6 åring som er mye bekymret

[AnonymBruker]

Hei

Akkurat nå er jeg rådvill....Har ei som begynte på skolen i høst, var en overgang men hun har fått venner, trives på SFO og i klassen. Liker å gjøre lekser og det virker som det sosiale går bra. Jeg som mor ble da gravid før skolestart og var mye kvalm/hadde en del oppkas i flere uker, før min datter fikk vite om at hun skulle bli storesøster. Har vært noe på sykehus i høst, men ikke noe farlig, kun til observasjon. 

Min datter yter nå en del bekymring over meg - og tenker mye på meg. Hun har brukt mye av høsten til å filosofere på f.eks. hvorfor finns mennesker, hvorfor er hun et menneske. Her om dagen sa hun at hun ikke ville være menneske, men dø (da hun trodde et menneske måte gjennom en del vonde ting - operasjoner/fødsel o.l. Jeg har vært dårlig ifb med graviditet og hennes far fikk fjernet et par føflekker).  Jeg snakket litt med helsesøster på skolen da jeg ble veldig redd av hennes tanker, og hun sa at det var naturlig at barn kan gruble/tenke på ting som de ikke har fått "klargjort"/"gjort seg ferdig med". Hun mente at jeg burde tegne og forklare slik at datteren vår ikke ville gruble mer på problemet. 

Her i dag sa hun plutselig til sin far at hun hører stemmer i hodet, og at de hørtes ut som pappa sine og at hun fortsatt hører dem. Ikke nevnt noe om dette verken tidligere eller noe mer i dag.

Som sagt så har alt begynt nå i høst, og jeg er engstelig og tenker mye på dette. Hovedtrekkene er at hun er bekymret og redd for meg som er gravid, hun er redd for ting som kan skje (operasjon o.l.), og hun sa i dag at hun hører stemmer.

Hvordan skal jeg gå fram her? Hva er normalt og hva må jeg bekymre meg for? Jeg prøver å ha en dialog med henne når hun sier hun er redd, hvor jeg da stiller spørsmål "hva er du redd for"?, men får aldri helt konkret svar. 

På forhånd takk!

Anonymkode: fbe77...44d