Hvordan opplever dere legene?

[AnonymBruker]

Har de tid til å lytte, vurdere, informere? Selv om dere kommer med et problem som ikke følger legens standard skjema? Eller opplever dere at de bare har tid til å ta imot betaling?

Jeg har mistet all tillitt til leger. Noe som er vanskelig når vi er avhengig av de for å få hjelp.

Anonymkode: 7e6d5...be0

[stjernestøv]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har de tid til å lytte, vurdere, informere? Selv om dere kommer med et problem som ikke følger legens standard skjema? Eller opplever dere at de bare har tid til å ta imot betaling?

Jeg har mistet all tillitt til leger. Noe som er vanskelig når vi er avhengig av de for å få hjelp.

Anonymkode: 7e6d5...be0

Min fastlege har veldig god tid, satt der en time sist. Psykiateren virker som han har det mer travelt. 

[Gjest franklyscarlet]

Min lege er dritbra! 

[Gjest]

Har en smule ambivalent forhold til fastlegen. Føler han ikke forstår meg, men lytter alltid og sender meg videre til spesialister ved behov. Psykiatri er ikke hans sterke side. Jeg får forøvrig time på dagen hos han, så han i det minste forstått alvoret med meg.

Psykiateren kan jeg maile, ringe, tekste omtrent døgnet rundt. En fantastisk overlege som lytter og ikke gir opp meg som pasient. Særlig innenfor medisinering, da det har vært en årelang prosess.

Min siste psykolog har også fortstått meg, sett hvem jeg er. Hun har hjulpet meg veldig det siste året. 

Så ja, har mye tillit til leger. NAV og DPS derimot, de er et eget kapittel i en sørgelig bok.

Endret 26. november 2016 av Maw87

[Gjest Xtra]

Har en veldig fin fastlege som tar seg tid, noen ganger utover tilmålt tid. 

[AnonymBruker]

Jeg har mistet troen på legestanden av flere årsaker opp gjennom årene, men jeg vil nevne to årsaker:

1. Utredningene/undersøkelsene man er på har nesten null verdi fordi de rett og slett er for dårlige. Lungekreftpasienter får beskjed om å trene mer og stresse mindre så går det sikkert bedre - mens det i virkeligheten er kreft med spredning som gjør at man føler seg så dårlig.

Man kan etter utredning hos lungelege få beskjed om at lungekapasiteten er tilnærmet normal, men ingen forklaring på hvorfor man knapt orker gå over stuegulvet.

2. Man kan slite med plager som angst, smerte uten at man får gode nok medisiner men blir gående på grass i årevis før man tar tak i problemene. Da er løpet ofte kjørt og medisineringen fortsetter å bli for dårlig slik at større deler av livet man er tildelt her på planeten har for dårlig kvalitet. Det finnes piller/medisiner men man får ikke resept i frykt av misbruk. Hvem er det egentlig som misbruker sin stilling? Hvorfor skal man akseptere å leve et helt liv med vondt i hodet når det finnes medisiner som kan forhindre dette?

Anonymkode: bb867...103

[Lillemus]

Jeg er veldig fornøyd med fastlegen min, trivelig kar som alltid tar seg god tid.  Av og skravler vi oss nesten bort og jeg har faktisk fått latterkrampe i gu-stolen til og med!  

[emilie321]

Min fastlege er bare helt fantastisk. Han ser hele meg og det virker som at han både kan og er interessert i psykiatri. 

Terapeuten min ser også meg pluss at han også virker dyktig. Han når inn til meg på en spesiell måte. 

Begge to løfter meg enormt. Glad jeg har begge i livet mitt. Etter at jeg har fått disse to inn i livet begynner jeg å se på mulighetene til å få et godt liv med tid og stunder. Er på god vei. 

[AnonymBruker]

De var ivrige og hyggelig før i tiden, mens jeg var ung. Nå har de vel skjønt at jeg er gammel einstøing. Hvis jeg hadde stiftet familie (snakker bare hypotetisk her nå!) så hadde de nok blitt mer engasjerte, hjelpevillige og respektfulle.

Anonymkode: 27aea...e62

[Gjest]

Jeg har en flott fastlege. Hun er super.

[AnonymBruker]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har mistet troen på legestanden av flere årsaker opp gjennom årene, men jeg vil nevne to årsaker:

1. Utredningene/undersøkelsene man er på har nesten null verdi fordi de rett og slett er for dårlige. Lungekreftpasienter får beskjed om å trene mer og stresse mindre så går det sikkert bedre - mens det i virkeligheten er kreft med spredning som gjør at man føler seg så dårlig.

Man kan etter utredning hos lungelege få beskjed om at lungekapasiteten er tilnærmet normal, men ingen forklaring på hvorfor man knapt orker gå over stuegulvet.

2. Man kan slite med plager som angst, smerte uten at man får gode nok medisiner men blir gående på grass i årevis før man tar tak i problemene. Da er løpet ofte kjørt og medisineringen fortsetter å bli for dårlig slik at større deler av livet man er tildelt her på planeten har for dårlig kvalitet. Det finnes piller/medisiner men man får ikke resept i frykt av misbruk. Hvem er det egentlig som misbruker sin stilling? Hvorfor skal man akseptere å leve et helt liv med vondt i hodet når det finnes medisiner som kan forhindre dette?

Anonymkode: bb867...103

Det er trist å høre om dine erfaringer. Det er enkelte slike ting jeg selv har erfart. Både på psykisk og somatisk. 

Det er vanskelig. Det er de vi er avhengig å bli trodd av, og bli tatt alvorlig av, for å få hjelp.

Men det er godt å vite at det fungerer for enkelte av de som har svart her.

Anonymkode: 7e6d5...be0

[Kayia]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

1. Har de tid til å lytte, vurdere, informere?

2. Selv om dere kommer med et problem som ikke følger legens standard skjema?

3. Eller opplever dere at de bare har tid til å ta imot betaling?

Anonymkode: 7e6d5...be0

1. Ja.

2. Hva legger du i at du "kommer med et problem som ikke følger legens standard skjema"?

3. Min fastlege tar ikke imot betaling.

[AnonymBruker]

Jeg er fornøyd med fastlegen min. Får det jeg spør om av medisiner. Ikke verdens mest karismatiske lege, virker ganske uinteressert i psykiatri, men jeg har tro på att hen er oppdatert og flink på somatikk. Og det er jo det jeg trenger fl til.

Anonymkode: 98b3c...7ee

[AnonymBruker]

Dessuten har hen overbærenhet med min helseangst.

Anonymkode: 98b3c...7ee

[AnonymBruker]

1 time siden, Kayia skrev:

1. Ja.

2. Hva legger du i at du "kommer med et problem som ikke følger legens standard skjema"?

3. Min fastlege tar ikke imot betaling.

2. Atypisk

Anonymkode: 7e6d5...be0

[Kayia]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

2. Atypisk

Anonymkode: 7e6d5...be0

Skjønner fremdeles ikke hva du mener. Mener du utenfor legens kompetanseområde?

[Kayia]

19 timer siden, Maw87 skrev:

Har en smule ambivalent forhold til fastlegen. Føler han ikke forstår meg, men lytter alltid og sender meg videre til spesialister ved behov. Psykiatri er ikke hans sterke side. Jeg får forøvrig time på dagen hos han, så han i det minste forstått alvoret med meg.

Du har feil forventninger til fastlegen din. Vedkommendes jobb er ikke å være spesialist men generalist, og han SKAL sende deg videre til spesialister ved behov.

Du har en fastlege som gjør dette, og du bør være svært fornøyd med vedkommende.

[AnonymBruker]

Jeg har levd med kronisk sykdom i mange år og derfor har det til tider vært mye kontakt med leger og spesialister. Min erfaring med dette er at det er ekstremt variabelt hvordan man blir bemøtt, lyttet til, fulgt opp og ivaretatt. Enkelte er ekstremt dyktige på hele pakka. Noen mangler "deler" av pakka og et fåtall gjør deg nesten sykere ved å ikke inneha noen egenskaper jeg finner viktig i møte med en pasient. 

Anonymkode: bf7ca...316

[Gjest]

1 time siden, Kayia skrev:

Du har feil forventninger til fastlegen din. Vedkommendes jobb er ikke å være spesialist men generalist, og han SKAL sende deg videre til spesialister ved behov.

Du har en fastlege som gjør dette, og du bør være svært fornøyd med vedkommende.

Jeg har ikke feil forventninger til min fastlege, så den påstanden kan du fint plassere tilbake i lomma. Selvfølgelig skal han henvise meg videre til spesialist, men nå er det ikke hver gang man skal dette heller, eller hva?

Om jeg skal være fornøyd med vedkommende eller ikke er kun opp til meg, og ikke deg. 

[Kayia]

7 minutter siden, Maw87 skrev:

Jeg har ikke feil forventninger til min fastlege, så den påstanden kan du fint plassere tilbake i lomma. Selvfølgelig skal han henvise meg videre til spesialist, men nå er det ikke hver gang man skal dette heller, eller hva?

Om jeg skal være fornøyd med vedkommende eller ikke er kun opp til meg, og ikke deg. 

Jeg har ikke lagt meg oppi hvorvidt du skal være fornøyd eller ikke, men har sagt at misnøyen er ubegrunnet ut fra det du sier her.  Om du ønsker å være ubegrunnet misfornøyd er det helt greit for meg.