Å tørre å leve igjen?

[AnonymBruker]

Jeg har for første gang på mange år tatt et valg for å leve. Min " dumme" løsning på umulige følelser var å trøste meg med døden. Så lenge følte jeg meg trengt opp i et hjørne der det ikke fantes noen utvei.... Heldigvis sa psykiateren min til NAV at nå måtte jeg få fred og uføretrygdet meg.  Men etter å brukt døden som en sikkerhetsventil så lenge er det skummelt å satse på livet. Har på en måte tatt farvel for lenge siden , litt og litt distansert meg fra livet. Klart å innbille meg selv at verden og familien min ville ha det bedre uten meg. Er det vanlig å ikke tørre å leve igjen???. Vet ikke helt hvordan jeg skal komme" innpå" livet igjen. 

Anonymkode: d7cb6...8d5

[motorPrøysen]

Jeg syns det er en forståelig følelse. Håper dette er et tema i timene hos psykiateren, og håper du kan finne noen konkrete handlinger i hverdagen der du er engasjert og i kontakt med livet — selv om det er skremmende.

[XbellaX]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har for første gang på mange år tatt et valg for å leve. Min " dumme" løsning på umulige følelser var å trøste meg med døden. Så lenge følte jeg meg trengt opp i et hjørne der det ikke fantes noen utvei.... Heldigvis sa psykiateren min til NAV at nå måtte jeg få fred og uføretrygdet meg.  Men etter å brukt døden som en sikkerhetsventil så lenge er det skummelt å satse på livet. Har på en måte tatt farvel for lenge siden , litt og litt distansert meg fra livet. Klart å innbille meg selv at verden og familien min ville ha det bedre uten meg. Er det vanlig å ikke tørre å leve igjen???. Vet ikke helt hvordan jeg skal komme" innpå" livet igjen. 

Anonymkode: d7cb6...8d5

 

Det er ingenting ved dette som er unormalt, det kan være fryktelig skummelt ( og smertefullt) å begynne leve igjen.

[AnonymBruker]

Noen ganger sier musikk mer enn ord. Hørte denne på youtube : " Dare to live":( Andrea Bocelli and Laura Pausini.)

Anonymkode: d7cb6...8d5