Ekspertsvar NHD:Er det lov med følelsesutbrudd hos psykologen?

[AnonymBruker]

Har lurt på en ting. Hvordan forholder en psykiater /psykolog  seg til følelsesutbrudd. Jeg var ALLTID veldig engstelig da jeg skulle til psykologen.( på en DPS).Hun kommenterte ofte dette:" Du har en så hektisk personlighet . Jeg blir så stressa av deg " osv. Jeg skammet meg over dette og prøvde å være rolig for å unngå disse kommentarene.  En gang sa hun noe som var så smertefullt og opprørende for meg at jeg viste sterke følelser. Jeg satt i stolen , hadde hendene i fanget. Snakket bare høyt og gråtkvalt og sa at jeg helst ville gå. Hun reagere veldig sterkt på dette. Skalv så papirene hun hadde i hendene ristet, stammet og så redd ut. Jeg ba om unnskyldning og prøvde å forklare hvorfor jeg var så opprørt . Hun svarte bare at nå var vårt forhold som pasient og terapeut ikke det samme lenger pga min reaksjon. Jeg var knust pga av det hun hadde sagt som gjorde meg opprørt og over at jeg hadde vært en så umulig pasient. Ble veldig dårlig psykisk i tiden etter dette...  Fortsatte hos henne ett år til.. Samtalene var noe av det mest nedbrytende jeg har opplevd i mitt liv. Hun var litt sånn "passiv aggressiv" .( men NAV forventet behandling). Har siden hos andre terapeuter vært redd for å vise følelser eller å si noe feil .  Kan man ikke uttrykke sterke følelser hos en terapeut . ??. NHD. Vil det bare ødelegge for meg om jeg snakker om dette med den psykiateren jeg går til nå?.( en trygg eldre mann). Jeg  er ikke en som blir bitter . Jeg tilgir lett men dette gjør meg så usikker i terapi at jeg ikke har noe nytte av det.... 

Anonymkode: 8e2c5...3dd

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Følelsesutbrudd skal være helt uproblematisk i en terapeutisk relasjon.

Det eneste vi ikke tillater er vold og trusler.

[Gjest]

49 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har lurt på en ting. Hvordan forholder en psykiater /psykolog  seg til følelsesutbrudd. Jeg var ALLTID veldig engstelig da jeg skulle til psykologen.( på en DPS).Hun kommenterte ofte dette:" Du har en så hektisk personlighet . Jeg blir så stressa av deg " osv. Jeg skammet meg over dette og prøvde å være rolig for å unngå disse kommentarene.  En gang sa hun noe som var så smertefullt og opprørende for meg at jeg viste sterke følelser. Jeg satt i stolen , hadde hendene i fanget. Snakket bare høyt og gråtkvalt og sa at jeg helst ville gå. Hun reagere veldig sterkt på dette. Skalv så papirene hun hadde i hendene ristet, stammet og så redd ut. Jeg ba om unnskyldning og prøvde å forklare hvorfor jeg var så opprørt . Hun svarte bare at nå var vårt forhold som pasient og terapeut ikke det samme lenger pga min reaksjon. Jeg var knust pga av det hun hadde sagt som gjorde meg opprørt og over at jeg hadde vært en så umulig pasient. Ble veldig dårlig psykisk i tiden etter dette...  Fortsatte hos henne ett år til.. Samtalene var noe av det mest nedbrytende jeg har opplevd i mitt liv. Hun var litt sånn "passiv aggressiv" .( men NAV forventet behandling). Har siden hos andre terapeuter vært redd for å vise følelser eller å si noe feil .  Kan man ikke uttrykke sterke følelser hos en terapeut . ??. NHD. Vil det bare ødelegge for meg om jeg snakker om dette med den psykiateren jeg går til nå?.( en trygg eldre mann). Jeg  er ikke en som blir bitter . Jeg tilgir lett men dette gjør meg så usikker i terapi at jeg ikke har noe nytte av det.... 

Anonymkode: 8e2c5...3dd

Jeg blir skremt når jeg leser om behandlere som reagerer sånn. De virker svært uprofesjonelle og burde ikke fått lov til å praktisere. 

[motorPrøysen]

Det høres ut som den første psykologen din var pasienten i relasjonen dere hadde, ikke du. Det er helt naturlig og bra at du tar opp denne opplevelsen i terapien du er i nå, det har ingenting med å være bitter å gjøre.

[Tandorini]

Sånn som du beskriver situasjonene med din gamle psykolog så virker hun bortimot uskikket til yrket. Det må da være til nytte for terapeuter å se hvordan pasienten reagerer på ulike ting, og fremfor alt skal de jo klare å beholde sin profesjonelle rolle og klare å "stå i det", selv når pasienten blir så opprørt at han ønsker å gå.

Min psykolog forsøker å få meg forbanna av og til. Eller andre reaksjoner. Hun vil tvinge frem følelser og reaksjoner hos meg. Bryte ned forsvaret mitt. Der og da føles det ikke bra, det føles som om hun ikke forstår noe som helst. Men hun forklarer alltid mot slutten av timen, og da vet jeg at det hadde et formål. Dette baserer seg uansett på en grunnleggende relasjon som psykologen og jeg har. Hun er ingen hvilken som helst fremmed som tramper inn på mitt territorium.

Jeg håper du kan fortelle din nye psykiater om dine tidligere opplevelser. Disse opplevelsene har jo satt dype spor hos deg, som har betydning for fremtidige relasjoner til behandlere. Da er det viktig at de vet om det.

[AnonymBruker]

Kanskje psykologen sleit litt  psykisk selv. En annen pasient som hadde gått til henne mente det ( denne pasienten hadde jobbet i psykiatrien selv ). Hun sluttet etter kort tid pga det. 

Anonymkode: 8e2c5...3dd

[ephiphany]

Jeg får ofte slike utbrudd med min psykolog, og hun har ingenting imot det. Sier det hjelper henne å forstå meg og situasjonen min. Kan få angstanfall, masse hallusinasjoner og bli svært opprørt. Det eneste hun ikke tolererer, er vold eller trusler, som NHD sa, men dette har jeg aldri gjort heller. Synes den første psykologen din virket veldig uprofesjonell og ufin.