobb får jeg ofte slike bekreftelser, og jeg takler det ironisk nok like dårlig hver gang. Jeg øver dog på å vise at jeg setter pris på det, for jeg gjør jo det - det er bare så vanskelig å vise det. 

 

Jeg får et slag i magen stadig vekk hvor jeg ikke føler meg "bra nok". Det er så lite som skal til. Det er nok at venner ikke svarer meg på sms, da får jeg negative tanker om meg selv. Men jeg sier ikke noe til noen. Jeg biter det bare i meg, for jeg vil ikke være til bry eller fremstå som krevende og slitsom og kanskje bli enda mindre likt. 

 

Tilogmed på dol kan jeg føle at jeg ikke er "bra nok", og det burde ikke hatt noen innvirkning på livet mitt, men det har det altså innimellom, så jeg skriver ikke så mye her inne lenger. 

 

Noen som kjenner seg igjen og vil dele noen erfaringer med meg? Noen som har hatt null selvfølelse og trent den opp? Hva gjør dere for å føle dere "bra nok"? 

 

Jeg ønsker å lære meg å finne denne bekreftelsen i meg selv. Hater at jeg er så avhengig av andre for å føle meg "bra nok". 

 

Takknemlig for alle råd jeg kan få.

Kjenner meg igjen i dette. Det jeg har utbytte av, er å ha være mye aktiv ifht egne prosjekter helt uavhengig av andre. Ikke gi meg selv for mye tid til å tenke og føle på slike ting. Blitt mer ego/selvhevdende/selvgående. Sette ting i perspektiv, og ikke anta det verste med en gang. 

Anonymkode: ae66b...b7d

[emilie321]

1 time siden, MxxM skrev:

Jeg sliter med selvfølelsen og jobber med å trene den opp. Jeg har hatt mindreverdskomplekser hele livet. 

 

Jeg trenger ofte bekreftelser på at jeg er "bra nok", både på jobb og privat. Og jeg tolker veldig mye for å få eller lete etter denne bekreftelsen. 

 

På jobb får jeg ofte slike bekreftelser, og jeg takler det ironisk nok like dårlig hver gang. Jeg øver dog på å vise at jeg setter pris på det, for jeg gjør jo det - det er bare så vanskelig å vise det. 

 

Jeg får et slag i magen stadig vekk hvor jeg ikke føler meg "bra nok". Det er så lite som skal til. Det er nok at venner ikke svarer meg på sms, da får jeg negative tanker om meg selv. Men jeg sier ikke noe til noen. Jeg biter det bare i meg, for jeg vil ikke være til bry eller fremstå som krevende og slitsom og kanskje bli enda mindre likt. 

 

Tilogmed på dol kan jeg føle at jeg ikke er "bra nok", og det burde ikke hatt noen innvirkning på livet mitt, men det har det altså innimellom, så jeg skriver ikke så mye her inne lenger. 

 

Noen som kjenner seg igjen og vil dele noen erfaringer med meg? Noen som har hatt null selvfølelse og trent den opp? Hva gjør dere for å føle dere "bra nok"? 

 

Jeg ønsker å lære meg å finne denne bekreftelsen i meg selv. Hater at jeg er så avhengig av andre for å føle meg "bra nok". 

 

Takknemlig for alle råd jeg kan få.

Kjenner meg igjen i det du skriver.    Utad kan jeg nok se tøff og uredd ut, men er helt ødelagt innvendig. Dvs. er på bedringens vei etter å ha begynt hos en dyktig terapeut.

Jeg har bla begynt å stå foran speilet hvor jeg bestemt sier at jeg er god nok som jeg er. Det er faktisk virksomt. (Må gjøres ofte)    Har lært pusteøvelser som demper stress. Terapeuten lærer meg til å se på tankerekken og å vri litt på den. Terapeuten bruker mye humor og det når iallefall lettere inn hos meg.

Jeg kan ikke helt se at jeg skal komme helt i mål, men jeg stoler på terapeuten og jobber hardt, så et leveverdig liv vil jeg nok få etterhvert. Har det allerede bedre, selv om det fortsatt svinger. 

Av det jeg har sett at du har skrevet så virker du både snill og oppegående, så hvorfor skulle ikke andre like deg? Hvis andre liker deg så er det vel mulig at du skal begynne å like deg selv også?  Tror vel at det og bli trygg er noe av det viktigste, så kommer selvfølelsen etter.

[Augusta Luise]

Kjenner meg veldig godt igjen i det du skriver, men har heldigvis klart å komme litt bort fra dette. Jeg har ikke noen magiske råd til deg, bare noen små råd som kanskje kan få deg til å tenke litt annerledes.

For det første, du er bra nok som du er. Helt sant. Og det skal du si til deg selv hver eneste morgen, som noen over foreslo. Smil til deg selv og si det. Om og om igjen. Til slutt vil hjernen begynne å akseptere det som en sannhet. Og husk, det er helt sant.

Ikke let etter anerkjennelse fra andre. Du trenger kun anerkjennelse fra EN person, nemlig deg selv. Når du hører gode ting om deg selv, ta det til deg og lagre det i hjertet ditt. Hører du noe som ikke er så bra, ta en test på det: Er det noe du kan fikse, gjør det. Er det noe du ikke kan fikse, ignorer det. Ikke vær opptatt av hva andre synes om deg, du vil aldri få vite hva de synes uansett. Du tillegger folk tanker de ikke har, og det sliter deg ut. 

Finn positive ting i livet ditt, vær takknemlig for det du har. Å lete etter gode ting er utrolig virkningsfullt, og det vil få deg til å oppsøke dem. Gjør gode ting for deg selv, sett av tid til å gjøre ting du blir glad av. Du er verdifull og du fortjener å ha det bra.

Ellers fant jeg noen gode punkter i dette blogginnlegget. 

[Gjest]

Tusen takk for svar.

[Villanda]

5 timer siden, MxxM skrev:

Jeg sliter med selvfølelsen og jobber med å trene den opp. Jeg har hatt mindreverdskomplekser hele livet. 

 

Jeg trenger ofte bekreftelser på at jeg er "bra nok", både på jobb og privat. Og jeg tolker veldig mye for å få eller lete etter denne bekreftelsen. 

 

På jobb får jeg ofte slike bekreftelser, og jeg takler det ironisk nok like dårlig hver gang. Jeg øver dog på å vise at jeg setter pris på det, for jeg gjør jo det - det er bare så vanskelig å vise det. 

 

Jeg får et slag i magen stadig vekk hvor jeg ikke føler meg "bra nok". Det er så lite som skal til. Det er nok at venner ikke svarer meg på sms, da får jeg negative tanker om meg selv. Men jeg sier ikke noe til noen. Jeg biter det bare i meg, for jeg vil ikke være til bry eller fremstå som krevende og slitsom og kanskje bli enda mindre likt. 

 

Tilogmed på dol kan jeg føle at jeg ikke er "bra nok", og det burde ikke hatt noen innvirkning på livet mitt, men det har det altså innimellom, så jeg skriver ikke så mye her inne lenger. 

 

Noen som kjenner seg igjen og vil dele noen erfaringer med meg? Noen som har hatt null selvfølelse og trent den opp? Hva gjør dere for å føle dere "bra nok"? 

 

Jeg ønsker å lære meg å finne denne bekreftelsen i meg selv. Hater at jeg er så avhengig av andre for å føle meg "bra nok". 

 

Takknemlig for alle råd jeg kan få.

Har du som mål å bli likt av alle? Tror ingen blir likt av alle egentlig. Vi er forskjeĺlige og har forskjellige preferanser. Kanskje vi må lære å tåle at noen liker en og andre ikke..? Prøve å være det man selv ønsker. Gi opp å være perfekt. Ingen er perfekt i alt uansett. Finn ut hva du vil fokusere på. Hva er dine verdier?

[Gjest Kanuttius]

Har du tenkt noe på hvorfor du har slike tanker om deg selv MxxM? 

[Gjest]

29 minutter siden, BamseLiten skrev:

Har du tenkt noe på hvorfor du har slike tanker om deg selv MxxM? 

Det henger nok igjen fra fortiden hvor jeg bl.a var det 5. hjulet på vogna - og så er jeg sikker på at det skjer igjen og igjen i nåtid.

[Gjest Kanuttius]

2 timer siden, MxxM skrev:

Det henger nok igjen fra fortiden hvor jeg bl.a var det 5. hjulet på vogna - og så er jeg sikker på at det skjer igjen og igjen i nåtid.

Som barn da? Jeg har samme tanker om meg selv og har startet behandling nå. Er fortsatt i en utredningsfase (det er flere ting jeg sliter med utover dette) så jeg har ikke så mye å bidra med men barndommen og tilknytningsfasen er sentral har jeg skjønt. 

[Gjest]

13 minutter siden, BamseLiten skrev:

Som barn da? Jeg har samme tanker om meg selv og har startet behandling nå. Er fortsatt i en utredningsfase (det er flere ting jeg sliter med utover dette) så jeg har ikke så mye å bidra med men barndommen og tilknytningsfasen er sentral har jeg skjønt. 

Det har nok en sammenheng.

Jeg skal fortsette med å bygge meg opp i terapien, og så håper jeg at følelsene vil komme etter med tiden. Det er iallefall det jeg har erfart på andre områder - at jeg etter hvert tror på noe med hele meg. 

Takk for svarene deres. 

[Gjest Kanuttius]

2 timer siden, MxxM skrev:

Det har nok en sammenheng.

Jeg skal fortsette med å bygge meg opp i terapien, og så håper jeg at følelsene vil komme etter med tiden. Det er iallefall det jeg har erfart på andre områder - at jeg etter hvert tror på noe med hele meg. 

Takk for svarene deres. 

Kan jeg spørre deg om noe? Hvordan er terapien? Jeg er redd det blir tøft mtp at jeg kanskje vil få reaksjoner etter timene. Er og redd det blir vanskelig å forholde seg til mine foreldre ettersom terapien skrider frem. 

[Gjest]

6 timer siden, BamseLiten skrev:

Kan jeg spørre deg om noe? Hvordan er terapien? Jeg er redd det blir tøft mtp at jeg kanskje vil få reaksjoner etter timene. Er og redd det blir vanskelig å forholde seg til mine foreldre ettersom terapien skrider frem. 

Bor du hjemme, eller tenker du på hvordan du skal håndtere reaksjoner knyttet til barndommen?

Det har vært tøft. En berg og dalbane. Mange sterke reaksjoner. Jeg har dratt ut hjemmefra når det har vært som verst, kunne ikke være sammen med noen. Kanskje det er en løsning for deg?

Behandler har hjulpet meg hele veien, veiledet meg og brukt overføringen som skjer konstruktivt for at jeg skal modnes og utvikle meg. 

Han har møtt meg slik jeg trenger; med grenser og stødighet under mine reaksjoner (jeg har vært mye sint på han), påpekt uheldig adferd og uhensiktsmessige tanker, og med omsorg og varme.

Vi har jobbet mye med følelser, og det har vært både godt og vondt. Jeg har hatt en enorm utvikling.

Snakk med behandleren din om dette og hvordan dere skal løse det  

[Gjest Kanuttius]

6 timer siden, MxxM skrev:

Bor du hjemme, eller tenker du på hvordan du skal håndtere reaksjoner knyttet til barndommen?

Det har vært tøft. En berg og dalbane. Mange sterke reaksjoner. Jeg har dratt ut hjemmefra når det har vært som verst, kunne ikke være sammen med noen. Kanskje det er en løsning for deg?

Behandler har hjulpet meg hele veien, veiledet meg og brukt overføringen som skjer konstruktivt for at jeg skal modnes og utvikle meg. 

Han har møtt meg slik jeg trenger; med grenser og stødighet under mine reaksjoner (jeg har vært mye sint på han), påpekt uheldig adferd og uhensiktsmessige tanker, og med omsorg og varme.

Vi har jobbet mye med følelser, og det har vært både godt og vondt. Jeg har hatt en enorm utvikling.

Snakk med behandleren din om dette og hvordan dere skal løse det  

Takk for svar. Nei jeg bor ikke hjemme. Er gift og har barn, barna er fhv store nok til å ha kontakt med besteforeldre på eget initiativ. Jeg har ikke besøkt mine foreldre på måneder nå pga dette. Har vokst opp med mye negativitet, alt ble kritisert. Har og opplevd vold fordi jeg var syk og gråt for mye som liten. Ikke den store historien om mishandling men den har allikevel splittet meg. 

Ang behandling så har jeg lang reise til og fra med buss og må også vandre i bysentrum før og etter mens jeg venter på buss. Er redd for å bli så berørt i behandlingstimer at jeg må holde tårene inne i to timer før jeg er hjemme, sliter med å holde følelser for meg selv. Kan kjempe med tårene bare fordi noen gir ett hyggelig hei. Like ustabil mtp irritasjon på enkeltdager. 

[Gjest]

1 time siden, BamseLiten skrev:

Takk for svar. Nei jeg bor ikke hjemme. Er gift og har barn, barna er fhv store nok til å ha kontakt med besteforeldre på eget initiativ. Jeg har ikke besøkt mine foreldre på måneder nå pga dette. Har vokst opp med mye negativitet, alt ble kritisert. Har og opplevd vold fordi jeg var syk og gråt for mye som liten. Ikke den store historien om mishandling men den har allikevel splittet meg. 

Ang behandling så har jeg lang reise til og fra med buss og må også vandre i bysentrum før og etter mens jeg venter på buss. Er redd for å bli så berørt i behandlingstimer at jeg må holde tårene inne i to timer før jeg er hjemme, sliter med å holde følelser for meg selv. Kan kjempe med tårene bare fordi noen gir ett hyggelig hei. Like ustabil mtp irritasjon på enkeltdager. 

Jeg skjønner. 

Jeg vil råde deg til å ta dette opp med din behandler. Snakk med han/henne. Sammen kan dere finne løsninger og evt lage en plan for hva du gjør etter timene. 

Jeg misforsto spørsmålet ditt litt, så ikke "og"'et. Beklager.

Bare send pm om du lurer på noe  

 

[umakenverdt]

Hei MxxM.

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. Jeg føler jeg trenger så mye bekreftelse at jeg skjemmes over det (enda en ting jeg ikke er god på...) Jeg prøver også å jobbe med dette, men jeg synes det er vanskelig å vite om det er en endring eller bare mindre blaff, der jeg kan tenke litt mindre negativt om meg selv.

Ønsker deg masse lykke til i det arbeidet du holder på med i alle fall. Du er tøff!

[Gjest]

1 time siden, umakenverdt skrev:

Hei MxxM.

Jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver. Jeg føler jeg trenger så mye bekreftelse at jeg skjemmes over det (enda en ting jeg ikke er god på...) Jeg prøver også å jobbe med dette, men jeg synes det er vanskelig å vite om det er en endring eller bare mindre blaff, der jeg kan tenke litt mindre negativt om meg selv.

Ønsker deg masse lykke til i det arbeidet du holder på med i alle fall. Du er tøff!

Hei på deg  

Takk for gode ord fra deg og flere. 

Ser at du er opptatt av dette med endring. Er/har vært der selv. 

Er du sikker på at disse blaffene faktisk ikke er endring? Jeg tenker, jeg har opplevd mange slike "blaff" som jeg har trodd er bare et blaff fordi jeg gjør feil. Men for meg har disse vært en del av prosessen. Prosessen er en humpete vei. 

Håper jeg forsto deg rett  

 

[umakenverdt]

1 time siden, MxxM skrev:

Hei på deg  

Takk for gode ord fra deg og flere. 

Ser at du er opptatt av dette med endring. Er/har vært der selv. 

Er du sikker på at disse blaffene faktisk ikke er endring? Jeg tenker, jeg har opplevd mange slike "blaff" som jeg har trodd er bare et blaff fordi jeg gjør feil. Men for meg har disse vært en del av prosessen. Prosessen er en humpete vei. 

Håper jeg forsto deg rett  

Nei, jeg er ikke sikker på om det ikke er endring. Det kan jo være slik du sier at det er en del av prosessen. Jeg tror jeg også må innse at prosessen er humpete, og ikke bare går sakte men sikkert oppover, det går opp og ned og jeg må prøve å tro på at det kanskje kan være en del av endringsprosessen.

[Gjest]

1 minutt siden, umakenverdt skrev:

Nei, jeg er ikke sikker på om det ikke er endring. Det kan jo være slik du sier at det er en del av prosessen. Jeg tror jeg også må innse at prosessen er humpete, og ikke bare går sakte men sikkert oppover, det går opp og ned og jeg må prøve å tro på at det kanskje kan være en del av endringsprosessen.

Ok. Det har i hvertfall ikke gått bare en vei med meg. Det har vært opp, ned, bortover, oppover osv. Ting må gjentas og gjentas.