Er det noen her som forstår ??

[AnonymBruker]

Vet ikke jeg men dette med utseende er vanskelig !!!. Jeg er i ferd med å bli eldre, det går liksom den veien 😊. Begynner mer og mer å forakte dette ansiktet som møter meg i speilet om morgenen. Klarte å skjule mine mindre heldige sider med rette klær og sminke i mange år. Men så blei jeg mye sykere psykisk , begynte på medisiner. Vekten økte ... Jeg skammer meg sånn !!! . Prøver å gjemme ansiktet nede i et sjal og kroppen i vide klær når jeg skal ut å gå. Men nå er det julebesøk både her og der.... Om jeg bare ikke følte på denne dype skammen når mennesker ser på meg.... Lege og ulike terapeuter snakker så lettvint om dette med vekt. Det er jo BARE å spise mindre. Hvorfor blir det aldri snakket om at mat og følelser henger ofte sammen .  Venner nevner gjerne hvor viktig det er å trene.... SELVFØLGELIG VET JEG DET...!!!!!!!! . Er jeg aleine om føle på dette ??

Anonymkode: e4ee2...7ca

[Gjest]

Er nok mange, veldig mange som føler det sånn ja. Og det er kun noen korrekte svar her- Mosjon og matinntak. Ikke det du vil høre, men det er det som må til for å gå ned i vekt. Klart mat og følelser henger sammen, men det gjør som oftest mosjon og psykisk helse også. Om det så er en halvtime om dagen i skog og mark så er det en god start!

 

Ønsker deg all lykke til.

[AnonymBruker]

Akkurat ja. En lettvint litt spøkefull løsning på et seriøst problem. Dere inn på her forventer sååå mye forståelse for problemene deres. Dere vet jo at ting kan være mer komplisert , at ting kan gå dypere. At man sier ikke ta deg sammen til en som sliter med angst og depresjon.. Men sliter man med dette så siste dere uten å blunke : " ta deg sammen". Jeg utviklet spiseforstyrrelse etter incest . Jeg har alltid slitt med å føle meg stygg og anstrengt forhold til mat. Jeg går lange turer hver dag... Men alderen min pluss medisiner gjør det lettere å legge på seg..( OCD, GAD ,PTSD og depresjon). . Det å bli møtt med bare slike råd du gir her gjør meg bare mer skamfull. Ok. Nå skal jeg i julebesøk ..,,, 

Anonymkode: e4ee2...7ca

[Gjest]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Akkurat ja. En lettvint litt spøkefull løsning på et seriøst problem. Dere inn på her forventer sååå mye forståelse for problemene deres. Dere vet jo at ting kan være mer komplisert , at ting kan gå dypere. At man sier ikke ta deg sammen til en som sliter med angst og depresjon.. Men sliter man med dette så siste dere uten å blunke : " ta deg sammen". Jeg utviklet spiseforstyrrelse etter incest . Jeg har alltid slitt med å føle meg stygg og anstrengt forhold til mat. Jeg går lange turer hver dag... Men alderen min pluss medisiner gjør det lettere å legge på seg..( OCD, GAD ,PTSD og depresjon). . Det å bli møtt med bare slike råd du gir her gjør meg bare mer skamfull. Ok. Nå skal jeg i julebesøk ..,,, 

Anonymkode: e4ee2...7ca

Er du deriøs nå? For jeg er blanke lei av folk som skylder på sykdom, uansett. Jeg har selv angst, depresjon, PTSD, utmattelse, kroniske smerter og bla bla bla. Jeg ble selv misbrukt fra jeg var 7 til 12 år!

 Man legger oftest ikke på seg AV medisiner, men fordi apetitten blir større og/eller man blir mer inaktiv. Jeg var ikke spøkefull over, jeg var blodig seriøs! Problemet til mange er at man ønsker en lettvindt løsning, men det finnes ikke lettvindte måter å gå ned i vekt på! Så det er du som forventer "såååå" mye forståelse, ikke "vi andre innpå her". Snakk om fordomsfull og nær-tagende som jeg konkluderer med at du vet dette selv, men ønsker å høre noe annet!

Endret 25. desember 2016 av Maw87

[AnonymBruker]

Unskyld. Pleier aldri å krangle med folk . Det var ikke meningen. Ser at jeg tok svaret ditt litt feil. Du får tilgi meg ... Leste det en gang til og så at det var ment som en oppmuntring . Leste det første gang med forsvaret litt oppe. Blir litt sånn i dype depressive faser . Så beklager ... 

Anonymkode: e4ee2...7ca

[AnonymBruker]

Har ikke grått på et år men nå renner tårene. Jeg g klarer ikke å takle at jeg såret deg.. Sorry 

Anonymkode: e4ee2...7ca

[stjernestøv]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke jeg men dette med utseende er vanskelig !!!. Jeg er i ferd med å bli eldre, det går liksom den veien 😊. Begynner mer og mer å forakte dette ansiktet som møter meg i speilet om morgenen. Klarte å skjule mine mindre heldige sider med rette klær og sminke i mange år. Men så blei jeg mye sykere psykisk , begynte på medisiner. Vekten økte ... Jeg skammer meg sånn !!! . Prøver å gjemme ansiktet nede i et sjal og kroppen i vide klær når jeg skal ut å gå. Men nå er det julebesøk både her og der.... Om jeg bare ikke følte på denne dype skammen når mennesker ser på meg.... Lege og ulike terapeuter snakker så lettvint om dette med vekt. Det er jo BARE å spise mindre. Hvorfor blir det aldri snakket om at mat og følelser henger ofte sammen .  Venner nevner gjerne hvor viktig det er å trene.... SELVFØLGELIG VET JEG DET...!!!!!!!! . Er jeg aleine om føle på dette ??

Anonymkode: e4ee2...7ca

Å jeg forstår deg, det er ikke bare bare. Og mat og følelser henger sammen, og vi vet alle hva som må til. Det er bare ikke så enkelt. 

[Gjest Gargamel]

Det går ikke an å se like ung ut hele livet. Det gjelder absolutt alle, og man må akseptere det. Kanskje du bør venne deg til å vise deg frem som du er? Hva har du å tape på det?

[ISW]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke grått på et år men nå renner tårene. Jeg g klarer ikke å takle at jeg såret deg.. Sorry 

Anonymkode: e4ee2...7ca

Du såret han ikke. Dette er et tøft tema og det finnes mange måter å se det på. Litt temperatur i diskusjonen er definitivt lov.

Hvordan psyke, medisiner, osv. slår ut på vekt er veldig individuelt, og det er vanskelig å si hvilken vei det slår ut. Noen mister matlyst av psykisk sykdom eller medisiner. Noen spiser mer. 

[AnonymBruker]

Klarer ikke å stoppe tårene jeg.... Har opplevd flere traumer i år. Min man ble feks  fengslet i mars , jeg har ikke felt en tåre... Forstår ingenting , hvorfor renner tårene bare pga dette????

Anonymkode: e4ee2...7ca

[frosken]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet ikke jeg men dette med utseende er vanskelig !!!. Jeg er i ferd med å bli eldre, det går liksom den veien 😊. Begynner mer og mer å forakte dette ansiktet som møter meg i speilet om morgenen. Klarte å skjule mine mindre heldige sider med rette klær og sminke i mange år. Men så blei jeg mye sykere psykisk , begynte på medisiner. Vekten økte ... Jeg skammer meg sånn !!! . Prøver å gjemme ansiktet nede i et sjal og kroppen i vide klær når jeg skal ut å gå. Men nå er det julebesøk både her og der.... Om jeg bare ikke følte på denne dype skammen når mennesker ser på meg.... Lege og ulike terapeuter snakker så lettvint om dette med vekt. Det er jo BARE å spise mindre. Hvorfor blir det aldri snakket om at mat og følelser henger ofte sammen .  Venner nevner gjerne hvor viktig det er å trene.... SELVFØLGELIG VET JEG DET...!!!!!!!! . Er jeg aleine om føle på dette ??

Anonymkode: e4ee2...7ca

Du kan kanskje starte med å prøve å akseptere deg selv. Du vet at du strever veldig, at det ikke er lettvinthet som ligger bak dine vansker. Sannsynligvis har også mennesker rundt deg forståelse for at vektkontroll kan være vanskelig. Skamfølelsen stammer fra deg selv, ikke fra de andres vurderinger.

Det er ikke alle behandlere som er gode på å snakke om koblingen mellom mat og følelser, men kanskje vil det hjelpe om du selv tar initiativ til å drøfte det.

Vektproblemer kan ikke løses omgående, så inntil videre er det om å gjøre å mobilisere omsorg for den kroppen du har. Ta på klær som for deg kjennes best mulig, og prøv å se at andre mennesker sannsynligvis ønsker å bidra til at du skal ha det ok:-)

[Gjest]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke grått på et år men nå renner tårene. Jeg g klarer ikke å takle at jeg såret deg.. Sorry 

Anonymkode: e4ee2...7ca

Slapp av, skal mer til for å såre meg  

[AnonymBruker]

Det var godt høre Maw87. Det var nok flere ting som gjorde at tårene kom .. Jeg har  i alle fall fulgt ditt råd ... Spist et eple til lunsj og gått en lang tur i " ruskeværet". Så nå har jeg fått tre unger klar og smilet på plass på vei til julebesøk . ( er tross alt kjent for å være hun som alltid smiler ).

Anonymkode: e4ee2...7ca

[AnonymBruker]

Det et ikke så lett å akseptere og leve med en kropp som endrer seg fra det man har vert vandt med hele livet. Jeg har alltid vert slank og mitt kroppsbilde har blitt holdt oppe pga det. Jeg har misslikt haken (den henger) og lott små bryster (som ble akseptable etter mye jobb) og ett stygt arr. Så ble jeg eldre og sykere, stress gir fedme som jeg ikke klarer å bremse hverken med mindre mat eller trening. Haka har blitt større og nå umulig å leve godt med. Jeg godtar grå hår og litt slappere hud men magen og det arret...mere enn jeg orker.  

Du er ikke alene TS. Ta seg sammen kan virke for noen men for andre blir det mye som skal fikses med "ta seg sammen" og da kan det bli for mye. Jeg klarer mye på viljen feks å ikke røyke, jeg tar meg sammen og sier hei ol når jeg er full av angst. Tar meg sammen og skjuler fysisk og psykisk smerte. Mere klarer jeg ikke ta meg sammen i. 

Anonymkode: bdb1f...e7e

[AnonymBruker]

Jeg kan bare ikke skjønne at en skal være så opptatt av hva andre synes om en .Selv gir jeg blaffen i hva naboen ,hun som står i kassa på Rema ,fjerne eller nære bekjente, synes om hvordan jeg ser ut.Hvorfor skulle jeg det ? Det har ingenting å si for mitt liv hva de tenker .Ikke bryr det meg om de synes jeg er rar heller ,ikke at jeg vet om de synes det da .Hva bryr det meg? 

Og jeg nærmer meg 50 år og jeg er ikke lenger like pen som da jeg var 25 ,hva så sånn er livet.

Jeg gjør det beste med det jeg har,og så får folk like eller ikke like ,og liker de ikke er det greit for meg. 

Jeg har mann,barn og venner som liker meg som jeg er ,det holder for meg. 

Det er klart at det ikke er noe gøy å bli eldre ,en ser begynnelsen på slutten.Men jeg tenker at jeg aldri vil bli penere enn jeg er nå ☺og jeg vil ikke bruke resten av livet mitt på å være missfornøyd med hvordan jeg ser ut.

Og til overvekt, det er så mange som bruker år på å være missfornøyd med vekta ,jeg og var det.Evig slanking og periode trimming, nå tenker jeg at enten så får jeg gjøre en virkelig innsats for å gå ned i vekt, eller så får jeg la være å tenke på vekta .Jeg velger det enkleste, å ikke tenke på vekta.

SÅ slutt å være så slemme med dere selv ,personlighet teller mye mer enn utseende. 

 

Anonymkode: bc52e...525

[Gjest]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kan bare ikke skjønne at en skal være så opptatt av hva andre synes om en .Selv gir jeg blaffen i hva naboen ,hun som står i kassa på Rema ,fjerne eller nære bekjente, synes om hvordan jeg ser ut.Hvorfor skulle jeg det ? Det har ingenting å si for mitt liv hva de tenker .Ikke bryr det meg om de synes jeg er rar heller ,ikke at jeg vet om de synes det da .Hva bryr det meg? 

Og jeg nærmer meg 50 år og jeg er ikke lenger like pen som da jeg var 25 ,hva så sånn er livet.

Jeg gjør det beste med det jeg har,og så får folk like eller ikke like ,og liker de ikke er det greit for meg. 

Jeg har mann,barn og venner som liker meg som jeg er ,det holder for meg. 

Det er klart at det ikke er noe gøy å bli eldre ,en ser begynnelsen på slutten.Men jeg tenker at jeg aldri vil bli penere enn jeg er nå ☺og jeg vil ikke bruke resten av livet mitt på å være missfornøyd med hvordan jeg ser ut.

Og til overvekt, det er så mange som bruker år på å være missfornøyd med vekta ,jeg og var det.Evig slanking og periode trimming, nå tenker jeg at enten så får jeg gjøre en virkelig innsats for å gå ned i vekt, eller så får jeg la være å tenke på vekta .Jeg velger det enkleste, å ikke tenke på vekta.

SÅ slutt å være så slemme med dere selv ,personlighet teller mye mer enn utseende. 

 

Anonymkode: bc52e...525

Psykiske lidelser er ikke akkurat en selvtillitsboost. Sosial angst, det å konstant gå rundt å føle at folk ser dine svake sider, overvekten, undervekten osv osv er ikke lett å leve med. Og overvekt er noe man til tider MÅ gjøre noe med, pga helsa. Det samme gjelder undervekt. 

Men, uansett hvilket alternativ man velger eller kan velge når det gjelder en, la oss kalle det "en sunnere livsstil" (ingen fan av ordet slanking) så må det skje en endring i en selv. Det er mye hjelp å få, terapi, operasjon, kurs osv. Men man må ønske å gjøre en endring. Man må ønske å bruke tid på mosjon, en tur i skogen, på fjellet, på sykkelen, eller på studio. Man må ønske å endre kosthold og/eller matinntak. Man må ønske å ta imot tips og råd fra andre, venner, ukjente på forum, eller i en slags terapi. Ja, det er jævlig lett å skrive det, og man skulle så ønske at det fantes en enklere måte! Men det finnes ingen snarveier her, dessverre. Jeg er ikke selv overvektig, men jeg ser på meg selv som overvektig da jeg har gått opp 30kg de siste 2 årene. Det skal sies at jeg var undervektig/meget tynn og er i dag mer normalvektig etter skalaen. Så det går på min selvtillit, som igjen får hjelp av sosial angst til å hele tiden være i beredskap, å føle at alle ser min vektoppgang.