AnonymBruker Skrevet 6. desember 2016 Skrevet 6. desember 2016 Jeg skrev inn hit for et par dager siden, siden jeg var bekymret for kjæresten min som virket annerledes og hyper. Hun fikk raskt time hos DPS, og der konstaterte psykologen at kjæresten nå er hypoman. Det ble ikke gjort noen endringer i medisinering eller oppfølging. Vi skulle fortsette for normalt, da de, og så skulle vi ringe om det ble verre. Ok. Noen timer etterpå fikk jeg sms av kjæresten om at hu var på vei til Hellas! Så det er der hun er nå. Hun vil ikke si hvor. Sa bare at hun var nødt til å dra akkurat dit hvor hun er. Hva gjør jeg nå?! Er dette fortsatt hypomani, eller er det mani? Jeg synes det er så vanskelig å skille. Hun er i alle fall såpass oppegående at hun klarte å reise langt av sted, men jeg er jo ganske bekymret for at hun skal være der nede alene mens hun er psyk... HVIS jeg får henne til å fortelle meg hvor hun er, kan jeg få henne tvangssendt hjem på noe vis? Eller skal jeg bare akseptere situasjonen, og håper på at hun kommer hjem om en uke, som planen hennes er. Arrgh... Ikke lite frustrerende det her! Anonymkode: 8d15f...20f 0 Siter
Kayia Skrevet 6. desember 2016 Skrevet 6. desember 2016 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg skrev inn hit for et par dager siden, siden jeg var bekymret for kjæresten min som virket annerledes og hyper. Hun fikk raskt time hos DPS, og der konstaterte psykologen at kjæresten nå er hypoman. Det ble ikke gjort noen endringer i medisinering eller oppfølging. Vi skulle fortsette for normalt, da de, og så skulle vi ringe om det ble verre. Ok. Noen timer etterpå fikk jeg sms av kjæresten om at hu var på vei til Hellas! Så det er der hun er nå. Hun vil ikke si hvor. Sa bare at hun var nødt til å dra akkurat dit hvor hun er. Hva gjør jeg nå?! Er dette fortsatt hypomani, eller er det mani? Jeg synes det er så vanskelig å skille. Hun er i alle fall såpass oppegående at hun klarte å reise langt av sted, men jeg er jo ganske bekymret for at hun skal være der nede alene mens hun er psyk... HVIS jeg får henne til å fortelle meg hvor hun er, kan jeg få henne tvangssendt hjem på noe vis? Eller skal jeg bare akseptere situasjonen, og håper på at hun kommer hjem om en uke, som planen hennes er. Arrgh... Ikke lite frustrerende det her! Anonymkode: 8d15f...20f Hvor gamle er dere? Har du kontakt med familien hennes? Har du mulighet til å ta kontakt med psykologen hun var i kontakt med på DPS? 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2016 Skrevet 6. desember 2016 1 minutt siden, Kayia skrev: Hvor gamle er dere? Har du kontakt med familien hennes? Har du mulighet til å ta kontakt med psykologen hun var i kontakt med på DPS? Hun er 22, jeg er 25. Familien hennes vet at hun har dratt. Ja, jeg kan ringe psykologen i morgen, men vet ikke om det er så mye å få gjort. Skulle helst hatt psykologen med meg til flyplassen og møtt henne når hun kommer hjem, i hvertfall, så hun kan legges inn. Kan ikke drive å stikke av på den måten. Skremmer oss jo skikkelig. Hadde hun vært seg selv hadde hun klart seg fint alene i syden. Men nå er jeg litt redd for hva hun kan finne på. Vet ikke om dette er god nok grunn til innleggelse på tvang... Anonymkode: 8d15f...20f 0 Siter
Kayia Skrevet 6. desember 2016 Skrevet 6. desember 2016 (endret) 15 minutter siden, AnonymBruker skrev: Hun er 22, jeg er 25. Familien hennes vet at hun har dratt. Ja, jeg kan ringe psykologen i morgen, men vet ikke om det er så mye å få gjort. Skulle helst hatt psykologen med meg til flyplassen og møtt henne når hun kommer hjem, i hvertfall, så hun kan legges inn. Kan ikke drive å stikke av på den måten. Skremmer oss jo skikkelig. Hadde hun vært seg selv hadde hun klart seg fint alene i syden. Men nå er jeg litt redd for hva hun kan finne på. Vet ikke om dette er god nok grunn til innleggelse på tvang... Anonymkode: 8d15f...20f Har du fortalt foreldrene at hun er syk nå? Dersom dette var min datter hadde jeg ønsket at du tok kontakt med meg i en slik situasjon, jeg hadde faktisk blitt sint om du ikke hadde gjort det. Jeg mener ikke å skremme deg nå, men for noen år siden forsvant en norsk jente mens hun var på ferie i Hellas. Heldigvis kom hun tilrette, men det viste seg at hun hadde vært psykisk syk og hadde vært ute av stand til å vurdere situasjonen dithen at hun skulle ta kontakt med dem som savnet henne hjemme. Denne jentas familie dro ned og lette etter henne, og det ville jeg selv gjort om min sønn forsvart/dro på ferie i samme tilstand som din kjæreste har gjort nå. Endret 6. desember 2016 av Kayia 1 Siter
AnonymBruker Skrevet 6. desember 2016 Skrevet 6. desember 2016 12 minutter siden, Kayia skrev: Har du fortalt foreldrene at hun er syk nå? Dersom dette var min datter hadde jeg ønsket at du tok kontakt med meg i en slik situasjon, jeg hadde faktisk blitt sint om du ikke hadde gjort det. Jeg mener ikke å skremme deg nå, men for noen år siden forsvant en norsk jente mens hun var på ferie i Hellas. Heldigvis kom hun tilrette, men det viste seg at hun hadde vært psykisk syk og hadde vært ute av stand til å vurdere situasjonen dithen at hun skulle ta kontakt med dem som savnet henne hjemme. Denne jentas familie dro ned og lette etter henne, og det ville jeg selv gjort om min sønn forsvart/dro på ferie i samme tilstand som din kjæreste har gjort nå. Ja, de vet at hun er hypoman. Og de er bekymra, selvfølgelig. Det er litt vanskelig for oss å vite akkurat hva vi skal gjøre. Vi har snakket sammen, jeg og familien hennes, og vi kjenner henne jo godt. Hun er egentlig veldig ansvarsfull, ryddig og ordentlig. Slik hun var dagene før hun dro, var hun veldig rastløs, søvnløs, overglad, tullete, irritabel osv, men samtidig hadde hun mye av sin egen personlighet, om man kan si det sånn. Altså, vi tenker at hun kan klare seg der nede, når hun har klart å bestille tur, ta fly og finne hotell for det har hun sagt at hun har gjort. Hun har også sagt at hun ikke skal gjøre noe dumt (ehh), og at hun vet hun er hyper. Hun sier hun fortsatt har kontroll, og muligens har hun kontroll nok til at dette går bra, og hun kommer hjem om en uke. Vi tenker jo at dette er mest sannsynlig, men samtidig kan vi ikke følge med på om tilstanden evt forverres. Vi kan heller ikke bare dra til Hellas når vi ikke vet hvor hun er. Om hun gidder å skru på telefonen etterhvert og fortelle oss det, hjelper det jo. Om hun blir manisk eller psykotisk der nede, er det veldig skummelt. Vet ikke hva som ville skjedd med henne da. Nei, håper hun kan si hvor hun er, og så kan vi muligens få kontaktet sjømannskirken eller noe. Anonymkode: 8d15f...20f 0 Siter
kovakova Skrevet 7. desember 2016 Skrevet 7. desember 2016 Jeg har blitt manisk og psykotisk i syden, men kom meg hjem igjen 0 Siter
Kayia Skrevet 7. desember 2016 Skrevet 7. desember 2016 Jeg vet ikke helt hva jeg tenker her jeg. På den ene siden anser du henne som så syk at du spør psykiateren på DOL om du skal ta umiddelbar kontakt med psykologen (hvorfor ikke psykiateren forresten, som bedre kan vurdere medisindoser lurer jeg på?) og ønsker at denne blir med på flyplassen for å hente henne slik at hun kan legges inn på tvangsparagrafen (dvs er til fare for seg selv og andre). Mens i neste setning virker det som både du og foreldrene tenker at det er "sannsynlig" at hun greier seg der nede alene på impulstur i en uke? Hm, rare greier, tror ikke jeg noe mer fornuftig å si her jeg. 0 Siter
Gjest Gargamel Skrevet 7. desember 2016 Skrevet 7. desember 2016 18 minutter siden, Kayia skrev: Jeg vet ikke helt hva jeg tenker her jeg. På den ene siden anser du henne som så syk at du spør psykiateren på DOL om du skal ta umiddelbar kontakt med psykologen (hvorfor ikke psykiateren forresten, som bedre kan vurdere medisindoser lurer jeg på?) og ønsker at denne blir med på flyplassen for å hente henne slik at hun kan legges inn på tvangsparagrafen (dvs er til fare for seg selv og andre). Mens i neste setning virker det som både du og foreldrene tenker at det er "sannsynlig" at hun greier seg der nede alene på impulstur i en uke? Hm, rare greier, tror ikke jeg noe mer fornuftig å si her jeg. Det er nok ikke helt tilfredsstillende for ts at hun "mest sannsynlig" eller "muligens" klarer seg. Ville du slått deg til ro med det? 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 7. desember 2016 Skrevet 7. desember 2016 Har dessverre ingen gode råd, men det hørtes ikke artig ut! Er det noen mulighet å kontakte politi i Hellas? Eller blir det for drastisk? Håper hun snart gir lyd i fra seg! Anonymkode: 48cb3...0a0 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 7. desember 2016 Skrevet 7. desember 2016 Her er det mange rom for misforståelser tror jeg. 1: Er det så rart at jeg prøver å resonnere meg frem til at dette vil gå fint? Lete etter det positive i en tøff situasjon? Prøve å overbevise meg selv om at det vil gå bra, i stedet for å få panikk? Jeg tror det er en vanlig mestringsstrategi, og det er tydeligvis den jeg har valgt. 2: Stemmer at jeg sa at jeg ville ha henne tvangsinnlagt så fort hun kommer tilbake til landet. Det kan hende det er litt drastisk. Men når man er sint på noen, feks som i denne situasjonen, så frister det å ta fra henne kontrollen og legge henne inn. 3: For øvrig har jeg snakket med DPS. Det er ikke så mye de kan gjøre akkurat nå, men hun skal vurderes for innleggelse når hun kommer hjem. Hun er jo bare hypoman, ikke manisk.. Anonymkode: 8d15f...20f 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 7. desember 2016 Skrevet 7. desember 2016 Sannsynligvis har hun nå fått en mani. Om hun blir oppfattet som skikkelig syk i Hellas, blir hun innlagt der, og da vil det komme en forespørsel om å hente henne. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 7. desember 2016 Skrevet 7. desember 2016 1 time siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev: Sannsynligvis har hun nå fått en mani. Om hun blir oppfattet som skikkelig syk i Hellas, blir hun innlagt der, og da vil det komme en forespørsel om å hente henne. Ok. Kanskje jeg kan spørre deg om en ting til? De på DPS virket ikke så veldig bekymret, litt som om de ikke tror hun kan bli manisk på litium. Som det ikke går an å bli manisk på litium, for det har de aldri sett før (dvs. den jeg prata med). Men jeg tror hun har tatt medisinene sine (vi bor sammen), og hun har til og med tatt de med til Hellas, og noe er tydligvis på gang likevel. Har du opplevd at pasienter kan bli maniske på litium? Hvis hun slutter å ta litium nå, blir hun vel sikkert helt psykotisk? Anonymkode: 8d15f...20f 0 Siter
Kayia Skrevet 7. desember 2016 Skrevet 7. desember 2016 8 timer siden, Gargamel skrev: Det er nok ikke helt tilfredsstillende for ts at hun "mest sannsynlig" eller "muligens" klarer seg. Ville du slått deg til ro med det? Absolutt ikke, og det er derfor jeg sier det jeg gjør, nemlig at jeg som mor ville ønske å få bekymringen formidlet i klartekst. 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 7. desember 2016 Skrevet 7. desember 2016 Medisiner mot BP er som piggdekk. Det reduserer antall utforkjøringer, men det gir ingen garanti mot utforkjøringer. Jeg har sett flere personer bli syke også på medisiner. Det som er verre er at når de stiger og får urealistiske tanker, hender det ofte at de får forestillinger om at de ikke trenger medisiner. Da tar manien skikkelig av. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 7. desember 2016 Skrevet 7. desember 2016 9 timer siden, Kayia skrev: Jeg vet ikke helt hva jeg tenker her jeg. På den ene siden anser du henne som så syk at du spør psykiateren på DOL om du skal ta umiddelbar kontakt med psykologen (hvorfor ikke psykiateren forresten, som bedre kan vurdere medisindoser lurer jeg på?) og ønsker at denne blir med på flyplassen for å hente henne slik at hun kan legges inn på tvangsparagrafen (dvs er til fare for seg selv og andre). Mens i neste setning virker det som både du og foreldrene tenker at det er "sannsynlig" at hun greier seg der nede alene på impulstur i en uke? Hm, rare greier, tror ikke jeg noe mer fornuftig å si her jeg. Mulig jeg misforstår deg her, men tror det er lett å glemme for vante dol'ere at forskjellen på psykolog/psykiater ikke nødvendigvis er opplagt for folk flest, og man skulle da uansett tro at en psykolog (som kanskje kjenner pasienten best) ville være i stand til å vurdere om det foreligger et mulig behov for medisinendring og ved tvil eventuelt kontakte psykiater? Jeg ser ihvertfall ingen grunn til å klandre TS for å ikke kontakte "rett" instans her, uansett om psykologen har gjort en grov feilvurdering eller ikke. Å vingle rundt hvor alvorlig man tror det er, er og normalt når man ikke vet, men er bekymret og usikker på når, om og hvordan man bør intervenere. Når så situasjonen brått kommer ut av kontroll, og man plutselig blir handlingslammet, er det heller ikke noe rart i å forsøke å se om det fins holdepunkter for at dette kan gå bra, FØR man krisemaksimerer (også for å få best mulig råd), samtidig som man blir stressa og sint og helst vil legge denne uforutsigbare personen i reimer straks man finner vedkommende. Det er tungt nok å være pårørende (uten mye erfaring?) i slikt om man ikke skal bli klandret for å ikke reagere adekvat i tillegg. Anonymkode: 14de8...653 1 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.