Ekspertsvar NHD - komme seg over overdose

[AnonymBruker]

Noen tips til å komme over en overdose? Sliter mye med flashbacks, klarer ikke sove ordentlig, har vanskelig for å svelge og generelt anspent etter det, er lagt inn, så har pratet om det masse, men det hjelper ikke.. Var en overdose med skyhøy puls, pumping, medisinsk kull, pustehjelp, kalium intravenøst osv..

Anonymkode: 1c630...483

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Som med de fleste traumatiske opplevelser har jeg mest tro på tiden, det å rette oppmerksomheten mot andre aktiviteter og det å se fremover.

[AnonymBruker]

På 14.12.2016 den 22.47, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Som med de fleste traumatiske opplevelser har jeg mest tro på tiden, det å rette oppmerksomheten mot andre aktiviteter og det å se fremover.

Det svaret du ga her er feil. Å komme seg over traumatiske opplevelser handler i stor grad av å snakke med noen profesjonelle om hva som har skjedd, hvordan dette påvirker hverdagen og løsninger/tiltak. Svaret ditt bærer preg av bagatellisering av en  på en svært alvorlig hendelse i et menneskets liv. Vis litt respekt.

Anonymkode: 4ff12...09b

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Der er vi uenige. Kanskje når det gjelder katastrofale hendelser. Men de mange halvalvorlige hendelser i livet trenger vi ikke "snakke ut om".

Hvor mange profesjonelle traumeterapeuter mener du det var i et utbombet Tyskland i 1945?

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Der er vi uenige. Kanskje når det gjelder katastrofale hendelser. Men de mange halvalvorlige hendelser i livet trenger vi ikke "snakke ut om".

Hvor mange profesjonelle traumeterapeuter mener du det var i et utbombet Tyskland i 1945?

Skal ikke du svare på faglig basis? Det er et feil svar du gir  her.  Om norge pr dags dato har ressurser til å dekke behovet for denne type problem, er en annen sak. Men behovet skal du ikke bagatellisere. 

 

"Hvor mange profesjonelle traumeterapeuter mener du det var i et utbombet Tyskland i 1945? "

Det har jeg ikke svaret på her og nå, men vi vet det var mangelvare. Å måle to onder opp mot hverandre for å trekke den andre ned er et skittent triks. Dette får TS til å føle seg enda mindre, skamfull, og sikkert mer å bekymre seg for enn før han sendte spm.

 

For ordens skyld legger jeg ved en link om hva traume er. Hva man trenger av hjelp. 

http://www.psykologforeningen.no/publikum/velkommen-til-psykologhjelp/hva-er-traumer-og-traumebehandling

Hilsen psykiater

Anonymkode: 4ff12...09b

[AnonymBruker]

 Hei. Jeg kan godt forstå at du blir litt opprørt over psykiateren sitt svar. Kjenner selv at vrir seg litt i magen og jeg opplever denne vonde følelsen av avvisning. Men ikke tenk at han avviser deg som menneske . At han ikke forstår smerten i det du har gått igjennom. Tror ikke han bagatelliserer .Du er ikke alene og vi forstår. Men terapeutene må være litt resultatorientert .Så de er vel mer opptatt av hva som virker. Noe som er litt forståelig for det er så utrolig mange som sliter psykisk..Håper du får en terapaut som gir deg både forståelse og omsorg . Som hører på deg men mest hjelper deg til å legge det bak deg og tenke fremover. Noen ganger er omsorg å si ting som det er.... 

Anonymkode: fbb17...6d8

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Som du sikkert har lest er det betydelig faglig uenighet om "katastrofepsykiatri" er særlig nyttig. Det er en god del forskning som viser at det dels ikke hjelper og dels er skadelig. Mange blir hengende fast i traumet uten å komme seg videre, og det kan synes som om fokuseringen på traumet limer personen fast i dette slik at traumet blir livsinnholdet. Jeg snakker nå om voksne mennesker som frem til traumet var friske.

Personer som opplever gjentatte barndomstraumer og ikke får en normal psykisk utvikling er noe annet.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 Hei. Jeg kan godt forstå at du blir litt opprørt over psykiateren sitt svar. Kjenner selv at vrir seg litt i magen og jeg opplever denne vonde følelsen av avvisning. Men ikke tenk at han avviser deg som menneske . At han ikke forstår smerten i det du har gått igjennom. Tror ikke han bagatelliserer .Du er ikke alene og vi forstår. Men terapeutene må være litt resultatorientert .Så de er vel mer opptatt av hva som virker. Noe som er litt forståelig for det er så utrolig mange som sliter psykisk..Håper du får en terapaut som gir deg både forståelse og omsorg . Som hører på deg men mest hjelper deg til å legge det bak deg og tenke fremover. Noen ganger er omsorg å si ting som det er.... 

Anonymkode: fbb17...6d8

TS skriver at hen er innlagt og har snakket mye om det uten at det har hjulpet. Hva blir så neste trekk? Prate mer om det og/eller prøve en annen tilnærming - andre tiltak? Følgetilstander av traumer skal ikke bagatelliseres, men tiltakene trenger ikke alltid være videre hovedfokus på traumet.

[AnonymBruker]

Ok. Kanskje for min del har problemet vært at jeg ALDRI fikk snakket om det vonde fordi terapeuten mente det ikke hadde noe for seg. 

Anonymkode: fbb17...6d8

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok. Kanskje for min del har problemet vært at jeg ALDRI fikk snakket om det vonde fordi terapeuten mente det ikke hadde noe for seg. 

Anonymkode: fbb17...6d8

Det er synd. Hvis du selv mener det hadde gjort godt og vært nyttig, skal du få snakke om det.

[AnonymBruker]

jeg gav feil dose medisin og pasienten døde. 

Anonymkode: fbb17...6d8

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Da skal du ha hjelp fra flere, ikke bare behandler, men kolleger, leder, tillitsvalgt osv. Også helsepersonell gjør feil. Men dessverre er konsekvensene ofte større enn når andre gjør feil. Selvsagt skal en lære av feilen, men en skal også hjelpes tilbake i jobb.

[AnonymBruker]

Takk for forståelse. 

Anonymkode: fbb17...6d8