Ekspertsvar NHD/andre Kan terapeuten være for positiv til pasienten?

[emilie321]

Går til en terapeut som har spesialisert seg på traume behandling og kognitiv terapi. Fikk fra første time tillit til han og bare det er helt nytt for meg. Pleier å bruke lang tid på å bli trygg på folk. 

Problemet mitt nå er at jeg synes at han sier så mye positivt til/om meg. Synes ikke det han sier henger helt på greip. Det virker som at han har så høye forventninger til hvor langt jeg kan nå. Han sier bla at jeg er utrolig sterk. Er det noe jeg ikke føler at jeg er så er det sterk. Vil så gjerne tro han, men får det ikke til å stemme helt med min virkelighet. Samtidig så når han inn til meg, har begynt og åpne skuffer som aldri før har vært åpnet. 

Ser at jeg på kort tid (noen måneder) har begynt å tenke litt annerledes på enkelte ting og er litt tryggere på meg selv. 

Hva gjør jeg og hvordan takler jeg dette? Er det vanlig at en terapeut er så utrolig positiv?

 

[Gjest]

Kanskje han ser noe som du ikke ser (enda)  

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er overveiende sannsynlig at det ikke er han som er "så utrolig positiv" til deg, men at det er du som er "så utrolig negativ" til deg selv.

Jeg har hatt mange traumepasienter der det er et hav mellom det de objektivt sett har av egenskaper og hvordan de selv vurderer seg.

[emilie321]

2 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Det er overveiende sannsynlig at det ikke er han som er "så utrolig positiv" til deg, men at det er du som er "så utrolig negativ" til deg selv.

Jeg har hatt mange traumepasienter der det er et hav mellom det de objektivt sett har av egenskaper og hvordan de selv vurderer seg.

Takk for svar.

Har siden jeg var liten bla bare hørt at jeg ikke er eller gjør ting godt nok. Ble også gift med en kopi av min far, så dette har jeg jo levd med mesteparten av livet. Har dessuten levd forholdsvis isolert fra andre enn familien så jeg fikk jo egentlig ikke noe innsyn i hvordan en normal familie egentlig fungerte. 

NHD, er det mulig etter så mange år å føle seg god nok?  Jeg svinger så mellom det å tro på terapeuten og det at han faktisk er betalt for å si positive ting.  Svinger også med hva jeg selv tror på. Tørre å tro på meg selv er kjempe skummelt.

[Gjest]

34 minutter siden, emilie321 skrev:

Takk for svar.

Har siden jeg var liten bla bare hørt at jeg ikke er eller gjør ting godt nok. Ble også gift med en kopi av min far, så dette har jeg jo levd med mesteparten av livet. Har dessuten levd forholdsvis isolert fra andre enn familien så jeg fikk jo egentlig ikke noe innsyn i hvordan en normal familie egentlig fungerte. 

NHD, er det mulig etter så mange år å føle seg god nok?  Jeg svinger så mellom det å tro på terapeuten og det at han faktisk er betalt for å si positive ting.  Svinger også med hva jeg selv tror på. Tørre å tro på meg selv er kjempe skummelt.

Det er ikke meg du spør, men jeg har vært i dine sko. Det har vært mulig for meg i hvertfall. 

Og som deg så så heller ikke jeg det som behandleren min så. 

[emilie321]

1 minutt siden, MxxM skrev:

Det er ikke meg du spør, men jeg har vært i dine sko. Det har vært mulig for meg i hvertfall. 

Og som deg så så heller ikke jeg det som behandleren min så. 

Takk for det svaret. Det trengte jeg.

Kan jeg spørre om du brukte lang tid fra du merket at noe begynte å forandre seg og til du faktisk var stabil i troen på deg selv? 

Jeg svinger så enormt i troen for tiden. Prøver å peppre meg med positive ord  og i tillegg så har jeg ryddet litt i vennelista.  Vil ha bort de som tilfører mest negativitet, orker ikke det lenger.

Så godt at du har fått troen på deg selv.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1 time siden, emilie321 skrev:

NHD, er det mulig etter så mange år å føle seg god nok?  Jeg svinger så mellom det å tro på terapeuten og det at han faktisk er betalt for å si positive ting.  Svinger også med hva jeg selv tror på. Tørre å tro på meg selv er kjempe skummelt.

Ja, det er mulig, men det er en prosess som tar tid.

Som terapeuter vil vi gjerne at du skal tro på det når vi sier noe positivt. Vi sier aldri noe som ikke er sant, vi holder oss til "realistisk optimisme".

Men viktigere enn å høre på positive tilbakemeldinger fra terapeuten, er å prøve å se seg selv sammenlignet med objektive mål. Jeg kan nevne et eksempel fra en pasient jeg hadde:

I tillegg til mye annet negativt om seg selv, mente hun at hun var mislykket som håndballspiller. Sammen fant vi ut dette:

Hun spilte i 2.divisjon. Laget kjempet i toppen. På laget var det 12-15 spillere. Sett gjennom sesongen var hun den på laget med mest spilletid. Hun hadde startet i alle kampene, hun hadde skåret flest mål, og hun var blant de 2-3 raskeste.

Hvordan harmonerer dette med å være mislykket som håndballspiller?

[Gjest]

1 time siden, emilie321 skrev:

Takk for det svaret. Det trengte jeg.

Kan jeg spørre om du brukte lang tid fra du merket at noe begynte å forandre seg og til du faktisk var stabil i troen på deg selv? 

Jeg svinger så enormt i troen for tiden. Prøver å peppre meg med positive ord  og i tillegg så har jeg ryddet litt i vennelista.  Vil ha bort de som tilfører mest negativitet, orker ikke det lenger.

Så godt at du har fått troen på deg selv.

Jeg er fortsatt ikke stabil. Det går opp og ned. Men totalt sett går det oppover.

[emilie321]

5 timer siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Ja, det er mulig, men det er en prosess som tar tid.

Som terapeuter vil vi gjerne at du skal tro på det når vi sier noe positivt. Vi sier aldri noe som ikke er sant, vi holder oss til "realistisk optimisme".

Men viktigere enn å høre på positive tilbakemeldinger fra terapeuten, er å prøve å se seg selv sammenlignet med objektive mål. Jeg kan nevne et eksempel fra en pasient jeg hadde:

I tillegg til mye annet negativt om seg selv, mente hun at hun var mislykket som håndballspiller. Sammen fant vi ut dette:

Hun spilte i 2.divisjon. Laget kjempet i toppen. På laget var det 12-15 spillere. Sett gjennom sesongen var hun den på laget med mest spilletid. Hun hadde startet i alle kampene, hun hadde skåret flest mål, og hun var blant de 2-3 raskeste.

Hvordan harmonerer dette med å være mislykket som håndballspiller?

Tusen takk igjen.

Har sittet å tenkt idag, men greier ikke å komme opp med mer enn to ting. Det er jo en begynnelse .  Nr 1. Jeg har fått et verv.  Nr 2. Jeg ble bedt om å holde et lite foredrag. (Som jeg greide tilfredsstillende) 

Får bare jobbe på, ikke gi opp. 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

To positive ting på en dag må da være bra :-)