Det føles nok

[florista]

Nå er jeg redd jeg ikke klarer mer. Alt som preger nyhetsbildet nå gjør at jeg rives opp, om mulig, enda mer til min egen historie. 

Jeg merker det lille jeg har klart å bygge opp tillit til noen mennesker raser og jeg kjenner jeg har mistet tro og håp for livet. Hva skjer med menneskeheten? Jeg er sjeleglad jeg ikke har barn. 

Jeg vet oppriktig ikke om jeg makter mer. Jeg har kjempet og kjempet. Til ingen nytte føles det som. Det føles nok. 

[XbellaX]

2 timer siden, florista skrev:

Nå er jeg redd jeg ikke klarer mer. Alt som preger nyhetsbildet nå gjør at jeg rives opp, om mulig, enda mer til min egen historie. 

Jeg merker det lille jeg har klart å bygge opp tillit til noen mennesker raser og jeg kjenner jeg har mistet tro og håp for livet. Hva skjer med menneskeheten? Jeg er sjeleglad jeg ikke har barn. 

Jeg vet oppriktig ikke om jeg makter mer. Jeg har kjempet og kjempet. Til ingen nytte føles det som. Det føles nok. 

 

Er det noe spesielt som gjør at du føler slik som dette? Forsøk om du kan skille mellom hva som er ditt og hva som er "resten" og husk også at alle de gode sakene er ikke like salgsbare som elendighet  og kriser (dersom det er media og nyheter du mener). 

[florista]

Ja nyheter og media. 

Jeg mister grepet. Kontrollen. 

Det er for mye. For mye å takle. Hvilken verden er dette? Det er for mye å takle...

[stjernestøv]

2 minutter siden, florista skrev:

Ja nyheter og media. 

Jeg mister grepet. Kontrollen. 

Det er for mye. For mye å takle. Hvilken verden er dette? Det er for mye å takle...

Må du se på det da? 

[florista]

Jeg unngår det nå. Så godt det lar seg gjøre. 

Men jeg fikk det med meg i helgen. 

[stjernestøv]

Akkurat nå, florista skrev:

Jeg unngår det nå. Så godt det lar seg gjøre. 

Men jeg fikk det med meg i helgen. 

Ok. Jeg tror det er best å se minst mulig på nyheter. 

[AnonymBruker]

Kanskje NHD kan komme med noen tips!

Det er nok mange som føler at gamle sår rives opp i nyhetene om dagen.

Anonymkode: b9e81...ce2

[*skal*]

Jeg vet ikke om det er samme sak fra helgen som river i deg som river i meg, den med pressekonferansen på søndag. Men om det er det, så har jeg lyst å si at det er godt nytt og. Der satt politifolk. 25 stykker i denne gruppen, som jobber for å stoppe overgrep. Og de gjør det, uten å si at det er det vemmeligste jobben man kan ha, men sa faktisk at det er en givende jobb. Fordi de får gjort noe med det. 

Jeg syntes det var et godt budskap å få. Alt det andre, alt det jævlige, det skjer jo, jeg vet det jo så inderlig vel at det skjer, og det gjør sannsynligvis du og. Håper jeg ikke gjør det verre for deg med å skrive dette. Men jeg tenker at det er håp. Det finnes mennesker som orker å se, som tåler, som hjelper. 

Men at det trigger, ja, fy flate som det trigger og. 

[florista]

De gjør en kjempejobb, de politifolkene. 

Men jeg kjenner jeg har mistet det lille av trygghet jeg omsider hadde klart å bygge opp. Grunnmuren under meg har rast i tusen biter igjen og jeg har ikke krefter til å bygge den opp igjen. 

Er det lov å kjenne at man har mistet troen på det gode i mennesker? Nok en gang? 

[*skal*]

20 minutter siden, florista skrev:

De gjør en kjempejobb, de politifolkene. 

Men jeg kjenner jeg har mistet det lille av trygghet jeg omsider hadde klart å bygge opp. Grunnmuren under meg har rast i tusen biter igjen og jeg har ikke krefter til å bygge den opp igjen. 

Er det lov å kjenne at man har mistet troen på det gode i mennesker? Nok en gang? 

 

Det er lov å kjenne på det, men ikke for lenge, og ikke å tro på det. For det finnes gode mennesker også, man bare mister det av syne. 

[florista]

Jeg er redd igjen for at det er dette som er livet. Sånn det er og sånn det blir. 

Utmattet og sliten. Redd og usikker. 

[*skal*]

This too shall pass! 

[stjernestøv]

7 timer siden, florista skrev:

De gjør en kjempejobb, de politifolkene. 

Men jeg kjenner jeg har mistet det lille av trygghet jeg omsider hadde klart å bygge opp. Grunnmuren under meg har rast i tusen biter igjen og jeg har ikke krefter til å bygge den opp igjen. 

Er det lov å kjenne at man har mistet troen på det gode i mennesker? Nok en gang? 

Forstår deg, fikk det med meg jeg og. Verden er syk som kan gjøre sånt mot barn, klarer bare ikke fatte at det er mulig. 

[emilie321]

8 timer siden, florista skrev:

De gjør en kjempejobb, de politifolkene. 

Men jeg kjenner jeg har mistet det lille av trygghet jeg omsider hadde klart å bygge opp. Grunnmuren under meg har rast i tusen biter igjen og jeg har ikke krefter til å bygge den opp igjen. 

Er det lov å kjenne at man har mistet troen på det gode i mennesker? Nok en gang? 

Ja, de politifolkene gjør en kjempejobb. 

Jeg har en tro på at de aller fleste der ute er gode mennesker, som faktisk ønsker og gjøre noe godt for andre. Det er bare vi som har vært særs uheldig med møte med enkelte eller har hatt dårlige folk i livene våre. 

Selv har jeg vært heldig og møtt på noen særdeles flotte mennesker etter at jeg ble syk, det har fått meg til å greie og gå videre. De som har bidratt mest til at jeg har blitt tryggere og har et bedre liv i dag, er faktisk menn.