Faller ut av virkeligheten

[AnonymBruker]

Hei,

jeg har den siste tiden slitt med depresjon (er innlagt nå) og det har kun blitt verre. Jeg føler at jeg faller ut av virkeligheten og sliter med å forstå at andre eksisterer og er. Det er helt absurd, og jeg begynner nå å ikke bry meg lenger om jeg skal være her eller ikke, fordi at det har jo ingenting å si uansett. At hvis jeg blir borte slutter alt. Er det noe man kan gjøre med det? Jeg sliter med å skulle forklare det til menneskene her på døgnposten og de gir meg bare masse medisiner..

Anonymkode: a70b3...44c

[stjernestøv]

43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei,

jeg har den siste tiden slitt med depresjon (er innlagt nå) og det har kun blitt verre. Jeg føler at jeg faller ut av virkeligheten og sliter med å forstå at andre eksisterer og er. Det er helt absurd, og jeg begynner nå å ikke bry meg lenger om jeg skal være her eller ikke, fordi at det har jo ingenting å si uansett. At hvis jeg blir borte slutter alt. Er det noe man kan gjøre med det? Jeg sliter med å skulle forklare det til menneskene her på døgnposten og de gir meg bare masse medisiner..

Anonymkode: a70b3...44c

Det virker ikke alltid som de har noen forklaring på hva ting er i psykiatrien, hos meg er det sånn at virkeligheten skurrer. Som når en dvd hopper,da blir alt veldig uvirkelig. Jeg er på utsiden av virkeligheten, er det sånn du føler det og? Det er ikke alt som er lett å forklare heller, så der har du min forståelse. 

[AnonymBruker]

Ja, litt. Altså, jeg klarer å forstå hvordan ting er, men klarer ikke å "henge" meg på. Jeg vet at virkeligheten er en helt annen enn den jeg har nå og det er skummelt. Jeg er livredd, fordi det aldri har gått så langt før og jeg ikke vet hva det er som skjer. Som om jeg bare har distansert meg helt. En positiv ting er jo at angsten er borte, jeg er ikke redd for hva andre tenker om meg, fordi de ikke har noen tanker, på en måte.

Er sikkert helt merkelig at jeg skriver her og, men jeg skjønner at ting skal være annerledes og jeg forstår ikke hva en blanding av antidepressiva, sobril, quetiapin og innsovningsmedisin skal hjelpe..

-ts

Anonymkode: a70b3...44c

[AnonymBruker]

Kan det være  uvirkelighetsfølelse (depersonalisering/deralisering) ?

Anonymkode: 4b1ea...84c

[stjernestøv]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja, litt. Altså, jeg klarer å forstå hvordan ting er, men klarer ikke å "henge" meg på. Jeg vet at virkeligheten er en helt annen enn den jeg har nå og det er skummelt. Jeg er livredd, fordi det aldri har gått så langt før og jeg ikke vet hva det er som skjer. Som om jeg bare har distansert meg helt. En positiv ting er jo at angsten er borte, jeg er ikke redd for hva andre tenker om meg, fordi de ikke har noen tanker, på en måte.

Er sikkert helt merkelig at jeg skriver her og, men jeg skjønner at ting skal være annerledes og jeg forstår ikke hva en blanding av antidepressiva, sobril, quetiapin og innsovningsmedisin skal hjelpe..

-ts

Anonymkode: a70b3...44c

Høres nesten ut som dissosiasjon, det har jeg hatt mye av. Men snakk med de der du er innlagt, selv om de ikke alltid forstår alt. 

[AnonymBruker]

56 minutter siden, stjernestøv skrev:

Høres nesten ut som dissosiasjon, det har jeg hatt mye av. Men snakk med de der du er innlagt, selv om de ikke alltid forstår alt. 

Får høre med overlegen her i morgen. Nattevakten er ikke noe særlig å prate med.. Skulle bare ønske jeg hadde noen her som kjente meg og visste at dette ikke er meg i det hele tatt..

Anonymkode: a70b3...44c

[stjernestøv]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Får høre med overlegen her i morgen. Nattevakten er ikke noe særlig å prate med.. Skulle bare ønske jeg hadde noen her som kjente meg og visste at dette ikke er meg i det hele tatt..

Anonymkode: a70b3...44c

Ja snakk med overlegen om det. Kan hende de tolker det som psykotiske symptomer. 

[AnonymBruker]

Akkurat nå, stjernestøv skrev:

Ja snakk med overlegen om det. Kan hende de tolker det som psykotiske symptomer. 

Hadde jeg vært psykotisk hadde jeg vel ikke vært klar over at tankene er helt absurde vel? Synes det er rart å skulle snakke med noen som jeg kun har møtt ett par ganger om noe jeg ikke engang forstår og klarer å sette ord på.

Anonymkode: a70b3...44c

[stjernestøv]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hadde jeg vært psykotisk hadde jeg vel ikke vært klar over at tankene er helt absurde vel? Synes det er rart å skulle snakke med noen som jeg kun har møtt ett par ganger om noe jeg ikke engang forstår og klarer å sette ord på.

Anonymkode: a70b3...44c

Nei det hadde du nok ikke vært klar over da sikkert, bare tenkte de tolker mye som psykotisk som de ikke kan forklare. Det høres mer ut som dissosiasjon.