Veldig fint hos psykiateren i dag

[Gondor]

Jeg tok opp de plagsomme stemmene jeg har og det er så godt å snakke med en som i hvert fall i teorien forstår og som ikke blir skremt eller snakker til meg som jeg skulle vært av pariakaste. Vi snakket litt om å skifte antipsykotikum men han sa at medisiner kan hjelpe meg kun så langt men ikke lenger. Han har tro på kognitiv terapi så nå skal jeg si til psykologen min at de neste 10 timene blir dedisert til dette.

Jeg ble så glad over å bli tatt på alvor og ha en fornuftig samtale rundt dette. Han advarte meg forresten og sa at siden jeg ikke bruker lamictal lenger er jeg ikke beskyttet mot en eventuell bipolar depresjon. Da sa jeg at jeg slett ikke er sikker på at jeg er bipolar. Han ristet på hodet, begynte å le og spurte meg hvor mange ganger vi skal ha den diskusjonen. Jeg lo jeg også og sa at jeg alltid kommer til å tvile. Så snakket vi om Roma og latinske kvinner, mat og filmer. Jeg snakket om rufsete franske menn som røker Gauloise og drikker sterk kaffe og amorøse brasilianere. Han har forresten truffet John Nash, den schizofrene mannen som ble portretert så mesterlig i Et vakkert sinn. Isabel Allende har han også truffet. Det ble en fin blanding av felles interesser og psykiatri.

Nå har sønnen min kommet hjem fra sykehus og jeg kan legge meg med rolig hjerte.

God natt!