Vellykkede menneskers hjelpetrang

[Gondor]

Av og til slår dette bare helt galt ut. I dag fikk jeg besøk av en som vil hjelpe meg med et livsproblem. Han kom med sin entusiasme, sin optimisme, sitt smil og glitrende øyne. Levende kroppsspråk, full av planer og løsninger. Og der satt jeg og følte meg mindre og mindre for hvert minutt som gikk. Jeg ble tommere og mørkere, mer og mer lei meg. Sliten inn til margen. Jeg følte meg helt elendig. Etter at han hadde gått la jeg meg helt utmattet ned på sofaen og sovnet. Der ble jeg liggende i timesvis. Han mente godt. Jeg er klar over det. Han strekker ut en hjelpende hånd, men jeg ble bare kraftlløs av det.

Jeg har skrevet i dagboken min for å uttrykke følelser og det hjalp. Jeg har lyttet til en guidet meditasjon hvor ordene står i skarp kontrast til hvordan jeg føler. Det var en pine å lytte til men nå føles det ut som en smart ide å ha lyttet.

Jeg begynte å ta tak i problemet på mandag. Det er tungt og det gjør meg trist og tom, men jeg vet det er til det beste for alle parter.  Jeg står alene, selv om den eldste sønnen min støtter meg hundre prosent i det jeg gjør. Men jeg kan ikke belaste ham for mye ved å overøse ham med mine følelser og tanker. Jeg er tross alt moren hans.

Kanskje jeg skal finne en film på netflix og legge meg under dynen og titte?

 

 

 

 

[Lillemus]

8 timer siden, Gondor skrev:

Av og til slår dette bare helt galt ut. I dag fikk jeg besøk av en som vil hjelpe meg med et livsproblem. Han kom med sin entusiasme, sin optimisme, sitt smil og glitrende øyne. Levende kroppsspråk, full av planer og løsninger. Og der satt jeg og følte meg mindre og mindre for hvert minutt som gikk. Jeg ble tommere og mørkere, mer og mer lei meg. Sliten inn til margen. Jeg følte meg helt elendig. Etter at han hadde gått la jeg meg helt utmattet ned på sofaen og sovnet. Der ble jeg liggende i timesvis. Han mente godt. Jeg er klar over det. Han strekker ut en hjelpende hånd, men jeg ble bare kraftlløs av det.

Jeg har skrevet i dagboken min for å uttrykke følelser og det hjalp. Jeg har lyttet til en guidet meditasjon hvor ordene står i skarp kontrast til hvordan jeg føler. Det var en pine å lytte til men nå føles det ut som en smart ide å ha lyttet.

Jeg begynte å ta tak i problemet på mandag. Det er tungt og det gjør meg trist og tom, men jeg vet det er til det beste for alle parter.  Jeg står alene, selv om den eldste sønnen min støtter meg hundre prosent i det jeg gjør. Men jeg kan ikke belaste ham for mye ved å overøse ham med mine følelser og tanker. Jeg er tross alt moren hans.

Kanskje jeg skal finne en film på netflix og legge meg under dynen og titte?

Nå skrev du vel dette i natt, men dersom du alt har ligget i mange timer på sofaen en dag så er ikke løsningen å ligge enda mer. Kroppen får det ikke bedre av den grunn. Den er laget for å brukes og røre på seg. Du trenger ikke løpe maraton, men ta på yttertøy og passende fottøy og gå en tur så du får i gang blodomløpet og får litt frisk luft, det klarner ofte tankene litt også.