Forholde seg til situasjoner der det er krass stemning

[umakenverdt]

Jeg synes det er vanskelig å vite hvordan jeg skal forholde meg til situasjoner der jeg opplever at noen snakker krast til hverandre eller skriver krast til hverandre, slik som av og til skjer her. Jeg er litt usikker på hvordan det er ment at man skal forholde seg til slik. Er det noen som har noen retningslinjer for hvordan man forholder seg til dette. Jeg blir usikker når dette skjer og jeg vil ikke gjøre noe verre, men jeg vil heller ikke bare være en som bidrar på noen negativ måte. Jeg kan gjerne ha diskusjoner, men når stemningen blir krass eller sint sliter jeg med å forholde meg til situasjonen. 

[Trine]

Vet ikke helt hva du tenker på, men i diskusjoner her så kan du jo velge å ikke forholde deg til det eller skrive akkurat det du mener. Så kan du tenke at det hverken er din skyld eller ditt problem at andre er krasse og sinte.

[AnonymBruker]

Er man ikke selv en del av en opphetet diskusjon kan man trekke seg ut om det oppleves ubehagelig. Om man er en del av det får man finne ut om det er verdt kampen med den energien det vil kreve eller ikke. Krasshet kan oppstå plutselig, ved at man feks misforstår hverandre, noen har en dårlig dag, følelser løper løpsk osv. Skrevne ord er gjerne oftere opphav til dette enn face-to-face hvor man kan tolke reaksjoner når ord faller. Folk burde være flinkere til å stille hverandre spørsmål når diskusjoner er i ferd med å hete seg opp, for å unngå misforståelser. Men i kampens hete er folk flest veldig opptatt av å få frem sitt og man skyter på hverandre i stedet for å inngå våpenhvile 😀

Anonymkode: d9d3a...ef7

[umakenverdt]

18 timer siden, Trine skrev:

Vet ikke helt hva du tenker på, men i diskusjoner her så kan du jo velge å ikke forholde deg til det eller skrive akkurat det du mener. Så kan du tenke at det hverken er din skyld eller ditt problem at andre er krasse og sinte.

Ja, det er jo det jeg ofte gjør her, ikke forholder meg til det, ved å la være å skrive. Men jeg synes generelt det er vanskelig hvordan jeg skal forholde meg til det. Det gjelder særlig når det synes å få litt personlige undertoner, hvis det kun går helt objektivt på fag eller en konkret praktisk problemstilling (der man kan ende opp med en objektiv konklusjon) går det noe bedre.

Dette er jo noe jeg må øve på for jeg møter det jo rundt omkring. Noen ganger må man jo forholde seg til det, og da er det kanskje greit å ha øvd litt på hvordan man gjør det?

 

[umakenverdt]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er man ikke selv en del av en opphetet diskusjon kan man trekke seg ut om det oppleves ubehagelig. Om man er en del av det får man finne ut om det er verdt kampen med den energien det vil kreve eller ikke. Krasshet kan oppstå plutselig, ved at man feks misforstår hverandre, noen har en dårlig dag, følelser løper løpsk osv. Skrevne ord er gjerne oftere opphav til dette enn face-to-face hvor man kan tolke reaksjoner når ord faller. Folk burde være flinkere til å stille hverandre spørsmål når diskusjoner er i ferd med å hete seg opp, for å unngå misforståelser. Men i kampens hete er folk flest veldig opptatt av å få frem sitt og man skyter på hverandre i stedet for å inngå våpenhvile 😀

Anonymkode: d9d3a...ef7

Jeg synes spesielt krasshet som går på litt mer personlige ting (eller som oppfattes å gå på litt mer personlige ting) er vanskelig å håndtere. Og når jeg tror diskusjonen er om noe konkret, håndfast og så går det over til litt mer personaktig.

Jeg vet at enkelte lærer at i diskusjoner så kan det være lurt å ta utgangspunkt i eksempelhistorier, men da opplever jeg ofte krassheten som enkelte ganger oppstår som vanskeligere å håndtere. Jeg sliter med å være tilstede når det er slik. På tv eller her kan jeg jo velge å ikke lese, men i samtaler i virkeligheten kan jeg jo ikke bare velge å ikke være tilstede?

Jeg vet ikke om dette gir noen mening. Og jeg kan ta en diskusjon det er ikke det, men jeg sliter med denne krassheten eller sinnet eller hva jeg skal kalle det...

[Trine]

21 minutter siden, umakenverdt skrev:

Ja, det er jo det jeg ofte gjør her, ikke forholder meg til det, ved å la være å skrive. Men jeg synes generelt det er vanskelig hvordan jeg skal forholde meg til det. Det gjelder særlig når det synes å få litt personlige undertoner, hvis det kun går helt objektivt på fag eller en konkret praktisk problemstilling (der man kan ende opp med en objektiv konklusjon) går det noe bedre.

Dette er jo noe jeg må øve på for jeg møter det jo rundt omkring. Noen ganger må man jo forholde seg til det, og da er det kanskje greit å ha øvd litt på hvordan man gjør det?

 

Tenker du på diskusjoner du er med i eller det at du må være tilstede mens andre diskuterer uten at du er innblandet i diskusjonen? Eller tenker du på at du burde blande deg inn når noen er krasse? Jeg er ikke helt sikker på om jeg forstår problemet. Om to jeg kjenner begynner å diskutere på en ufin måte så blir jeg påvirket av det, men jeg velger å ikke blande meg. Jeg later som jeg ikke er der, på en måte. 

[umakenverdt]

1 minutt siden, Trine skrev:

Tenker du på diskusjoner du er med i eller det at du må være tilstede mens andre diskuterer uten at du er innblandet i diskusjonen? Eller tenker du på at du burde blande deg inn når noen er krasse? Jeg er ikke helt sikker på om jeg forstår problemet. Om to jeg kjenner begynner å diskutere på en ufin måte så blir jeg påvirket av det, men jeg velger å ikke blande meg. Jeg later som jeg ikke er der, på en måte. 

Jeg tenker vel på begge deler. Jeg synes det er vanskelig å være tilstede  ved slike krasse diskusjoner, og vet ikke om jeg burde si noe/gjøre noe. Jeg later vel også som jeg ikke er der på en måte, men det er ikke alltid det går, og man må på en måte forholde seg.

Det hender jo også at diskusjoner jeg er med i får en krass stemning etterhvert. Da vet jeg ikke hvordan jeg skal forholde meg, er ikke alltid det går an å bare trekke seg ut og late som jeg ikke er der da når jeg tidligere har vært med i diskusjonen. Heldigvis er folk veldig snille med meg og ikke så krasse på det personlige direkte mot meg uten at jeg forstår hvorfor, men jeg synes det er vanskelig når det er mellom andre også og jeg er med i diskusjonen. Da vil jeg bare grave meg ned og ikke forholde meg mer, men det kan jeg jo ikke gjøre?

Gir det mening?

[Trine]

3 minutter siden, umakenverdt skrev:

Jeg tenker vel på begge deler. Jeg synes det er vanskelig å være tilstede  ved slike krasse diskusjoner, og vet ikke om jeg burde si noe/gjøre noe. Jeg later vel også som jeg ikke er der på en måte, men det er ikke alltid det går, og man må på en måte forholde seg.

Det hender jo også at diskusjoner jeg er med i får en krass stemning etterhvert. Da vet jeg ikke hvordan jeg skal forholde meg, er ikke alltid det går an å bare trekke seg ut og late som jeg ikke er der da når jeg tidligere har vært med i diskusjonen. Heldigvis er folk veldig snille med meg og ikke så krasse på det personlige direkte mot meg uten at jeg forstår hvorfor, men jeg synes det er vanskelig når det er mellom andre også og jeg er med i diskusjonen. Da vil jeg bare grave meg ned og ikke forholde meg mer, men det kan jeg jo ikke gjøre?

Gir det mening?

Jeg tror jeg forstår hva du mener. Jeg har problemer med sånne diskusjoner som blir personlige og folk blir krasse. Men så kan man vel tenke at diskusjonen da har blitt ganske urimelig og at det er noe man ikke trenger forholde seg til. Enten kan man da si at diskusjonen ikke lenger er relevant (eller noe i den duren) og at man ikke ønsker å delta lenger, ellerså kan man bare slutte å delta. Ingen kommer til å merke det uansett, sånn midt i kampens hete Hva du kan gjøre for deg selv for å slippe å føle på ubehaget vet jeg ikke. Om du finner det ut så fortell det gjerne til meg, jeg hater det ubehaget. Men at man ikke ønsker å delta i en diskusjon som går mer over til å være spetakkel, det mener jeg er helt greit.

[Madelenemie]

22 timer siden, umakenverdt skrev:

Jeg synes det er vanskelig å vite hvordan jeg skal forholde meg til situasjoner der jeg opplever at noen snakker krast til hverandre eller skriver krast til hverandre, slik som av og til skjer her. Jeg er litt usikker på hvordan det er ment at man skal forholde seg til slik. Er det noen som har noen retningslinjer for hvordan man forholder seg til dette. Jeg blir usikker når dette skjer og jeg vil ikke gjøre noe verre, men jeg vil heller ikke bare være en som bidrar på noen negativ måte. Jeg kan gjerne ha diskusjoner, men når stemningen blir krass eller sint sliter jeg med å forholde meg til situasjonen. 

Hei!

Si/skriv hva du mener, klart og tydelig.

Gå ikke inn i en endeløs( og formålsløs) diskusjon, det handler mer om umodenhet og ønske om å kverrulere i mange tilfeller, eller holde med de som i systemet er PK, ( om du forstår PK = politisk korrekt, men dette kan favne langt videre, dvs Pk innenfor et gitt miljø, evt forum, osv... mange ulike variasjoner av PK) , snarere enn noe som er konstruktivt.

Det er bra å skrive hva man mener, da sier man sitt, støtter den som evt kan trenge det, men ikke dumt og uforbeholdent, men ærlig og prinsippfast.

 

[AnonymBruker]

4 timer siden, umakenverdt skrev:

Jeg synes spesielt krasshet som går på litt mer personlige ting (eller som oppfattes å gå på litt mer personlige ting) er vanskelig å håndtere. Og når jeg tror diskusjonen er om noe konkret, håndfast og så går det over til litt mer personaktig.

Jeg vet at enkelte lærer at i diskusjoner så kan det være lurt å ta utgangspunkt i eksempelhistorier, men da opplever jeg ofte krassheten som enkelte ganger oppstår som vanskeligere å håndtere. Jeg sliter med å være tilstede når det er slik. På tv eller her kan jeg jo velge å ikke lese, men i samtaler i virkeligheten kan jeg jo ikke bare velge å ikke være tilstede?

Jeg vet ikke om dette gir noen mening. Og jeg kan ta en diskusjon det er ikke det, men jeg sliter med denne krassheten eller sinnet eller hva jeg skal kalle det...

Jeg er mye på ett annet forum og har ett kjent nick som blir lagt merke til. Å stå i debatter det funker fint, som du sier så kan man 1) la vær å svare eller 2) lukke PC'en og forholde seg til diskusjoner når det passer en. Jeg har øvd meg lenge på å stå i stormene og samtidig velge mine kamper på nettforum i håp om å ta erfaringene med meg IRL...helt klart lettere sagt enn gjort. Angst og usikkerhet river og sliter mere utenfor enn på skjermen. 

Anonymkode: ee163...1ad

[umakenverdt]

På 19.12.2016 den 21.14, AnonymBruker skrev:

Jeg er mye på ett annet forum og har ett kjent nick som blir lagt merke til. Å stå i debatter det funker fint, som du sier så kan man 1) la vær å svare eller 2) lukke PC'en og forholde seg til diskusjoner når det passer en. Jeg har øvd meg lenge på å stå i stormene og samtidig velge mine kamper på nettforum i håp om å ta erfaringene med meg IRL...helt klart lettere sagt enn gjort. Angst og usikkerhet river og sliter mere utenfor enn på skjermen. 

Anonymkode: ee163...1ad

Enig i at usikkerheten og ubehaget synes mer og er mer uhåndterbart i virkeligheten og når man står i en muntlig situasjon, enn når man har mulighet til å fjerne seg og puste ut. Jeg vet ikke om det er en måte å øve på å håndtere det her og generelt skriftlig, om det er overførbart, men jeg håper at det på sikt kanskje kan være det, slik at man klarer å stå i slike ubehagelige situasjoner.

[umakenverdt]

På 19.12.2016 den 20.22, Madelenemie skrev:

Hei!

Si/skriv hva du mener, klart og tydelig.

Gå ikke inn i en endeløs( og formålsløs) diskusjon, det handler mer om umodenhet og ønske om å kverrulere i mange tilfeller, eller holde med de som i systemet er PK, ( om du forstår PK = politisk korrekt, men dette kan favne langt videre, dvs Pk innenfor et gitt miljø, evt forum, osv... mange ulike variasjoner av PK) , snarere enn noe som er konstruktivt.

Det er bra å skrive hva man mener, da sier man sitt, støtter den som evt kan trenge det, men ikke dumt og uforbeholdent, men ærlig og prinsippfast.

Hvordan sikrer man at det  man sier/skriver ikke blir dumt og uforbeholdent, men ærlig og prinsippfast, når man ytrer seg i en slik diskusjon når stemningen er blitt krass?

Når jeg først sier det jeg mener så tydelig og klart som jeg får til, så føler jeg et visst ansvar for å ta del også videre, og kanskje også i en del tilfeller for den krasse stemningen i diskusjonen selv om den oppstår mellom andre i samme diskusjon, men jeg vet jo ikke hvordan jeg kan avhjelpe, håndtere denne krasse stemningen når den først har oppstått.

Jeg er håpløst naiv, men synes dette er vanskelig

[Gjest]

Er du redd for sinnet til andre? 

[umakenverdt]

13 minutter siden, MxxM skrev:

Er du redd for sinnet til andre? 

Jeg vet ikke om redd for er riktig begrep, men jeg synes andres sinne er svært ubehagelig og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere det. Jeg er generelt dårlig på å håndtere ubehaget jeg får når andre er sinte. Jeg burde ikke snakke om mitt ubehag når andre er sinte, men det er altså en del av det jeg tror problemet er.

[AnonymBruker]

På 18.12.2016 den 21.49, umakenverdt skrev:

Jeg synes det er vanskelig å vite hvordan jeg skal forholde meg til situasjoner der jeg opplever at noen snakker krast til hverandre eller skriver krast til hverandre, slik som av og til skjer her. Jeg er litt usikker på hvordan det er ment at man skal forholde seg til slik. Er det noen som har noen retningslinjer for hvordan man forholder seg til dette. Jeg blir usikker når dette skjer og jeg vil ikke gjøre noe verre, men jeg vil heller ikke bare være en som bidrar på noen negativ måte. Jeg kan gjerne ha diskusjoner, men når stemningen blir krass eller sint sliter jeg med å forholde meg til situasjonen. 

Min er faring: kasse og sinte reaksjoner oppstår veldig ofte når noen blir kritisert for oppfatninger de ikke har. En måte man kan unngå dette på er å spørre "hva mente du nå?".

Noen provoserer med overlegg. De liker spetakkel. Det beste er å holde kjeft da.

Noen blir sinte fordi de ikke kan fordra representanter for en bestemt befolkningsgruppe. Da er problemet hos provokatøren, ikke hos deg. Forestill deg at du er psykiater til denne personen. Hva ville du sagt da? (For all del, ikke si "Jaså, har du hatt det sånn lenge?" )

Og siste råd: Ta aldri igjen, bruk aldri hevn. Uansett hva som skjer, ikke vis at dine emosjoner bli påvirket av at noen blir sinte, kaster dritt mot deg. Husk at da taper du, for det er akkurat sånne reaksjoner skittsekker vil framaprovosere. De bare elsker å tråkke på andre. Så la da være å være dørmatte for andre ved å vise emosjoner som de har framprovosert. Da slipper du sannsynligvis også å komme i den situasjon at du føler du burde be om unnskyldning senere. Husk at noen kan vinne en diskusjon, men ikke den sympatien man ofte ellers trenger.

Bruk Sylvi Listhaugs taktikk: Behold sinnsroen, la bråkebøttene eksponere tøvet sitt selv. Når roen har senket seg kan du bruke saksargumenter for det du mener er riktig.

Anonymkode: 6862b...0d9

[Madelenemie]

16 timer siden, umakenverdt skrev:

Hvordan sikrer man at det  man sier/skriver ikke blir dumt og uforbeholdent, men ærlig og prinsippfast, når man ytrer seg i en slik diskusjon når stemningen er blitt krass?

Når jeg først sier det jeg mener så tydelig og klart som jeg får til, så føler jeg et visst ansvar for å ta del også videre, og kanskje også i en del tilfeller for den krasse stemningen i diskusjonen selv om den oppstår mellom andre i samme diskusjon, men jeg vet jo ikke hvordan jeg kan avhjelpe, håndtere denne krasse stemningen når den først har oppstått.

Jeg er håpløst naiv, men synes dette er vanskelig

Hei!

Man kan ikke sikre seg mot dette!

Hvis andre hisser seg opp, og begir seg inn på sånn usaklighet som da blir resultatet, har man ingen plikt til å ta del videre. Det er lite konstruktivt for samtaler om mennesker hever endrer toneleie, volum, jeg blir da som regel stille, taus.

Jeg vil si man har plikt til å la mennesker med ustabile følelser, mennesker som lett hisser seg opp,  få håndtere og ta eget ansvar for disse reaksjonsmønstrene sine, og lære seg bedre å beherske seg. Man kan da ved sin stillhet, ha en opplærende funksjon for mennesker som mangler selvkontroll.

Personlig, stusser jeg alltid når noen brått endrer tonefall, det er meget ubehagelig, og jeg kjenner en umiddelbar ulyst til å fortsette samtalen. Den tar da slutt fordi jeg ikke har noe mer jeg ønsker å si.

[Nicklusheletida]

På 18.12.2016 den 21.49, umakenverdt skrev:

Jeg synes det er vanskelig å vite hvordan jeg skal forholde meg til situasjoner der jeg opplever at noen snakker krast til hverandre eller skriver krast til hverandre, slik som av og til skjer her. Jeg er litt usikker på hvordan det er ment at man skal forholde seg til slik. Er det noen som har noen retningslinjer for hvordan man forholder seg til dette. Jeg blir usikker når dette skjer og jeg vil ikke gjøre noe verre, men jeg vil heller ikke bare være en som bidrar på noen negativ måte. Jeg kan gjerne ha diskusjoner, men når stemningen blir krass eller sint sliter jeg med å forholde meg til situasjonen. 

Overse det og forhold deg kun til sak, så.skulle det gå bra

[XbellaX]

19 timer siden, umakenverdt skrev:

Jeg vet ikke om redd for er riktig begrep, men jeg synes andres sinne er svært ubehagelig og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal håndtere det. Jeg er generelt dårlig på å håndtere ubehaget jeg får når andre er sinte. Jeg burde ikke snakke om mitt ubehag når andre er sinte, men det er altså en del av det jeg tror problemet er.

 

Hvorfor er andres reaksjoner noe du opplever du må forholde deg til (annet enn å registrere at disse reagerer slik og sånn, og videre la det passere)? Mennesker vil være opprørte, forbannet, krasse, korte, redde, osv osv, men det er jo ikke ditt ansvar å ro en diskusjon i havn (usikker om jeg forstår settingen, du snakker veldig generelt og da blir det vanskelig å komme med noen helt konkrete råd). Jeg synes Nicklus svarer godt, man gjør sitt beste i å forholde seg til saken og så får det være opp til andre hva de gjør.

[AnonymBruker]

Syns ikke det er så rart at noen opplever det litt vanskelig å forholde seg til en opphetet diskusjon. Jeg er ikke vant til dette. Trekker meg vekk eller gjør alt for å roe ned en slik situasjon. Får veldig dårlig samvittighet hvis jeg opplever selv  å ha såret noen... Noen ganger opplever jeg kommentarene som litt sårende her på dol og språkbruken gjør meg ukomfortabel. Samtidig så blir jeg litt mer tykkhudet etter hvert . Ser at folk er forskjellig og har ulik bakgrunn . At de kanskje ikke mener noe vondt med det. Mens andre tror jeg ikke bryr seg om de sårer andre, kanskje forde de er så vant til å bli såret selv ?? 

Anonymkode: e522d...1ae

[Nicklusheletida]

20 timer siden, umakenverdt skrev:

Hvordan sikrer man at det  man sier/skriver ikke blir dumt og uforbeholdent, men ærlig og prinsippfast, når man ytrer seg i en slik diskusjon når stemningen er blitt krass?

Når jeg først sier det jeg mener så tydelig og klart som jeg får til, så føler jeg et visst ansvar for å ta del også videre, og kanskje også i en del tilfeller for den krasse stemningen i diskusjonen selv om den oppstår mellom andre i samme diskusjon, men jeg vet jo ikke hvordan jeg kan avhjelpe, håndtere denne krasse stemningen når den først har oppstått.

Jeg er håpløst naiv, men synes dette er vanskelig

Hvis du kan stå for det du har sagt, forholdt deg til sak, så er det ikke ditt problem om den andre hisser seg opp, bruker stygge ord osv. Da kan du velge å enten trekke deg ut av diskusjonen, avskrive den andre som for useriøs til å diskutere videre med eller bare fortsette å forholde deg til saken.

Om du ser en krass diskuajon mellom andre, trenger du ikke forholde deg til det i det hele tatt. La dem få lov til å dumme seg ut uten din hjelp.