Kan ubehandlet psykisk lidelse i ungdommen følge en inn i voksenlivet ?

[AnonymBruker]

Da jeg i dag leste svaret NHD gav til en ung person som slet med spiseforstyrrelse rørte det noe i meg og jeg begynte nesten å gråte( er ikke i stand  til å gråte). Tenk om jeg som ung jente hadde fått et slikt klart svar fra en voksen ekspert.Jeg hadde en spiseforstyrrelse på begynnelsen av 80 tallet. Den ble ikke diagnostisert eller behandlet. Foreldrene mine tok meg til lege som sa :" ho må berre eta så blir alt bra." Jeg åt minimalt . Var veldig tvangspreget. Ble etter hvert veldig deprimert. Vi snakket ikke mer om saken , som om det ikke eksisterte. Varte i mange år. Selv om jeg etter hvert begynte å spise igjen fortsatte det depressive  i åresvis. ( er der fremdeles). Forstod ikke hvorfor jeg var så urolig og nedstemt selv da jeg stod brud eller fødte mine barn....  Kan ubehandlet psykisk lidelse som ung følge en inn i voksenlivet? . Er det nødvendig å snakke om dette så mange år seinere? . Trenger incest være grunnen til spiseforstyrrelsen fordi jeg har INGEN følelser ang det. Som om det ikke skjedde meg liksom... 

Anonymkode: 627d1...97b

[Augusta Luise]

Jeg ble også utsatt for incest/overgrep, og jeg kan med hånda på hjertet love deg at det mest sannsynlig er hovedgrunnen til spiseforstyrrelsen og de andre plagene dine. Du har sikkert gjort en god jobb med å fortrenge det, som jeg gjorde, men det kom tilbake og beit meg i ræva etter 30 år. Vær så snill, for din egen del, oppsøk hjelp. Du trenger å få snakket ut om dette.

[Gjest]

Det kan helt klart følge en inn i voksenlivet.

Jeg ville tatt tak i det depressive du sliter med idag og så tatt alt derfra.