Hvorfor lyger min datter?

[AnonymBruker]

 Min datter lyger. Ikke om små ting men om alvorlige og store ting... Hun har fått familien opp i veldig vanskelige situasjoner. Pga hennes løgner har vi tidligere vært i en barnevernsak og nå en politisak. (Som førte til at faren ble arrestert.)  Hun har løyet til venner , lærere , trenere , naboer osv. Hun har løyet til kjærester.... Hun har mistet vennskap og troverdighet . Hun har alltid strevd med oppførselen sin. Er litt "brautete" , høylydt og frekk. Gjerne fysisk. Samtidig har hun vært VELDIG avhengig av meg. Tar lite hensyn til de andre i familien . Vil ikke dele på noe. Sier tydlig fra til sine søsken at hun ønsker de vekk. Hun virker rett og slett umoden det ene øyeblikket men så fornuftig og grei det neste øyeblikket. Det er akkurat som hun er to personer. Hun fikk det ikke til med venninner på barneskolen . Ble mobbet og fikk spesialundervisning pga lærevansker . Det var akkurat som om hun ikke visste hvordan hun skulle oppføre seg. Hun har noen venner nå og en kjæreste. Likevell fortsetter hun å lyge. Hun kommer til meg og er oppriktig lei seg fordi hun har løyet igjen til kjæresten. Hun venter på dom i en sak for å ha løyet til politiet. Vi trodde jo at en så alvorlig konsekvens skulle få henne til å slutte ?? ?? Politiet forventet behandling og hun går på til en DPS. Pga alderen ( 18 år) er vi foreldre på utsiden og vet ikke så mye.  Da hun gikk til PPT , helsesøster, skolepsykolog, BUP tok jeg som mor opp dette med løgn . Det ble ikke tatt på alvor:  "Barn har jo litt fantasi ". ?? Noen dager skulle jeg ønske jeg bare kunne få begynne på nytt som mor. Gjort ting anderledes. Er det min feil, har jeg oppdradd henne feil? . Men søsknene hennes er ikke slik... Vi er faktisk en ressurssterk familie. 

Anonymkode: 49864...ea7

[påskelilje]

Oi, det må være ille å måtte forholde seg til en som stadig lyver. Veldig synd dere ikke ble tatt på alvor da du tok opp dette med løgn på BUP og PPT. Siden hun er over 18 nå, er det vel terapi i det vanlige helsevesenet (for voksne) som gjelder. Jeg synes du skal snakke med fastlegen hennes og be ham/henne innkalle henne til time og forhåpentligvis henvise henne til psykolog for å hjelpe henne med lyvingen.

[Madelenemie]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Min datter lyger. Ikke om små ting men om alvorlige og store ting... Hun har fått familien opp i veldig vanskelige situasjoner. Pga hennes løgner har vi tidligere vært i en barnevernsak og nå en politisak. (Som førte til at faren ble arrestert.)  Hun har løyet til venner , lærere , trenere , naboer osv. Hun har løyet til kjærester.... Hun har mistet vennskap og troverdighet . Hun har alltid strevd med oppførselen sin. Er litt "brautete" , høylydt og frekk. Gjerne fysisk. Samtidig har hun vært VELDIG avhengig av meg. Tar lite hensyn til de andre i familien . Vil ikke dele på noe. Sier tydlig fra til sine søsken at hun ønsker de vekk. Hun virker rett og slett umoden det ene øyeblikket men så fornuftig og grei det neste øyeblikket. Det er akkurat som hun er to personer. Hun fikk det ikke til med venninner på barneskolen . Ble mobbet og fikk spesialundervisning pga lærevansker . Det var akkurat som om hun ikke visste hvordan hun skulle oppføre seg. Hun har noen venner nå og en kjæreste. Likevell fortsetter hun å lyge. Hun kommer til meg og er oppriktig lei seg fordi hun har løyet igjen til kjæresten. Hun venter på dom i en sak for å ha løyet til politiet. Vi trodde jo at en så alvorlig konsekvens skulle få henne til å slutte ?? ?? Politiet forventet behandling og hun går på til en DPS. Pga alderen ( 18 år) er vi foreldre på utsiden og vet ikke så mye.  Da hun gikk til PPT , helsesøster, skolepsykolog, BUP tok jeg som mor opp dette med løgn . Det ble ikke tatt på alvor:  "Barn har jo litt fantasi ". ?? Noen dager skulle jeg ønske jeg bare kunne få begynne på nytt som mor. Gjort ting anderledes. Er det min feil, har jeg oppdradd henne feil? . Men søsknene hennes er ikke slik... Vi er faktisk en ressurssterk familie. 

Anonymkode: 49864...ea7

Hei!

Jeg håper du får godt og fyldig svar fra psykiateren.

Tenker som Påskelilje at dette må være ille, for deg, samt videre, henne selv og omgivelsene.

Syns videre det er leit å lese at du ikke er blitt tatt på alvor når du har tatt dette opp før med helsevesenet. Mine tanker gikk litt tilbake i tid,.... til da det startet en ny jente i barnehagen der vår datter gikk, hun overtok fort hele kontrollen på barnegruppa, på en skremmende, truende og merkelig måte, og det endte med at etter noen måneders ganske alvorlig verbal mobbing av vår datter, at vi måtte ta henne ut av barnehagen, Grunn: barnehagen sa at små barn kan ikke mobbe.

Så vi kom ingen vei...men det var noe skremmende og truende med den nye lille jenta. Verken før eller etter har vår datter blitt mobbet. En psykiater, nevnte dette med psykopatiske trekk og at disse barna, som har slike trekk, som faktisk trenger korrigering og hjelp, ikke får det, fordi man velger kun se barn som gode, og ikke med slike tendenser. ( Håper psykiateren her inne, kan hjelpe deg, med hva du kan gjøre, ....nå selv om ditt barn er 18 år, og "voksen") 

Som foreldre ønsker vi barna våre skal klare seg best mulig, ditt barn vil jo åpenbart komme til å streve når hun fortsetter med denne løgnaktigheten, det er ingenting i det du skriver som antyder at du har gjort noe feil som skulle resultere i en slik sykelig tendens til å lyve,  kanskje er dette mer patologisk, kanskje fins det svar, som kan forklare for deg og familien, at dette ikke handler om dårlig oppdragelse, men noe helt annet.

Jeg tenkte også på en annen sak jeg leste om for litt siden...det var en "lure-lege", hun hadde løyet og bedratt og lurt mange mennesker, over mange år, og fra hennes barndom....men det jeg også fikk med meg, var at de hardest rammede virket til å være hennes  egen familie, som stadig måtte ordne opp i problemene hun kom opp i, enten det bestod i å dekke over, hjelpe henne videre, enten i rettsystemet, med penger eller på andre måter.....

Slik at like lite som man er skyld i at ens barn får autisme, eller diabetes eller kreft, like lite trenger man være skyld i at ens barn lyver og til sist ender opp med å begå kriminelle handlinger. Jeg håper du vil få et godt svar, og et svar som i beste fall gir deg muligheten til å hjelpe barnet ditt videre, slik at hun på sikt kan få et godt liv selv,