AnonymBruker Skrevet 18. desember 2016 Skrevet 18. desember 2016 Jeg skal til min tredje time hos psykologen nå i romjula. Da jeg var hos legen før jeg ble henvist nevnte jeg at jeg hadde lest om EUPF og kjente meg igjen i mye av det som ble beskrevet. Hun trodde ikke det, men hun kjenner meg jo ikke akkurat godt. Det er jo bare jeg som vet hva som foregår inni meg. Føler ikke hun har sett helt alvoret og mener bare jeg er litt deppa og at det kan fikses med noen samtaler hos psykolog. Jeg tror og mener dette sitter mye dypere. Det er følelser og vanskeligheter jeg har kjent på mer eller mindre så lenge jeg kan huske. Jeg har ikke turt å nevne dette for psykologen ennå. Legen har tydeligvis ikke skrevet noe om det i henvisningen heller. Bør jeg si noe, eller skal jeg vente og se hva hun finner ut av underveis? Det er jo ikke jeg som er fagpersonen og det er jo ikke en gang sikkert at jeg har rett bare fordi jeg kan relatere til diagnosen. Er redd for å påvirke hvordan hun ser på meg/vurderer meg dersom jeg forslår dette. Kort sagt har jeg en enorm frykt for avvisning, ikke bli likt, bli forlatt. Jeg har selvskadet tidligere, trangen er der stadig fortsatt, men jeg klarer å la være. Jeg sliter veldig med å "finne meg selv". Er flink til å speile andre menneskers humør/sinnstemning og påvirkes lett av det. Ved konfrontasjoner går jeg rett i forsvarsposisjon og kan bli ekstremt aggressiv og ufin, men på den annen side kan jeg bli helt stille og lukke meg inne i meg selv. I begge tilfeller ender det med ekstrem selvforakt fordi jeg ikke klarte å gjøre det riktige. Deretter kommer desperasjonen etter å ordne opp og redselen for å bli avvist. Jeg kan tolke små bagateller til store kriser. Jeg er utrolig vinglete og sliter med å ta standpunkt fordi jeg ikke vil skape konflikt eller såre noen. Samtidig kan jeg ha kjempesterke meninger dersom jeg føler meg urettferdig behandlet. Jeg vet rett og slett ikke hvem jeg er eller hva jeg skal stå for. Går bare rundt å prøver å være slik alle andre forventer at jeg skal være. Anonymkode: ba921...c6e 0 Siter
Underbar Skrevet 18. desember 2016 Skrevet 18. desember 2016 Fortell dette til psykologen din og be h*n utrede deg for EUPF. 0 Siter
Gjest Skrevet 18. desember 2016 Skrevet 18. desember 2016 Dette er nyttig og viktig informasjon. 0 Siter
AnonymBruker Skrevet 18. desember 2016 Skrevet 18. desember 2016 Da skal jeg prøve å ta det opp på neste time. Er bare redd det skal feies bort som tull og ikke tatt på alvor. For jeg fungerer jo tilsynelatende greit i hverdagen og vender som regel alt det vonde innover så ingen ser det. Det er bare når det hoper seg opp og renner over at jeg ikke kan holde igjen. Ingen jeg har snakket med, lege eller andre fagfolk, ser ut til å forstå hvor mye det plager meg til tider. Får inntrykk av at jeg bare blir sett på som en stresset, ung, småbarnsmor med altfor mange baller i luften. Men dette er jo ting jeg har følt på siden jeg var tenåring, om ikke tidligere... Livssituasjonen har nok heller vært med på å forsterke det bare... Å! Hvorfor skal det være så mye lettere å formulere seg skriftlig. Når jeg åpner kjeften blir alt bare feil og misforstått... Anonymkode: ba921...c6e 0 Siter
Gjest Skrevet 19. desember 2016 Skrevet 19. desember 2016 9 timer siden, AnonymBruker skrev: Da skal jeg prøve å ta det opp på neste time. Er bare redd det skal feies bort som tull og ikke tatt på alvor. For jeg fungerer jo tilsynelatende greit i hverdagen og vender som regel alt det vonde innover så ingen ser det. Det er bare når det hoper seg opp og renner over at jeg ikke kan holde igjen. Ingen jeg har snakket med, lege eller andre fagfolk, ser ut til å forstå hvor mye det plager meg til tider. Får inntrykk av at jeg bare blir sett på som en stresset, ung, småbarnsmor med altfor mange baller i luften. Men dette er jo ting jeg har følt på siden jeg var tenåring, om ikke tidligere... Livssituasjonen har nok heller vært med på å forsterke det bare... Å! Hvorfor skal det være så mye lettere å formulere seg skriftlig. Når jeg åpner kjeften blir alt bare feil og misforstått... Anonymkode: ba921...c6e Skriv ut og lever det du har skrevet her... 0 Siter
Nils Håvard Dahl, psykiater Skrevet 19. desember 2016 Skrevet 19. desember 2016 Jeg synes det er positivt når pasienter har lest seg opp og har meninger om sin egen tilstand. De observerer jo "pasienten" 24/7 i år etter år. Jeg ser dem kun en time i uka i noen måneder. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.