Alvorlig depresjon - hvordan utholde?

[Gjest]

Jeg har, etter at jeg atter en gang smalt i veggen etter en periode med masse arbeidslyst, overtid og kreativitet, samt nedtrapping av medisiner "for nå går jo alt så bra", ramlet ned i et stort mørkt depresjonshull. 

Jeg har bipolar 2  med tendens til å glemme det når alt flyter fint.

Jeg har vært alv.depr. før, men bare to ganger før så ille. Har hatt en uke eller to hvor det å komme seg ut av senga kunne ta en halvtime, det å dusje tar en time sittende på golvet. Å skulle møte til daglig oppfølging har følt som en polekspedisjon. Matlyst null. Energien føles so blir dratt ut av meg, ned mot bakken, /som sirup. Da det var på det verste ba jeg om ect, men det var 1 mnd venteliste.  Går det an?

Da det var på det verste, var jeg helt nummen. Nå begynner følelsene å komme. Agitasjon, irritabilitet, intens uro. De kommer så plutselig og setter meg helt ut. 

Jeg er normalt en velfungerende person med mange prosjekter, og sykdommen frarøver meg mye av det jeg tenker er meg som person. Jeg sitter og grubler på hva som er igjen ( helt til jeg innser at jeg grubler og stopper med det).

jeg vil jobbe, være en venn, ha familie, være omsorgsfull, bru meg om andre, trene etc. 

Det ble langt og sikkert forvirrende da jeg føler jeg nå har kognitiv kapasitet på amøbestadie.

poenget er vel at jeg trenger litt råd og trøst. 

-hvordan holde ut når de verste tankene kommer utenom behandlingstime ?

-hvordan klare å stole på at det går over?

-hvordan mestre intens uro der og da? Pga depresjonsdybde får jeg ikke gå alene ut av huset foreløpig. 

- andre gode råd? 

Om meg: bipolar type 2 ( har endelig tatt det inn over meg etter x antall episoder..

medisiner nå: lamictal 200 mg x 1, fluoxetin 60 mg x 1. Imovane 7,5 mg og sobril 15 mg for søvn i akuttfasen (ordre fra behandler - bruker aldri A eller B-preparater ellers)

[Gjest]

mitt råd er å snakje med fastlegen din om dette.