Trekk av asperger...?

[umakenverdt]

Min behandler har nevnt at hun har tenkt på asperger som diagnose særlig på grunn av måten jeg har snakket om vansker med det sosiale, at jeg ikke forstår hvordan det sosiale fungerer, at jeg ikke klarer tolke andre, at jeg skulle ønske jeg fant regler, klare holdepunkter for hvordan det sosiale fungerer. 

Jeg leste en del om diagnosen, men fant ut at det var mye som ikke stemte for min del og dette sa jeg til behandler. Jeg tror ikke jeg forstår alt som blir sagt veldig bokstavelig, jeg er ikke så veldig direkte, har ikke sansemessig overfølsomhet eller særinteresse innenfor et smalt område.

Jeg sa at jeg er ganske sikker på at jeg ikke har denne diagnosen, da det er mye som ikke stemmer, likevel ser jeg dette med å ikke forstå kommunikasjon og det sosiale generelt. Jeg er litt usikker på om dette med å faktisk ikke forstå det sosiale er noe som går igjen i andre diagnoser/beskrivelser av plager, for det er jo en stor del av mine utfordringer og vansker. Jeg blir litt forvirret av dette med diagnoser, men jeg vet ikke...

 

[AnonymBruker]

25 minutter siden, umakenverdt skrev:

Min behandler har nevnt at hun har tenkt på asperger som diagnose særlig på grunn av måten jeg har snakket om vansker med det sosiale, at jeg ikke forstår hvordan det sosiale fungerer, at jeg ikke klarer tolke andre, at jeg skulle ønske jeg fant regler, klare holdepunkter for hvordan det sosiale fungerer. 

Jeg leste en del om diagnosen, men fant ut at det var mye som ikke stemte for min del og dette sa jeg til behandler. Jeg tror ikke jeg forstår alt som blir sagt veldig bokstavelig, jeg er ikke så veldig direkte, har ikke sansemessig overfølsomhet eller særinteresse innenfor et smalt område.

Jeg sa at jeg er ganske sikker på at jeg ikke har denne diagnosen, da det er mye som ikke stemmer, likevel ser jeg dette med å ikke forstå kommunikasjon og det sosiale generelt. Jeg er litt usikker på om dette med å faktisk ikke forstå det sosiale er noe som går igjen i andre diagnoser/beskrivelser av plager, for det er jo en stor del av mine utfordringer og vansker. Jeg blir litt forvirret av dette med diagnoser, men jeg vet ikke...

 

Umulig å si før det utredes mer grundig.

Anonymkode: 4eb54...d05

[umakenverdt]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Umulig å si før det utredes mer grundig.

Anonymkode: 4eb54...d05

Jeg vil tro at det skjer litt utredning under behandlingen

Mener du for asperger? Man gjør vel bare eventuelt en slik utredning hvis man kjenner seg igjen i det meste? Jeg ser jo at det er en god del jeg ikke kjenner meg igjen i, men så er det dette med å forstå det sosiale, skjønne hvordan man forholder seg i muntlige samtaler. Men det kan vel kanskje være kjennetegn på andre ting også, uten at jeg vet dette. Og asperger er vel noe man enten har eller så har man det ikke, eller?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, umakenverdt skrev:

Jeg vil tro at det skjer litt utredning under behandlingen

Mener du for asperger?

Ja.

1 minutt siden, umakenverdt skrev:

Man gjør vel bare eventuelt en slik utredning hvis man kjenner seg igjen i det meste?

Mulig det, hvis man bare "har trekk" gjøres det nok ingen full utredning.

1 minutt siden, umakenverdt skrev:

Jeg ser jo at det er en god del jeg ikke kjenner meg igjen i, men så er det dette med å forstå det sosiale, skjønne hvordan man forholder seg i muntlige samtaler. Men det kan vel kanskje være kjennetegn på andre ting også, uten at jeg vet dette. Og asperger er vel noe man enten har eller så har man det ikke, eller?

Det er en spekter lidelse, symptomenes alvorlighetsgrad kan variere fra person til person.

Anonymkode: 4eb54...d05

[Gjest]

Du kommuniserer bra her inne.. 

Det virker som du er så forsiktig og "usynlig".

Har dere snakket om sosial angst?

[umakenverdt]

7 minutter siden, MxxM skrev:

Du kommuniserer bra her inne.. 

Det virker som du er så forsiktig og "usynlig".

Har dere snakket om sosial angst?

Takk, det var hyggelig sagt  Jeg er bedre skriftlig enn muntlig. Her slipper man også i større grad timing-problematikk, og det er litt mer konkrete regler å forholde seg til. Men gjør jo mye feil her også, men er mye dårligere i sosiale samtaler.

Vi har snakket om sosial angst, men verken behandler eller jeg synes det passer så godt. Jeg kan holde foredrag foran mange mennesker om faglige ting, men synes det er vanskelig å vite hvordan jeg skal snakke i lunsjen om hverdagslige ting. Jeg vet ikke når jeg skal snakke og når jeg ikke skal snakke. Jeg opplever at en av de tingene som gjør at jeg er redd for å være til bry og er litt forsiktig er at jeg ikke klarer å lese situasjoner, forstå andre og om de reagerer. Og at jeg nok (med eller uten rette) ikke har særlig tro på at jeg skal få til noe.Og jeg har hatt det slik så langt tilbake jeg kan huske.

Men jeg vet ikke. Har jo også snakket om unnvikende og engstelig personlighetsforstyrrelse, og det passer kanskje. Kanskje jeg bare er ødelagt uten at det er noe konkret galt...

[FGT]

2 timer siden, umakenverdt skrev:

Min behandler har nevnt at hun har tenkt på asperger som diagnose særlig på grunn av måten jeg har snakket om vansker med det sosiale, at jeg ikke forstår hvordan det sosiale fungerer, at jeg ikke klarer tolke andre, at jeg skulle ønske jeg fant regler, klare holdepunkter for hvordan det sosiale fungerer. 

Jeg leste en del om diagnosen, men fant ut at det var mye som ikke stemte for min del og dette sa jeg til behandler. Jeg tror ikke jeg forstår alt som blir sagt veldig bokstavelig, jeg er ikke så veldig direkte, har ikke sansemessig overfølsomhet eller særinteresse innenfor et smalt område.

Jeg sa at jeg er ganske sikker på at jeg ikke har denne diagnosen, da det er mye som ikke stemmer, likevel ser jeg dette med å ikke forstå kommunikasjon og det sosiale generelt. Jeg er litt usikker på om dette med å faktisk ikke forstå det sosiale er noe som går igjen i andre diagnoser/beskrivelser av plager, for det er jo en stor del av mine utfordringer og vansker. Jeg blir litt forvirret av dette med diagnoser, men jeg vet ikke...

 

Du trenger ikke å være  så veldig direkte, eller sansemessig overfølsomhet eller særinteresse innenfor et smalt område. Men hva slags sosial behov har du ? Er du godt voksen ?

[umakenverdt]

1 time siden, FGT skrev:

Du trenger ikke å være  så veldig direkte, eller sansemessig overfølsomhet eller særinteresse innenfor et smalt område. Men hva slags sosial behov har du ? Er du godt voksen ?

Jeg har stort behov for å være en god del alene, men jeg ser at jeg også har et vist sosialt behov. Jeg har lyst til å klare å være sosial til en viss grad, men trenger også å være for meg selv. Hvis det går noen dager uten at jeg har fått være for meg selv etter jobb er ferdig, kjenner jeg meg ganske så utslitt. Jeg har lyst til å klare å ha relasjoner til noen, men da må jeg kunne ha en viss tid for meg selv også. Jeg vet ikke om jeg har noe å gi til andre så skjønner selvsagt dersom det ikke er mulig.

Det spørs selvsagt hva du legger i godt voksen. Er i slutten av 20-årene, vet ikke om det faller innenfor jeg.

 

 

[XbellaX]

5 timer siden, umakenverdt skrev:

Min behandler har nevnt at hun har tenkt på asperger som diagnose særlig på grunn av måten jeg har snakket om vansker med det sosiale, at jeg ikke forstår hvordan det sosiale fungerer, at jeg ikke klarer tolke andre, at jeg skulle ønske jeg fant regler, klare holdepunkter for hvordan det sosiale fungerer. 

Jeg leste en del om diagnosen, men fant ut at det var mye som ikke stemte for min del og dette sa jeg til behandler. Jeg tror ikke jeg forstår alt som blir sagt veldig bokstavelig, jeg er ikke så veldig direkte, har ikke sansemessig overfølsomhet eller særinteresse innenfor et smalt område.

Jeg sa at jeg er ganske sikker på at jeg ikke har denne diagnosen, da det er mye som ikke stemmer, likevel ser jeg dette med å ikke forstå kommunikasjon og det sosiale generelt. Jeg er litt usikker på om dette med å faktisk ikke forstå det sosiale er noe som går igjen i andre diagnoser/beskrivelser av plager, for det er jo en stor del av mine utfordringer og vansker. Jeg blir litt forvirret av dette med diagnoser, men jeg vet ikke...

 

 

Forstår du ikke samhandling, eller våger du ikke/er redd (for eksempel for eventuelle følger)?

[umakenverdt]

6 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Forstår du ikke samhandling, eller våger du ikke/er redd (for eksempel for eventuelle følger)?

Jeg opplever at jeg har vansker med å forstå selve samhandlingen også, men at det også gjør meg redd og bekymret for å gjøre feil. Behandleren min sier hun også opplever at jeg spør veldig mye om hva som er riktig når det gjelder det sosiale, om regler og normer for det sosiale.

Jeg er veldig dårlig på timing i samtaler. Jeg forsøker jo å tolke, men jeg aner jo ikke hva som er riktig. Det er jo en liten del av asperger, men jeg vet ikke om det med å faktisk ikke forstå det sosiale/samhandling er trekk som går igjen i andre ting også, eller er det bare asperger det karakteriserer...  

 

[FGT]

1 time siden, umakenverdt skrev:

Jeg har stort behov for å være en god del alene, men jeg ser at jeg også har et vist sosialt behov. Jeg har lyst til å klare å være sosial til en viss grad, men trenger også å være for meg selv. Hvis det går noen dager uten at jeg har fått være for meg selv etter jobb er ferdig, kjenner jeg meg ganske så utslitt. Jeg har lyst til å klare å ha relasjoner til noen, men da må jeg kunne ha en viss tid for meg selv også. Jeg vet ikke om jeg har noe å gi til andre så skjønner selvsagt dersom det ikke er mulig.

Det spørs selvsagt hva du legger i godt voksen. Er i slutten av 20-årene, vet ikke om det faller innenfor jeg.

 

 

Ja vel, ikke helt godt voksen da, men voksen. Da jeg var rundt 30, var jeg det jeg vil kalle følelsesmessig umoden. De med AS er hvis kjent for noe senere moden, følelsesmessig.

[umakenverdt]

8 minutter siden, FGT skrev:

Ja vel, ikke helt godt voksen da, men voksen. Da jeg var rundt 30, var jeg det jeg vil kalle følelsesmessig umoden. De med AS er hvis kjent for noe senere moden, følelsesmessig.

Jeg opplever også at jeg er ganske følelsesmessig umoden, mer enn de fleste rundt meg. Noen her har påpekt at de ikke synes det, men jeg opplever at jeg er "tregt ute" med det meste og ligger en del bak mine jevnaldrene. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, FGT skrev:

Ja vel, ikke helt godt voksen da, men voksen. Da jeg var rundt 30, var jeg det jeg vil kalle følelsesmessig umoden. De med AS er hvis kjent for noe senere moden, følelsesmessig.

Nå ble jeg nysgjerrig. Hva mener du med at du var følelsesmessig umoden før du ble 30?

Og du har as, ja?

Anonymkode: 4ef39...2ba

[Trine]

Jeg vet ikke om du har asperger, mitt inntrykk av deg er at du tenker for mye. Jeg lurer på om det kan være derfor du føler du ikke forstår samhandling. Hvordan var du som barn?

Uansett så hadde det sikkert ikke vært dumt om du hadde fått en nevropsykologisk utredning.

[FGT]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå ble jeg nysgjerrig. Hva mener du med at du var følelsesmessig umoden før du ble 30?

Og du har as, ja?

Anonymkode: 4ef39...2ba

Vel som voksen må en jo takle følelsene sine, i stedet for å flykte i fra dem. Hvis du har unngått utfordringer som kunne være utviklende, så modnes en jo ikke. Noe jeg måtte ha gjort etter jeg var 30. For den slags skyld så tror jeg at noen blir aldri følelsesmessig modne, hvi de ikke bevisst tar følelsesmessige utfordringer . Har fått et inntrykk av de med AS har lett for å bo hjemme lenger en andre uten at det skulle plage dem noe vesentlig. Med andre ord, de kan drøye med å gjøre ting  mye senere i livet en andre, som går på det sosiale, stifte familie, ta ansvar i forhold osv. For bare å nevne noe.  

[FGT]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nå ble jeg nysgjerrig. Hva mener du med at du var følelsesmessig umoden før du ble 30?

Og du har as, ja?

Anonymkode: 4ef39...2ba

Vel som voksen må en jo takle følelsene sine, i stedet for å flykte i fra dem, for deg til å gjøre dumme ting , osv.  Hvis du har unngått utfordringer som kunne være utviklende, så modnes en jo ikke. Noe jeg måtte ha gjort etter jeg var 30. For den slags skyld så tror jeg at noen blir aldri følelsesmessig modne, hvi de ikke bevisst tar følelsesmessige utfordringer . Har fått et inntrykk av de med AS har lett for å bo hjemme lenger en andre uten at det skulle plage dem noe vesentlig. Med andre ord, de kan drøye med å gjøre ting  mye senere i livet en andre, som går på det sosiale, stifte familie, ta ansvar i forhold osv. Det betyr ikke at de ikke er selvstendige, men at de har sosiale utfordringer.  Så det har noe med å kunne takle sine  følelser, også andres, for den slags skyld. Forelde må jo hjelpe barna sine til å takle sine følelser, for de er jo barn og følelsesmessige umodne. En kan for eksempel ikke overlate barn til seg selv , og spesielt ikke sammen med andre. Når barn vokser til, så tror jeg ikke det er foreldene som holder de rundt seg men dem selv, for hjemmet er tross alt et en trygg havn i forhold til det ukjente.

Endret 12. desember 2016 av FGT

[FGT]

2 timer siden, FGT skrev:

 

 

[umakenverdt]

21 timer siden, Trine skrev:

Jeg vet ikke om du har asperger, mitt inntrykk av deg er at du tenker for mye. Jeg lurer på om det kan være derfor du føler du ikke forstår samhandling. Hvordan var du som barn?

Uansett så hadde det sikkert ikke vært dumt om du hadde fått en nevropsykologisk utredning.

Haha, jeg tenker nok kanskje for mye, ja. Men om jeg tenker for mye fordi jeg ikke forstår, eller ikke forstår fordi jeg tenker for mye, vet jeg ikke. Men forstår gjør jeg ikke uansett. Jeg ble vel sett på som veldig sjenert og usikker som barn. Jeg kan ikke huske å ikke ha vært generelt usikker på det meste noen gang.

Men siden det er mye jeg ikke kjenner meg igjen i, så får jeg vel ikke en slik undersøkelse. Men det var jo noe med at hun nevnte det at hun hadde tenkt på det med asperger, selv om jeg ikke har sagt noe om det eller nevnt det på noen måte. 

Men det å unnvike og ikke prøve seg på situasjoner, kan vel også føre til at man ikke forstår. Noen må vel prøve enormt mange ganger på ting før man forstår ting. Man kan vel kanskje være sosialt inkompetent og ikke forstå uten at det er noe konkret galt, man bare er slik. Jeg vet ikke jeg.

[Trine]

40 minutter siden, umakenverdt skrev:

Haha, jeg tenker nok kanskje for mye, ja. Men om jeg tenker for mye fordi jeg ikke forstår, eller ikke forstår fordi jeg tenker for mye, vet jeg ikke. Men forstår gjør jeg ikke uansett. Jeg ble vel sett på som veldig sjenert og usikker som barn. Jeg kan ikke huske å ikke ha vært generelt usikker på det meste noen gang.

Men siden det er mye jeg ikke kjenner meg igjen i, så får jeg vel ikke en slik undersøkelse. Men det var jo noe med at hun nevnte det at hun hadde tenkt på det med asperger, selv om jeg ikke har sagt noe om det eller nevnt det på noen måte. 

Men det å unnvike og ikke prøve seg på situasjoner, kan vel også føre til at man ikke forstår. Noen må vel prøve enormt mange ganger på ting før man forstår ting. Man kan vel kanskje være sosialt inkompetent og ikke forstå uten at det er noe konkret galt, man bare er slik. Jeg vet ikke jeg.

Nei, om du tenker for mye fordi du ikke forstår, eller ikke forstår fordi du tenker for mye, er ikke godt å si, men det er jo noe du kan tenke på Uansett om du ikenner deg igjen i diagnosen eller ikke så kan det være verdt å få ta en nevropsykologisk undersøkelse fordi det kan dukke opp nyttig informasjon om hvordan akkurat din hjerne fungerer. Det er også noe som heter uspesifisert gjennomgripende utviklingsforstyrrelse. Jeg tenker at siden du føler du alltid har alitt med dette så kan det jo tenkes at det er noe medfødt.

Det kan jo sikkert også hende at du alltid har hatt lav selvfølelse og alltid vært veldig sjenert og at det har utviklet seg til en unnvikende personlighet. Jeg vet ikke, men jeg tror det hadde vært lettere for deg om du hadde fått en diagnose så du visste hva du hadde å forholde deg til.

[Gjest]

50 minutter siden, umakenverdt skrev:

Haha, jeg tenker nok kanskje for mye, ja. Men om jeg tenker for mye fordi jeg ikke forstår, eller ikke forstår fordi jeg tenker for mye, vet jeg ikke. Men forstår gjør jeg ikke uansett. Jeg ble vel sett på som veldig sjenert og usikker som barn. Jeg kan ikke huske å ikke ha vært generelt usikker på det meste noen gang.

Men siden det er mye jeg ikke kjenner meg igjen i, så får jeg vel ikke en slik undersøkelse. Men det var jo noe med at hun nevnte det at hun hadde tenkt på det med asperger, selv om jeg ikke har sagt noe om det eller nevnt det på noen måte. 

Men det å unnvike og ikke prøve seg på situasjoner, kan vel også føre til at man ikke forstår. Noen må vel prøve enormt mange ganger på ting før man forstår ting. Man kan vel kanskje være sosialt inkompetent og ikke forstå uten at det er noe konkret galt, man bare er slik. Jeg vet ikke jeg.

Kjenner meg SÅ mye igjen.

Jeg hae måtte lære meg veldig mye i voksen alder som de på min alder lærte i barndommen/ungdomstiden. Og jeg lærer fortsatt.