Ekspertsvar NHD/urolig pga deg.

[Trine]

39 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Som jeg sa, det siste jeg skrev var ment generelt. Jeg vet at Stjernestøv har familien rundt seg fortsatt og hva de måtte mene, vet jeg ingenting om . Man  kan bare forsøke å sette seg inn i det. 

I hvert fall handler ikke dette om deg, så du trenger ikke å opplyse meg om din situasjon. Den har blitt grundig beskrevet mange ganger. 

Men generelt : Ja, i en del  tilfeller må man ta hensyn til pårørende nettopp fordi det også er den beste måten å ta hensyn til pasienten på. 

Når pasienten er så psyk eller står i fare for å bli så psyk, at alle rundt er så slitne at de velger å ta avstand og ikke ønsker å ha noe med vedkommende å gjøre mer, så er det ikke til beste for pasienten ikke å bli tvangsbehandlet. Pasienten forstår ikke sitt eget beste. Pasienten kan rett og slett i noen tilfeller være utilregnelig. 

Et eksempel på dette har jeg nå i fra mine foreldres nabolag. 

Nå har de voksne barna har tatt avstand, søsteren har tatt avstand, mine foreldre har tatt avstand. De orker ikke prøve mer. Den psyke lever bak fortrukne gardiner og i stummende mørke hele dagen. 

 Døtrene ga opp først. Deretter søsteren. Deretter min mor og til slutt sønnen. 

Som sagt lever pasienten nå i stummende mørke uten noen til å ta seg av henne lenger. De vet hun lever, da hun sender meldinger om at hun vil ta livet sitt.

Tror du vedkommende forstår sitt eget beste og egentlig ønsker å ha det slik ? Mener du fortsatt det skal være opp til pasienten.? 

 Hvor psyk Stjernestøv kan bli, vet ikke jeg, men vi har sett tidligere hvor raskt nedover det går. Vi vet at dette bare er begynnelsen og jeg kan ikke forstå at hjelpeapparatet er villig til å være vitne til dette igjen og igjen. 

 

Spiller ingen rolle om det siste var generelt. Det du skrev var at man kan risikere å bli stående alene om man ikke tar medisinene sine, da gjelder vel dette stjernestøv også. Ja, man kan forsøke å sette seg inn i hvordan det er for de pårørende. Man kan også forsøke å sette seg inn i hvordan det er for den syke.

Nei, det handler ikke om meg og det handler ikke om deg eller ditt syke familiemedlem heller. Skal du kunne bruke dine erfaringer som grunnlag for dine meninger så er det ikke annet enn rett og rimelig at jeg kan gjøre det samme. Det er ikke slik at det er andre regler for oss med diagnoser, vi er ikke nødvendigvis dummere enn dere som ikke har behøvd å få noen diagnoser.

Hadde denne personen du prater om det bedre før de pårørende ga opp? Trolig har vedkommende det så ille at det ikke spiller noen rolle for hen om hen har det på den ene eller andre måten. Jeg mener fortsatt det skal være opp til pasienten å bestemme om vedkommende ønsker å ta medisiner eller ikke. Kanskje er både medisiner og annen behandling forsøkt uten effekt. Skal da vedkommende settes på pleiehjem? Kanskje vedkommende heller vil sitte i mørket og slippe forholde seg til andre.

 

 

 

[Nicklusheletida]

18 minutter siden, Trine skrev:

Spiller ingen rolle om det siste var generelt. Det du skrev var at man kan risikere å bli stående alene om man ikke tar medisinene sine, da gjelder vel dette stjernestøv også. Ja, man kan forsøke å sette seg inn i hvordan det er for de pårørende. Man kan også forsøke å sette seg inn i hvordan det er for den syke.

Nei, det handler ikke om meg og det handler ikke om deg eller ditt syke familiemedlem heller. Skal du kunne bruke dine erfaringer som grunnlag for dine meninger så er det ikke annet enn rett og rimelig at jeg kan gjøre det samme. Det er ikke slik at det er andre regler for oss med diagnoser, vi er ikke nødvendigvis dummere enn dere som ikke har behøvd å få noen diagnoser.

Hadde denne personen du prater om det bedre før de pårørende ga opp? Trolig har vedkommende det så ille at det ikke spiller noen rolle for hen om hen har det på den ene eller andre måten. Jeg mener fortsatt det skal være opp til pasienten å bestemme om vedkommende ønsker å ta medisiner eller ikke. Kanskje er både medisiner og annen behandling forsøkt uten effekt. Skal da vedkommende settes på pleiehjem? Kanskje vedkommende heller vil sitte i mørket og slippe forholde seg til andre.

 

 

 

Det er ikke et familiemedlem. Det er en nabo av mine foreldre. Det er ingen i min familie dette har vært aktuelt for. 

Når det gjelder den aktuelle naboen, så er jo dette selvfølgelig en lang historie som har pågått over flere år og ja hvor pasienten flere ganger har vært bedre, men valgt å rote det til. 

Det er jo ikke slik familien kutter kontakt uten grunn. Da er det noe som har pågått så lenge at man til slutt finner ut at man må velge å ta vare på seg selv og eget liv.

Jeg ser du skriver at kanskje er det slik og sånn, men nei det er det ikke. 

Denne personen ønsker nok egentlig ikke å ha det slik iom at at selvmordsmeldingene kommer etter kontakten ble kuttet.

Vi er uenige og jeg orker ikke diskutere det med deg. Jeg synes det blir helt meningsløst når du fortsatt drar inn deg selv og dine egne diagnoser. Beklager, men jeg synes ikke dine greier er alvorlige nok til å dras i en diskusjon om tvangsmedisinering. 

 

Endret 5. desember 2016 av Nicklusheletida
.

[Trine]

8 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Det er ikke et familiemedlem. Det er en nabo av mine foreldre. Det er ingen i min familie dette har vært aktuelt for. 

Når det gjelder den aktuelle naboen, så er jo dette selvfølgelig en lang historie som har pågått over flere år og ja hvor pasienten flere ganger har vært bedre, men valgt å rote det til. 

Det er jo ikke slik familien kutter kontakt uten grunn. Da er det noe som har pågått så lenge at man til slutt finner ut at man må velge å ta vare på seg selv og eget liv.

Jeg ser du skriver at kanskje er det slik og sånn, men nei det er det ikke. 

Denne personen ønsker nok egentlig ikke å ha det slik iom at at selvmordsmeldingene kommer etter kontakten ble kuttet.

Vi er uenige og jeg orker ikke diskutere det med deg. Jeg synes det blir helt meningsløst når du fortsatt drar inn deg selv og dine egne diagnoser. Beklager, men jeg synes ikke dine greier er alvorlige nok til å dras i en diskusjon om tvangsmedisinering. 

 

Du skrev i sta " Jeg er pårørende selv og det er ikke like alvorlig her, men ingeting er så frustrende for en pårørende som når en pasient ikke forstår sitt eget beste og behandlingsapparatet lar det være opp til pasienten selv." Stadig har du nevnt denne pårørende.

Herregud Nicklus, du er ikke et dugg bedre selv, du drar stadig inn ditt familiemedlem, som trolig er den eneste erfaringen du har med psykisk sykdom. Du uttaler deg som om du vet hva som er best for alle andre, på tide å innse at kun ser en bitte liten del av livet dems.

[Nicklusheletida]

1 minutt siden, Trine skrev:

Du skrev i sta " Jeg er pårørende selv og det er ikke like alvorlig her, men ingeting er så frustrende for en pårørende som når en pasient ikke forstår sitt eget beste og behandlingsapparatet lar det være opp til pasienten selv." Stadig har du nevnt denne pårørende.

Herregud Nicklus, du er ikke et dugg bedre selv, du drar stadig inn ditt familiemedlem, som trolig er den eneste erfaringen du har med psykisk sykdom. Du uttaler deg som om du vet hva som er best for alle andre, på tide å innse at kun ser en bitte liten del av livet dems

Endret 5. desember 2016 av Nicklusheletida

[Nicklusheletida]

1 minutt siden, Trine skrev:

Du skrev i sta " Jeg er pårørende selv og det er ikke like alvorlig her, men ingeting er så frustrende for en pårørende som når en pasient ikke forstår sitt eget beste og behandlingsapparatet lar det være opp til pasienten selv." Stadig har du nevnt denne pårørende.

Herregud Nicklus, du er ikke et dugg bedre selv, du drar stadig inn ditt familiemedlem, som trolig er den eneste erfaringen du har med psykisk sykdom. Du uttaler deg som om du vet hva som er best for alle andre, på tide å innse at kun ser en bitte liten del av livet dems.

Ja, jeg er pårørende selv og jeg vet hvor frustrerende det er når noen ikke skjønner sitt eget beste og behandler lar det være opp til pasienten. 

Jeg skriver altså at jeg vet hvor frustrerende det er. Ikke annet. Nå er det slik at jeg slo i bordet tidlig og sa klart i fra til behandler at her skal hun høre på MEG som har skaffet hjelpen. Det forsto hun etter hvert at hun måtte gjøre . Så lenge pasienten er avhengig av foreldre på alle mulige måter, så kommer man ikke utenom. Man kan skylde på taushetsplikt så mye man vil, men jeg ga klar beskjed om hva konsekvense av den taushetsplikten ville bli og jeg fikk også med sønnen på det.  Det kunne i verste fall ha endt med tvangsmedisinering om behandleren ikke ville samarbeide med meg. Men det ble aldri aktuelt . 

Derfor eksemplet om mine foreldres naboer. En sak som helt sikkert ikke er unik. 

Dine diagnoser og inteligens er lite relevant, så lenge du er frisk nok til å greie deg selv. 

[Trine]

13 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Ja, jeg er pårørende selv og jeg vet hvor frustrerende det er når noen ikke skjønner sitt eget beste og behandler lar det være opp til pasienten. 

Jeg skriver altså at jeg vet hvor frustrerende det er. Ikke annet. Nå er det slik at jeg slo i bordet tidlig og sa klart i fra til behandler at her skal hun høre på MEG som har skaffet hjelpen. Det forsto hun etter hvert at hun måtte gjøre . Så lenge pasienten er avhengig av foreldre på alle mulige måter, så kommer man ikke utenom. Man kan skylde på taushetsplikt så mye man vil, men jeg ga klar beskjed om hva konsekvense av den taushetsplikten ville bli og jeg fikk også med sønnen på det.  Det kunne i verste fall ha endt med tvangsmedisinering om behandleren ikke ville samarbeide med meg. Men det ble aldri aktuelt . 

Derfor eksemplet om mine foreldres naboer. En sak som helt sikkert ikke er unik. 

Dine diagnoser og inteligens er lite relevant, så lenge du er frisk nok til å greie deg selv. 

Din situasjon med din sønn er heller ikke relevant. Stjernestøv er ikke avhengig av sine foreldre.

Jeg snakker ikke om mine diagnoser og min intelligens alene her, jeg snakket generelt.

[Nicklusheletida]

13 minutter siden, Nicklusheletida skrev:

Ja, jeg er pårørende selv og jeg vet hvor frustrerende det er når noen ikke skjønner sitt eget beste og behandler lar det være opp til pasienten. 

Jeg skriver altså at jeg vet hvor frustrerende det er. Ikke annet. Nå er det slik at jeg slo i bordet tidlig og sa klart i fra til behandler at her skal hun høre på MEG som har skaffet hjelpen. Det forsto hun etter hvert at hun måtte gjøre . Så lenge pasienten er avhengig av foreldre på alle mulige måter, så kommer man ikke utenom. Man kan skylde på taushetsplikt så mye man vil, men jeg ga klar beskjed om hva konsekvense av den taushetsplikten ville bli og jeg fikk også med sønnen på det.  Det kunne i verste fall ha endt med tvangsmedisinering om behandleren ikke ville samarbeide med meg. Men det ble aldri aktuelt . 

Derfor eksemplet om mine foreldres naboer. En sak som helt sikkert ikke er unik. 

Dine diagnoser og inteligens er lite relevant, så lenge du er frisk nok til å greie deg selv. 

 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Nå foreslår jeg at denne tråden avsluttes, og at Ss heretter diskuterer sine medisiner med sin psykiater.

[Nicklusheletida]

2 minutter siden, Trine skrev:

Din situasjon med din sønn er heller ikke relevant. Stjernestøv er ikke avhengig av sine foreldre.

Jeg snakker ikke om mine diagnoser og min intelligens alene her, jeg snakket generelt.

Beklager all knotinga med mobilen. 

Når man skal prøve sette seg inn i hvordan ting er fra de pårørendes side, så har den selvfølgelig relevans iom at jeg er pårørende til en som var svært syk og ikke fikk hjelp. 

Du har tidligere kritisert meg for å blande meg for mye i min sønns liv, men jeg fikk motivasjon fra Nhd akkurat da jeg trengte det som mest og var på mitt mest frustrerte. 

Han sa noe om at uten innsatsen fra de pårørende, ville mange gå til grunne. 

Min sønn skulle ta opp et fag muntlig. Han hadde så mye angst at han tråkket rundt om natta og ikke greide roe seg. Behandler hadde på den tiden sagt : Han er ikke i den forfatning at jeg trenger å insistere på mediner. Kyss meg i rævva, jeg så noe annet. 

Faren ble forbannet over tråkkinga om natta, eksploderer og angsten ble verre.

Jeg tok han over til meg som bor på ett rom. Jeg ble utslitt av ikke p få sove. Greide ikke gå på jobb. Snakket med en meget forsrtåelsesfull sjef som sa : Jeg synes du skal.prøve å bli sykmeldt ut uka til sønnen din er ferdig med eksamen. En meget slitsom uke sammen med syk sønn, men fikk til litt mer normal døgnrytme etter hvert. 

Eksamensdagen klarte jeg ikke å komme inn til han. Han var i sin egen verden. Full av angst. Han sa : ikke vent at jeg står. Jeg er helt blank. 

Jeg sa: Det gjør ingen ting. Verden går ikke under. Bare gjør ditt beste. 

Da han kom ut av eksamenslokalet , gliste fra øre til øre og rettet 5 fingre i været, visste jeg at jeg hadde gjort det riktige. Han er ikke dum, men syk. Takk for svaret til Nhd og takk for at det finnes så forståelsesfulle sjefer

Ps: Det hører med til historien at sjefen selv har barn som sliter.

 

[Nicklusheletida]

11 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Nå foreslår jeg at dette tråden avsluttes, og at Ss heretter diskuterer sine medisiner med sin psykiater.

Ups, så dette først etter at jeg hadde sent svaret mitt.