Gå til innhold

Anbefalte innlegg

12 minutter siden, lottalotta skrev:

Hahahaha :D Ja typisk at de som ikke har barn blir sett på som rar.  For alt skal være på rosa skyer å få barn.  

Jeg tror nok det er argumentene, ikke standpunktet i seg selv, som gjør at noen synes startinnlegget inneholder mye rart.

F.eks. dette, fra en som er redd for å bli fysisk ødelagt av graviditet og fødsel:

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kontroll på kontroll til leger og jordmødre som skal gravse og kjenne på alt mulig. Du eier ikke verken din egen kropp eller bestemmelser under en graviditet.

Vi lever ikke i Sovjetunionen, det er frivillig å gå til svangerskapskontroll - og Norge ligger langt framme når det gjelder den gravides rett til medbestemmelse.  Så nei, det er ikke noe rart med å være frivillig barnløs, men det er faktisk litt rart at svangerskapskontrollene skal brukes som argument for å være det.

Fortsetter under...

Hmm... snodig. jeg har ikke selv barn. Det har ikke klaffet seg slik at jeg fikk barn. Men husker min venninne sa en gang,da hun var gravid for 16 år tilbake. At du hadde ikke noe du skulle ha sagt selv over din egen kropp de 9 mnd. Hun hadde store problemer med å bli undersøkt av lege og jordmor. Ville kun sin mann skulle ha tilgang der. Så under undersøkelsene så låg hun i sin egen verden og ikke "eksisterte". Til leger og jordmødres store fortvilelse over at hun ikke svarte når de snakket til henne. Det var akkurat som om "ga bort kroppen sin". Jeg forstod aldri hva hun mente den gangen.. skjønner det vel ikke helt i dag heller. Ja ja , jeg er vel rar jeg å da som ikke har barn.

Anonymkode: 808ae...6fe

55 minutter siden, laban skrev:

Jeg tror nok det er argumentene, ikke standpunktet i seg selv, som gjør at noen synes startinnlegget inneholder mye rart.

...

Så nei, det er ikke noe rart med å være frivillig barnløs, men det er faktisk litt rart at svangerskapskontrollene skal brukes som argument for å være det.

Nettopp! 

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hmm... snodig. jeg har ikke selv barn. Det har ikke klaffet seg slik at jeg fikk barn. Men husker min venninne sa en gang,da hun var gravid for 16 år tilbake. At du hadde ikke noe du skulle ha sagt selv over din egen kropp de 9 mnd. Hun hadde store problemer med å bli undersøkt av lege og jordmor. Ville kun sin mann skulle ha tilgang der. Så under undersøkelsene så låg hun i sin egen verden og ikke "eksisterte". Til leger og jordmødres store fortvilelse over at hun ikke svarte når de snakket til henne. Det var akkurat som om "ga bort kroppen sin". Jeg forstod aldri hva hun mente den gangen.. skjønner det vel ikke helt i dag heller. Ja ja , jeg er vel rar jeg å da som ikke har barn.

Anonymkode: 808ae...6fe

Når noen har slike problemer mht å bli undersøkt av jordmor og lege, hva gjør de da mht ordinær gynekologisk undersøkelse også når de ikke er gravide? 

7 minutter siden, morsan skrev:

Nettopp! 

Når noen har slike problemer mht å bli undersøkt av jordmor og lege, hva gjør de da mht ordinær gynekologisk undersøkelse også når de ikke er gravide? 

Nei hva tror du?? De går jo selvfølgelig ikke frivillig på GU.

Anonymkode: 808ae...6fe

Gjest Gargamel

Jeg et helt enig i at du ikke skal bry deg om hva "samfunnet" mener. "Samfunnet" mener ingen ting. Det er ingen lover som sier man skal få barn. Mange er veldig opptatt av barn, derfor blir det mye prat om det. Det "presset" må du bare leve med. På den annen side bør ingen bli provosert over at du velger bort barn.

Jeg har barn og er glad for det. Besteforeldrene er veldig opptatt av barnebarna, og vi har mye kontakt. Jeg synes egentlig folk klager for mye over hvor slitsomt det er med barn, og lurer litt på hva ellers man skal styre med.

Nå har jeg ikke akkurat født selv, men den første fødselen var ikke helt rett frem. Det kunne gått galt for mor og barn og endte i hastekeisersnitt. Allikevel var mor bestemt på å føde naturlig neste gang fordi det var "best". Hun om det, men det gikk i alle fall bra.

Annonse

3 minutter siden, Gargamel skrev:

Jeg synes egentlig folk klager for mye over hvor slitsomt det er med barn, og lurer litt på hva ellers man skal styre med.

Jeg er helt enig mht klaging. Ikke fra folk flest, men enkelte ser ut til å oppføre seg som om det er en konkurranse i å ha det verst. Eller skryt over hvor mye de "slipper" å være med barna sine. 

Og kanskje folk lettere klager til de barnløse? 

Da jeg begynte i min forrige jobb hadde jeg et barn på snaut fire år. Jeg delte i begynnelsen kontor med en jevngammel, singel, barnløs dame. Hun sa til meg at det var så fint at jeg delte små hyggelige hverdagshistorie om livet med barnet. Hun følte at de fleste på jobben med små barn var veldig opptatt av å fortelle henne om slit og problemer, gjerne fulgt av tillegget om at hun måtte være glad for livet slik det var og nyte barnløsheten. 

Alle har problemer i ett eller annet. Skulle alle takle alt her i verden, så hadde jo vært en perfekt sted å være. Men frykter noen yrker hadde vært utdødd da. ;) Farvel til psykologene i hvertfall. ;) 

Anonymkode: 808ae...6fe

13 minutter siden, morsan skrev:

Da er det jo der problemet ligger og ikke graviditeten i seg selv. 

Jo det blir jo en del av graviditeten det da. Ei som ikke liker å bli tatt på av andre enn sin mann. Liker jo ikke å gå gravid. Med all undersøkelser det fører med seg av leger, jordmødre.

Anonymkode: 808ae...6fe

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja ja , jeg er vel rar jeg å da som ikke har barn.

Anonymkode: 808ae...6fe

Det er vel egentlig ingen i denne tråden som påstår at de barnløse er rare, bortsett fra de som ikke har barn?  Kommentaren om "mye rart" handlet om argumentene, ikke om standpunktet.

4 minutter siden, laban skrev:

Det er vel egentlig ingen i denne tråden som påstår at de barnløse er rare, bortsett fra de som ikke har barn?  Kommentaren om "mye rart" handlet om argumentene, ikke om standpunktet.

Men kommer ikke de som er barnløs med rare argumenter da? ;)

Anonymkode: 808ae...6fe

Jeg fikk høre en gang at jeg var egoistisk som ikke ville ha barn. Den var litt drøy syns jeg. Heldigvis fikk jeg ikke barn for jeg hadde ikke taklet det og barnet hadde sikkert fått asperger og adhd. Men de aller fleste aksepterer at jeg ikke ønsker barn og jeg er generelt ikke plaget av at folk mener jeg burde lage en familie. Ble lei meg av kommentaren om at jeg var egoistisk, men ellers så var det bare litt slitsomt fram til jeg var 30 og alle mente at jeg kom til å bli verpesyk da ;) Det ble jeg ikke. Det er enormt mye ansvar å ha barn så det er jo forståelig at noen ikke ønsker det. Men normalt sier instinktene at man skal reprodusere og da er det bare noe man vil uten at det nødvendigvis finnes noen god forklaring på det.

 

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

For å ha råd til to flotte biler, til den dyre ferieturen, til hobbyer, til fritidsaktiviteter.

Dette velger man jo selv da, det er ingen regel eller samfunnsnorm som sier at man må ha to flotte biler og dyre ferieturer.

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men kommer ikke de som er barnløs med rare argumenter da? ;)

Anonymkode: 808ae...6fe

Jo, noen av oss synes noen av argumentene er rare.  Men du kan ikke trekke konklusjonen "ja ja, jeg er vel rar jeg også da, som ikke har barn" ut fra det. 

 

Annonse

2 minutter siden, laban skrev:

Jo, noen av oss synes noen av argumentene er rare.  Men du kan ikke trekke konklusjonen "ja ja, jeg er vel rar jeg også da, som ikke har barn" ut fra det. 

 

Ja men det er for at jeg som barnløs ser jeg ikke blir inkludert på samme måte som de som har barn..  Akkurat som jeg ikke teller lengre i venneflokken. Garantert ikke bare jeg som har følt på det. Å da snakker jeg ikke om at jeg og mannen min MÅ henge med på absolutt alt de parene med barn gjør. Man blir litt skviset ut. Går automatisk i vennegjengen det.

Anonymkode: 808ae...6fe

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Når jeg leser alt "med liten" skrift om hva som kan skje med et svangerskap, fødsel og ikke minst etter en fødsel med kroppen og underlivet. Er jeg superglad jeg valgte å ikke få barn. For vid skjede, skjedevegg må opereres, mistet sexlyst, bekkenløsning, smerter her og der, bla-bla bla... alt slikt som ikke opplyses med store bokstaver. For alt blir jo så fremstilt som vakkert og lykkelig å få barn.. Klarer ikke å se noe positivt med å gå 9 mnd gravid. Der noe stadig skjer med kroppen hver uke.  Kontroll på kontroll til leger og jordmødre som skal gravse og kjenne på alt mulig. Du eier ikke verken din egen kropp eller bestemmelser under en graviditet.Så på slutten når man er "sprengt" så skal man igjennom en grusom smertefull fødsel. For så å måtte hanskes med alt annet etterpå når man helst hadde hatt lyst å reist bort i 14 dager og sovet. Nei da er det såre pupper, sliten, underlivet ser ikke ut. Å bli mor er 24 timers vakt livet ut.  Er det flere som har hatt samme tankene? Jeg hater ikke barn, orker bare ikke ha noen selv. Er ikke verdt det, når jeg leser om alt en kvinnes kropp må igjennom.

Anonymkode: db831...af6

Hei!

Jeg kan skjønne deg, det som skrives, og en del kvinners høylydte klaging i svangerskapet, kan skremme en hver fra å ville gå gravid og føde egne barn. Jeg hadde neppe valgt det selv, om jeg skulle basere det på historiene som kommer frem på forumer eller i tabloidavisene. Stikkord er jo, bekkenløsning, ekstremt søtsug, vektøkning, tap av sexlyst, strekkmerker, humørsvigninger, grusomme fødsler, forløsning med tang, med dertil revning, og videre såre brystvorter, urinlekkasje m.m.

Imidlertid, tror jeg, vi er mange kvinner, som er helt friske under svangerskapet, som verken revner og får problemer med inkontinens, eller mister sexlyst, eller blir tykke eller får videre kjede, men når inni mellom en slank kvinne, uten svangerskaps eller fødselskomplikasjoner og problemer, står frem med dette, starter hylekoret, om at vi lyver eller fremstiller virkeligheten feil,....det er liksom en uskreven regel, som går på at man skal være kvalm, smådeppa, revne litt, få hengepupper, bli tykk, og få ødelagt sexlyst m.m., og bryter man denne uskrevne regelen, er man ikke solidarisk med andre kvinner, og det skal man holde seg for god for.

Jeg har aldri følt meg så lykkelig som da jeg gikk gravid, det skyldes nok mer enn hormoner, man blir vist litt ekstra omtanke og respekt:-) og jeg følte meg også vakker:-) jeg fikk komplimenter på dette, skjønte da at gravide kvinner ser flotte ut, og kanskje er det bare lykken, som gjør at man skinner litt ekstra, jeg vet ikke, men det er jo hyggelig å høre at man ser vakker ut.

Energien var som normalt, og humøret det samme. Fødselen var normal, og kontrollene ukompliserte, og såre brystvorter som følge av amming, opplevde jeg heller ikke, så barseltiden ble en videre lykkelig tid.,

At naturen er sånn innrettet at den rusher på med sine positivitetshormoner, og legger til rette for at en vordende mor skal være glad og fysisk frisk, er biologisk gunstig, både for barn, og hun, mammaen, vil jo få lyst på flere barn:-)

Og det fikk jeg, ett ga mersmak.

Men selvsagt, å være mor er å være i beredskap 24 timer i døgnet, nedprioritere egne behov, men når man er så lykkelig at man knapt har kjent en sånn følelse så intenst før, så oppleves ikke det som mer enn man kan bære.

Selvsagt kan man få et sykt barn som krever mer enn normalt, men tross alt, er det normale mer sannsynlig, og likevel, om man får et barn som krever mer, så gir det å ha barn så mye glede, at man får både ekstra krefter og ekstra lykkefølelse:-)

I tillegg blir livet, speislet, og rikt på en annen og dypere måte, når man får barn. Det vil kreve langt mer å skulle utdype dette, men det er min erfaring.

Og fødsler og kontroller, de kan man ta kontroll over selv, jeg fødte slik jeg ville, og jeg lot meg verken gravse på eller undersøke mer enn nødvendig, jeg var frisk, og hadde fult og helt kontroll, over min kropp, og over hvordan jeg ville ha det. Og nettopp det å ta tilbake sin egen tro og kraft på seg selv som kvinne og god på både graviditeter og fødsler, tror jeg er viktig for både å forhindre mismot, nedstemthet og sykelighet hos gravide.

Så til sist, bestemmer vi kvinner selv, hva vil vil og hvem vi vil lytte til, og tar egne selvstendige avgjørelser.

Men å bli mamma, det er den største lykke jeg har opplevd.

 

 

 

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men kommer ikke de som er barnløs med rare argumenter da? ;)

Anonymkode: 808ae...6fe

Ikke rare, men uvanlige argumenter.  Det er rett og slett fordi det er uvanlig å velge å ikke få barn.  
Som jeg skrev over her, er ikke det noe problem, for de fleste har et så sterkt instinkt for å få det at menneskeheten allikevel videreføres. 

Det er det samme med argumentene for alt som er uvanlig. Jeg er f.eks. veldig introvert, og mine argumenter for å slippe å gå utenfor døren og treffe folk høres veldig rare ut for folk flest.  Det må jeg bare leve med. 

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja men det er for at jeg som barnløs ser jeg ikke blir inkludert på samme måte som de som har barn..  Akkurat som jeg ikke teller lengre i venneflokken. Garantert ikke bare jeg som har følt på det. Å da snakker jeg ikke om at jeg og mannen min MÅ henge med på absolutt alt de parene med barn gjør. Man blir litt skviset ut. Går automatisk i vennegjengen det.

Anonymkode: 808ae...6fe

Ja, det er jo ikke så rart det. Det er en fase på noen år hvor livet naturlig dreier seg hovedsaklig rundt kjernefamilien, og det er lettere å forholde seg til de som er i samme situasjon.  Det går over. 

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja men det er for at jeg som barnløs ser jeg ikke blir inkludert på samme måte som de som har barn. Akkurat som jeg ikke teller lengre i venneflokken. Garantert ikke bare jeg som har følt på det. Å da snakker jeg ikke om at jeg og mannen min MÅ henge med på absolutt alt de parene med barn gjør. Man blir litt skviset ut. Går automatisk i vennegjengen det.

Anonymkode: 808ae...6fe

Det må dere nesten løse internt i vennegjengen.  Jeg synes ingen er rare fordi de ikke har barn.

14 minutter siden, Kalevaala skrev:

Ikke rare, men uvanlige argumenter.  Det er rett og slett fordi det er uvanlig å velge å ikke få barn.  
Som jeg skrev over her, er ikke det noe problem, for de fleste har et så sterkt instinkt for å få det at menneskeheten allikevel videreføres. 

Det er det samme med argumentene for alt som er uvanlig. Jeg er f.eks. veldig introvert, og mine argumenter for å slippe å gå utenfor døren og treffe folk høres veldig rare ut for folk flest.  Det må jeg bare leve med. 

Ikke helt enig med deg i argumentasjonen.

 

Jeg synes ikke det er rart å velge bort det å få barn, om grunnen er at man ikke ønsker det store ansvaret det innebærer å sette barn til verden. Jeg synes imidlertid det er litt rart å begrunne valget med at kroppen "ødelegges" og at leger og andre skal grafse på en. Altså, som også andre har påpekt i tråden, det er ikke valget som er rart, det er argumentasjonen.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...