Ekspertsvar NHD/Hva tenker du om dette?

[stjernestøv]

34 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Hvis du hadde vært pasient hos oss, hadde jeg for lenge siden gått inn for tvangsmedisineringsvedtak og oppfølging med månedlig depotinjeksjon.

Å det var jo skremmende, kjente jeg hadde lyst å grine når jeg leste dette. Da hadde jeg vært maktesløs, hva med ytringsfrihet? Det lurer jeg på. 

[stjernestøv]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Burde du ikke trappe ned i dose før du slutter helt med medisinene dine? Det er ikke rart at følelsene dine blir mer heftige om du automatisk slutter med medisiner uten avtale. Du bør ikke se bort i fra at om ikke lenge så kommer du til å få en bak smell uten at du er klar over det selv, og hva gjør du da? 

Du må skjønne at medisinene tar du for å bli bedre og friskere, de gjør deg ikke sykere. Det som gjør deg sykere er hvis du ikke møter opp til behandling og andre møtesteder fordi du ikke vil eller orker. Derfor bør du høre på de profesjonelle som anbefaler deg å fortsette på medisinene, selvom du ikke ønsker det selv. 

Anonymkode: 05268...806

Psykiateren sa jeg skulle gå på halv dose i to uker, så jeg gjorde det. Jeg er forberedt på alt, og jeg har vival om jeg blir redd. 

Fungerte ikke bedre på medisiner enn det jeg gjør nå. 

[Gjest Liten40]

15 timer siden, stjernestøv skrev:

Det var ikke sånn som med dps med fact teamet sa sykepleieren i dag, de ga meg ikke opp selv om jeg ikke tok medisiner. De var der hele tiden uansett hva, det syns jeg var fint. "Ja dere støtter meg" sa jeg, for jeg føler det. Men de støttet ikke at jeg seponerte, men det var jo opp til meg for medisiner er jo frivillig å ta. Men hvis jeg isolerte meg helt og familien var bekymret, måtte de få en lege til å besøke meg. "Det skjer ikke" sa jeg, jeg har alltid kontroll. Men han mente jeg hadde psykotiske symptomer, det vet jeg jo...hadde jo det da jeg tok latuda og. Alt ettersom man tolker det. Men man er ikke psykotisk om man har psykotiske symptomer? Er ikke redd for å bli psykotisk, er bare redd for å høre ting. Å se ting går greit. Bare lurer på hvor grensen går? Altså tvang? De kan vel ikke snu fra snille til stygge? Si at nå må du ta medisiner? Jeg er jo et voksen menneske, og det er jo ytringsfihet her i landet. Det sa jeg i dag, og han var enig. Det skal vel mye til før man blir tvangsmedisinert? Jeg har jo bestemt meg nå, jeg vil leve med det. Det er vel lov å leve med det? Var bare det at han ville jeg skulle skrive når jeg opplevde ting, så han kunne si det til psykiateren. Ble litt paranoid da, har tenkt på det. Og ja...jeg vet når jeg er paranoid. Samboeren min kalte meg paranoid, det var jeg sletts ikke. Sykepleieren sa man ikke visste når man var paranoid? Men det vet jeg altså. 

Jeg mener, bør jeg være bekymret med tanke på ting jeg sier? Eller bør jeg være trygg? Har jeg ingenting å bekymre meg for? 

Syns det går greit å snakke åpent med sykepleieren, men virket som kontakten min på dagsenteret reagerte. Jeg merker sånt, og nå skal de jo snakke sammen. Er bare litt redd, vil jo ikke ta ap mer. Men jeg har vel ikke grunn til det? Jeg kan stole på dem?

Du spør om en som ikke er på tvang kan komme på tvang. Og svaret er ja, hvis situasjonen tilsier det. Det gjelder for alle. Blir du syk nok, og er til fare for deg selv eller andre. Eller gjør ting som man mener er veldig uheldig for deg. 

[stjernestøv]

1 minutt siden, Liten40 skrev:

Du spør om en som ikke er på tvang kan komme på tvang. Og svaret er ja, hvis situasjonen tilsier det. Det gjelder for alle. Blir du syk nok, og er til fare for deg selv eller andre. Eller gjør ting som man mener er veldig uheldig for deg. 

Ok.Jeg tror jeg er trygg. Men tror det var en periode jeg kunne kommet på tvang, det var da jeg sluttet å spise. Men da gikk jeg til en psykolog på familievernkontoret. 

[Gjest Liten40]

1 minutt siden, stjernestøv skrev:

Ok.Jeg tror jeg er trygg. Men tror det var en periode jeg kunne kommet på tvang, det var da jeg sluttet å spise. Men da gikk jeg til en psykolog på familievernkontoret. 

Som du ser av NHDs svar kan dette være avhengig av hvilke behandlere du treffer.

Jeg personlig mener at man bør være åpen for å ta medisiner i kortere perioder hvis det behøves. Men medisinfrie tilbud er på vei, les mer på medisinfrietilbud.no.

Jeg vet absolutt hva langtidsbehandling av ap gjør med ihvertfall meg. Det er ikke alltid gode liv. Men det kommer an på om man klarer seg bra nok uten. Jeg vil heller ikke at du skal forsvinne langt inn i overtro og hallusinasjoner.

Du må vise at du tar ansvar på alle måter ellers. Og du må snakke med familien din, passe på at de har det bra med alt som skjer. Det er ditt ansvar. 

 

[ISW]

29 minutter siden, stjernestøv skrev:

Å det var jo skremmende, kjente jeg hadde lyst å grine når jeg leste dette. Da hadde jeg vært maktesløs, hva med ytringsfrihet? Det lurer jeg på. 

Det er mange hensyn å ta her, Stjernestøv.

Familie? Barn? Barnebarn? Osv. Kan ikke bare tenke på når man føler seg best.

Og medaljen har en bakside. Er redd du kommer til å føle på mye paranoid, onde energier og lignende. 

Jeg hadde helt sikkert hatt det bedre etter litt kokain, men det er ikke noen god ide likevel. Det er litt samme eksempel.

Psykose og mani gjør det samme med hjernen som kokain gjør. Helt sunt er det ikke.

Endret 3. desember 2016 av issomethingwrong

[AnonymBruker]

36 minutter siden, stjernestøv skrev:

Det var jo litt av en sammenligning, men jeg følte så mye glede at jeg fikk ikke sove. Det boblet over, det var godt. 

Det er ikke normalt å føle så mye glede at det bobler over og en ikke får sove. 

Anonymkode: 5e5e5...f32

[AnonymBruker]

34 minutter siden, stjernestøv skrev:

Å det var jo skremmende, kjente jeg hadde lyst å grine når jeg leste dette. Da hadde jeg vært maktesløs, hva med ytringsfrihet?

Hva har dette med ytringsfrihet å gjøre?

Anonymkode: 5e5e5...f32

[stjernestøv]

2 minutter siden, Liten40 skrev:

Som du ser av NHDs svar kan dette være avhengig av hvilke behandlere du treffer.

Jeg personlig mener at man bør være åpen for å ta medisiner i kortere perioder hvis det behøves. Men medisinfrie tilbud er på vei, les mer på medisinfrietilbud.no.

Jeg vet absolutt hva langtidsbehandling av ap gjør med ihvertfall meg. Det er ikke alltid gode liv. Men det kommer an på om man klarer seg bra nok uten. Jeg vil heller ikke at du skal forsvinne langt inn i overtro og hallusinasjoner.

Du må vise at du tar ansvar på alle måter ellers. Og du må snakke med familien din, passe på at de har det bra med alt som skjer. Det er ditt ansvar. 

 

Ja det spørs hvem man treffer på i behandlingsystemet, og på hvor man bor i landet. 

Har vært villig til å ta medisiner i både lengre og kortere perioder, men en gang må det være nok. Det er der jeg er nå. 

Nei det er ikke et godt liv på ap, det er jeg enig i. Du er flink å klare deg uten medisiner, det kan jeg klare og. Vil ikke si jeg er overtroisk,men hallusinasjoner kan jeg jo få. Vil lære meg å leve med det. 

Ja jeg tar ansvar for meg selv. Husker jeg var fortvilet når ungene var små, følte det var tvangsmedisinering da selv om det ikke var det. For jeg måtte fungere. Sa til en healer "Jeg vil jobbe med mine ting". "Når ungene blir voksne" sa hun, og nå er de det. Det er min tur nå. 

[stjernestøv]

10 minutter siden, issomethingwrong skrev:

Det er mange hensyn å ta her, Stjernestøv.

Familie? Barn? Barnebarn? Osv. Kan ikke bare tenke på når man føler seg best.

Og medaljen har en bakside. Er redd du kommer til å føle på mye paranoid, onde energier og lignende. 

Jeg hadde helt sikkert hatt det bedre etter litt kokain, men det er ikke noen god ide likevel. Det er litt samme eksempel.

Psykose og mani gjør det samme med hjernen som kokain gjør. Helt sunt er det ikke.

Men når er det min tur? Aldri? Nå er ungene voksne, det er min tur og jeg kan virkelig gjøre som jeg vil. Har ikke små barn å ta hensyn til. Ja skal bli bestemor, men skal det være nok en tvangstrøye? Gjør det noe om barnebarnet mitt har en eksentrisk bestemor?

[stjernestøv]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er ikke normalt å føle så mye glede at det bobler over og en ikke får sove. 

Anonymkode: 5e5e5...f32

Nei normal har jeg aldri vært...

[stjernestøv]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva har dette med ytringsfrihet å gjøre?

Anonymkode: 5e5e5...f32

Har man ikke lov å leve som man vil i dette landet? Jo det har med ytringsfrihet å gjøre i aller høyeste grad. Er det ikke en menneskerett å tenke og føle hva man vil?

[AnonymBruker]

6 minutter siden, stjernestøv skrev:

Har man ikke lov å leve som man vil i dette landet? Jo det har med ytringsfrihet å gjøre i aller høyeste grad. Er det ikke en menneskerett å tenke og føle hva man vil?

Tvungent psykisk helsevern kan brukes overfor personer med alvorlige sinnslidelser. Vilkårene er at det er nødvendig for å hindre at sinnslidelsen reduserer eller ødelegger pasientens muligheter for vesentlig bedring eller helbredelse, eller for å hindre vesentlig forverring. Det kan også gjennomføres tvungent psykisk helsevern hvis pasienten utgjør en fare for eget eller andres liv og helse.

Med din diagnose forstår en ikke selv hvor syk en er. 

Anonymkode: 5e5e5...f32

[AnonymBruker]

8 minutter siden, stjernestøv skrev:

Nei normal har jeg aldri vært...

Jeg kunne sikkert tatt amfetamin for å bli i like god form. Det er dog ikke spesielt smart.

Anonymkode: 5e5e5...f32

[Gjest Liten40]

3 minutter siden, stjernestøv skrev:

Nei normal har jeg aldri vært...

Jeg bobler også stadig vekk. Men man ikke boble i strekk i flere dager. Man må sove, jeg har avtale på minimum seks timer per natt.

Man kan være litt rar og eksentrisk. Man kan tro litt rare ting.

Et sted går grensen. Hvis du ikke kan dele hverdagen med andre mennesker fordi du bare er opptatt av indre ting. Altså isolerer deg. Trekker deg vekk.

Hvis du gjør ting som er ubehagelig og skremmende for andre. Hvis du gråter i månedsvis. Hvis du skremmer naboer og barn. Hvis du bruker tusenvis av kroner du ikke har på ting som psykosen som sier du må ha.

Dette må du finne ut av sammen med familie og behandlere: Hvor går grensen?

[stjernestøv]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tvungent psykisk helsevern kan brukes overfor personer med alvorlige sinnslidelser. Vilkårene er at det er nødvendig for å hindre at sinnslidelsen reduserer eller ødelegger pasientens muligheter for vesentlig bedring eller helbredelse, eller for å hindre vesentlig forverring. Det kan også gjennomføres tvungent psykisk helsevern hvis pasienten utgjør en fare for eget eller andres liv og helse.

Med din diagnose forstår en ikke selv hvor syk en er. 

Anonymkode: 5e5e5...f32

Jeg forstår at jeg har vært syk, men ikke pga schizoaffektiv...det er pga evner. Jeg har ikke taklet det, men nå har jeg kun meg selv å tenke på, ungene er voksne. Kan jobbe med meg selv nå,klare å leve med det. 

[stjernestøv]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kunne sikkert tatt amfetamin for å bli i like god form. Det er dog ikke spesielt smart.

Anonymkode: 5e5e5...f32

Du kjenner meg ikke særlig godt. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, stjernestøv skrev:

Jeg forstår at jeg har vært syk, men ikke pga schizoaffektiv...det er pga evner. 

Beklager, men her røper du en elendig selvinnsikt.

Anonymkode: 5e5e5...f32

[stjernestøv]

4 minutter siden, Liten40 skrev:

Jeg bobler også stadig vekk. Men man ikke boble i strekk i flere dager. Man må sove, jeg har avtale på minimum seks timer per natt.

Man kan være litt rar og eksentrisk. Man kan tro litt rare ting.

Et sted går grensen. Hvis du ikke kan dele hverdagen med andre mennesker fordi du bare er opptatt av indre ting. Altså isolerer deg. Trekker deg vekk.

Hvis du gjør ting som er ubehagelig og skremmende for andre. Hvis du gråter i månedsvis. Hvis du skremmer naboer og barn. Hvis du bruker tusenvis av kroner du ikke har på ting som psykosen som sier du må ha.

Dette må du finne ut av sammen med familie og behandlere: Hvor går grensen?

Ja hvor går grensen? Det er akkurat det. 

Her sier de at når jeg får angst og blir redd, er ikke der nå og lider ikke. Folk rundt meg lider ikke heller. Men mitt poeng er, hvis jeg har lyst å ligge under dynen hele dagen å hallusinere er det opp til meg. Det er mitt valg og mitt liv. 

[stjernestøv]

Jaja nå har vi diskutert det og, er jo greit å vite hva folk mener. Spesielt en som jobber i psykiatrien, nå fikk jeg svar på det og. Takk