Hvilken dialekt er vanskeligst å forstå?

[påskelilje]

Jeg er på kurs med folk fra hele landet.  Trodde egentlig at jeg var temmelig godt vant til mange ulike dialekter, men jeg merker at ulike trønderdialekter er helt klart det som krever mest av konsentrasjon for meg å forstå. Det er noe med tonefallet som gjør det helt ulikt alle andre dialekter.  Jeg må konsentrere meg like mye som om det var engelsk....

Gi meg indre Sogn, indre Hordaland, Setesdal eller langt oppi Gudbrandsdalen.... I mine sørlandsører er disse mye enklere å forstå enn trøndersk 😁😁😁

Hvilken dialekt synes du er vanskeligst?

Lite seriøst innlegg fra 

Påskelilje

Endret 24. november 2016 av påskelilje

[AnonymBruker]

Sånn de snakker på Toyen...

Anonymkode: 74fb5...c68

[Gjest]

Jeg synes Setesdals dialekten er vanskelig å forstå. 

[AnonymBruker]

Karmøy. Snakker "penbergensk"selv, og har opplevd fullstendig kommunikasjonssvikt med en fra Karmøy. Gav liksom litt opp, og avsluttet hele samtalen som et spørsmålstegn. Kunne vært gresk.

Anonymkode: 1644a...af2

[laban]

Jeg er fra Oslo, men vi har nordtrøndere i familien på min mors side.  Familiemedlemmet var jeg vant til fra jeg var liten, og hun hadde nok tilpasset seg mye etter mange år på Østlandet - man gjorde det i større grad før i tiden.  Slekta er ikke fra noen by, men fra kysten / øyene i ytre Namdalen, noen timer sør for Nordland.  Der uttaler de så lite av hvert ord at det nærmer seg fransk med hensyn til stumme bokstaver og endelser sammenliknet med skriftspråket. 

Da jeg kom til ytre Namdalen første gangen - tror jeg var seks år - og traff bygdefolket som snakket sin naturlige dialekt, skjønte jeg veldig lite.  Særlig eldre folk - som gjerne har den uvanen at de snakker med barn ved å stille spørsmål som de egentlig vet svaret på (typen "er du på besøk hos bestemor du da?") og ler av ungens forsøk på å svare.  Jeg syntes det var kjempeflaut, for jeg var vant til å kunne svare for meg.  

På 80-tallet gikk det en TV-serie basert på namdalingen Olav Duuns litteratur.  Den ble spilt inn i Namdalen med typisk norsk filmlyd og lokal dialekt.  Ingen husker noe av den bortsett fra bråket som oppsto da NRK nektet å tekste - det var svært få utenfor Trøndelag som fikk med seg noe som helst...  Jeg er vant til den dialekten nå, men jeg forstår poenget.

Ellers er det vel bortgjemte bygder med godt bevarte dialekter jeg synes er vanskeligst.  Som når de drar fram en fra Lom eller Setesdal eller lillebygd innerst i Sognefjorden på TV.  Da blir det Tekst-TV 777  

[Gjest Gargamel]

Jeg synes ingen vanlige dialekter er vanskelige å forstå i dag, men da jeg var liten slet jeg veldig med sørlandsdialekter. Jeg forsto heller ikke trøndere som snakket fort selv om halve slekta er derfra. Jeg tror kanskje dialektene vannes ut ganske fort nå, i tillegg til at jeg har trent øret litt. 

Setesdal -dialekt er umulig å forstå.

[stjernestøv]

Må være Setesdals dialekt som er den vanskeligste å forstå, må høre godt etter da for å få med meg hva de sier. 

[Gjest Xtra]

Jeg synes sjelden unge mennesker er vanskelig å forstå, men godt mulig de med spesiell dialekt tilpasser og avrunder dialekten når de snakker med folk fra byen/Østlandet.

 

Når det gjelder gamle folk er saken en helt annen, da kan jeg ha problemer både med folk fra Vest-Telemark, Trøndelag, Voss, Hardanger, øvre Gudbrandsdalen med mer. Har hatt noen  opplevelser der jeg overhodet ikke forstår, spør igjen og igjen (og gamle folk gjentar gjerne på nøyaktig samme måte; de forsøker ikke heller å forklare på annen måte, slik unge folk gjerne gjør), gir opp og later som jeg forstår, og ender til slutt i forlegenhet... (minnes en tur med et jaktlag....).

 

Men min konklusjon er altså at jeg har mer problemer med å forstå gamle enn unge folk, og da særlig gamle folk som ikke har reist noe særlig eller lært andre språk (ref. over - de forstår ikke at de må ordlegge seg annerledes når den de snakker med overhodet ikke forstår hva de sier).

Endret 25. november 2016 av Xtra

[Trine]

Sånn som de snakker i Aurland er litt trasig å forstå. Det er ofte ikke dialekta i seg selv jeg sliter med, men hvor tydelig personen snakker. Så er det enkelte ord som jeg aldri har hørt før, da sliter jeg uansett hvilken dialekt det er. Men jeg tror jeg har like mye problemer med alle som prater lavt og utydelig, uansett hvordan dialekt de har.

[påskelilje]

Takk for mange svar! Jeg synes også at det er vanskeligst å forstå gamle mennesker, særlig de som ikke har reist noe særlig utover egen bygd...

Ellers merker jeg jo at dialekter på steder der jeg ofte har vært (indre Vestlandet, Setesdalen, Sørlandet, Rogalsnd) er lettere enn dialekter fra indre gikk der jeg aldri har vært.... ikke overraskende egentlig.  Men jeg bla faktisk litt overrasket over at det var såpass anstrengende å forstå trøndersk fra folk på min egen alder (40-50). 

Jeg tror også at dialektene vannes ut med nye generasjoner.  Litt trist egentlig.  Språklig mangfold er jo en betydelig rikdom i norsk kultur, synes jeg i alle fall 😊

[morsan]

Jeg er minst vant til dialekter steder som typisk ligger innerst i en fjordarm på Vestlandet, eller som føles som om de gjør det.  trøndersk, også de rareste og mest mumlende variantene tar jeg bedre, ettersom jeg er fra Trøndelag selv. Men Trøndelag er stort og har stor variasjon. 

Husker en trondhjemmer jeg studerte m var veldig utydelig, lite distinkt. Noen østlendinger som strevde fælt med han sa til meg: dette er vel lettere å forstå for deg, men han har en vanskelig dialekt. Jeg svarte: han har egentlig en trønderdialekt som folk flest har lett for å forstå - han er bare ekstremt lite distinkt. Nesten som om det bare er vokaler som renner ut.  

[påskelilje]

3 minutter siden, morsan skrev:

Jeg er minst vant til dialekter steder som typisk ligger innerst i en fjordarm på Vestlandet, eller som føles som om de gjør det.  trøndersk, også de rareste og mest mumlende variantene tar jeg bedre, ettersom jeg er fra Trøndelag selv. Men Trøndelag er stort og har stor variasjon. 

Husker en trondhjemmer jeg studerte m var veldig utydelig, lite distinkt. Noen østlendinger som strevde fælt med han sa til meg: dette er vel lettere å forstå for deg, men han har en vanskelig dialekt. Jeg svarte: han har egentlig en trønderdialekt som folk flest har lett for å forstå - han er bare ekstremt lite distinkt. Nesten som om det bare er vokaler som renner ut.  

Haha! Som student bodde jeg ett år på 6 manns leilighet med en fra ei øy på Nordmøre.  Han var bare helt umulig å forstå - og det ble ikke noe bedre i løpet av det året. Hos han var det bare vokaler som kom ut!!!

[ISW]

Tror det kommer mer an på hvem som snakker dialekten enn hvor den kommer fra. 

Men hvis jeg skulle velge et par vanskelige,  så måtte det blitt grovtrøndersk og Indre Sogn. Er en del rare i indre Telemark også. 

Utfordringen blir når ordene forandres. F.eks er det ikke helt forståelig at "kaku" kan bety brød og "sopinn" kan bety sulten. 

[Gjest Xtra]

1 minutt siden, issomethingwrong skrev:

 

Utfordringen blir når ordene forandres. F.eks er det ikke helt forståelig at "kaku" kan bety brød og "sopinn" kan bety sulten. 

Eller at "sjogge" betyr "snør". Hadde litt problemer i forbindelse med bestilling av snøscootertur i Lesja....

[AnonymBruker]

36 minutter siden, påskelilje skrev:

Takk for mange svar! Jeg synes også at det er vanskeligst å forstå gamle mennesker, særlig de som ikke har reist noe særlig utover egen bygd...

Ellers merker jeg jo at dialekter på steder der jeg ofte har vært (indre Vestlandet, Setesdalen, Sørlandet, Rogalsnd) er lettere enn dialekter fra indre gikk der jeg aldri har vært.... ikke overraskende egentlig.  Men jeg bla faktisk litt overrasket over at det var såpass anstrengende å forstå trøndersk fra folk på min egen alder (40-50). 

Jeg tror også at dialektene vannes ut med nye generasjoner.  Litt trist egentlig.  Språklig mangfold er jo en betydelig rikdom i norsk kultur, synes jeg i alle fall 😊

Fint med dialekter, men det er jo ikke rart at de vannes ut så mye som folk flytter på seg, eller bare reiser til andre steder. Man får nye ord og uttrykk inn gjennom media også. Jeg merker at min egen dialekt forandrer seg betydelig når jeg ikke er i Bergen. Bodde en periode i Oslo, og da trodde de fleste at jeg var sørlending. Det er nesten litt pinlig, jeg merker at dialekt og tonefall blir helt endret når jeg snakker med f.eks. østlendinger. Men så får jeg den gamle dialekten min igjen etter noen dager i Bergen, med noen litt merkelige "uhell" innimellom, litt avhengig av hvem jeg snakker med. Innimellom blir jeg litt bekymret for at den jeg snakker med skal tro at jeg gjør narr, men jeg blir bare veldig fort dialektforvirret.

Anonymkode: 1644a...af2

[Gjest Xtra]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Fint med dialekter, men det er jo ikke rart at de vannes ut så mye som folk flytter på seg, eller bare reiser til andre steder. Man får nye ord og uttrykk inn gjennom media også. Jeg merker at min egen dialekt forandrer seg betydelig når jeg ikke er i Bergen. Bodde en periode i Oslo, og da trodde de fleste at jeg var sørlending. Det er nesten litt pinlig, jeg merker at dialekt og tonefall blir helt endret når jeg snakker med f.eks. østlendinger. Men så får jeg den gamle dialekten min igjen etter noen dager i Bergen, med noen litt merkelige "uhell" innimellom, litt avhengig av hvem jeg snakker med. Innimellom blir jeg litt bekymret for at den jeg snakker med skal tro at jeg gjør narr, men jeg blir bare veldig fort dialektforvirret.

Anonymkode: 1644a...af2

At du tilpasser dialekten til de du snakker med tilsier vel bare at du har godt språkøre :).

[Lillemus]

13 timer siden, påskelilje skrev:

Hvilken dialekt synes du er vanskeligst?

Voss. Karmøy - traff en fra Karmøy en gang og jeg skjønte ikke hva han sa, trodde han var tysk.

Ellers er din dialekt vanskelig da - du og jeg hadde nok ikke skjønt stort om vi hadde snakket sammen!  Jeg tror det var du som lærte meg at å "ronse" er det samme som å disse.

[AnonymBruker]

Øvre Gudbrandsdalen og indre Sogn. Uten tvil.

Anonymkode: bc759...6b9

[morsan]

28 minutter siden, Lillemus skrev:

Voss. Karmøy - traff en fra Karmøy en gang og jeg skjønte ikke hva han sa, trodde han var tysk.

Ellers er din dialekt vanskelig da - du og jeg hadde nok ikke skjønt stort om vi hadde snakket sammen!  Jeg tror det var du som lærte meg at å "ronse" er det samme som å disse.

Sånne "sære" ord er dem som typisk forsvinner først når man flytter til en annen kant av landet.  merker det nå er blitt helt unaturlig for meg å si disse om huske. Nå er jeg nest påvirket av at ungdommene snakker om å disse noen, og da i en helt annen betydning enn på lekeplassen i Trøndelag.  

[påskelilje]

På ‎25‎.‎11‎.‎2016 den 12.00, Lillemus skrev:

Voss. Karmøy - traff en fra Karmøy en gang og jeg skjønte ikke hva han sa, trodde han var tysk.

Ellers er din dialekt vanskelig da - du og jeg hadde nok ikke skjønt stort om vi hadde snakket sammen!  Jeg tror det var du som lærte meg at å "ronse" er det samme som å disse.

Haha! Morsomt! Nei, jeg tror jeg har bortimot full kontroll på vestlandsdialekter. Kan vel innrømme at jeg må konsentrere med dersom det er en 90-åring fra indre Sogn eller Sunnfjord som snakker, men det går stort sett bra. Karmøy - er ikke det veldig likt Haugesund da? Vi var på Karmøy en gang, men jeg kan ikke huske at jeg hadde noe problem med dialekta, men mulig jeg ikke snakket med noen eldre folk den gangen.

Å ronse er det samme som å disse, ja! Det er ei her i byen som har gitt ut ei ny bok i høst med kristiansands-ord, bl.a. ronse. Til og med egen ronse-kopp, kan en få kjøpt

http://www.imgrum.net/tag/ronsekopp