Ekspertsvar Når man går lenge med ubehandlet depresjon og angst ?

[AnonymBruker]

Hva skjer hvis man går lenge med ubehandlet depresjon og angst ?. Jeg var ganske sta og skulle klare meg uten medisiner og terapi. Sleit i åresvis med psyken. I en fase da jeg var så dårlig at lidelsestrykket var uutholdelig gikk jeg til fastlegen. Ser nå at jeg skulle hatt raskt hjelp og medisiner. I stedet ble jeg satt på venteliste og fikk ros for at jeg klarte meg uten medisin... Det var såå mange ulike meninger om saken . Jeg ble dårligere og dårligere .... Jeg får nå medikamentelle behandling men jeg klarer ikke å reise meg igjen og er uføretrygdet.. Innpå dol er medisin nesten en selvfølge. Hvorfor har psykologer , leger og psykiater ulikt syn på dette. Kunne jeg kanskje ha unngått  mye lidelse og vært friskere i dag med raskere og riktig behandling ? . 

Anonymkode: b25ae...61f

[Gjest]

Ja, det kunne du..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hva skjer hvis man går lenge med ubehandlet depresjon og angst ?. Jeg var ganske sta og skulle klare meg uten medisiner og terapi. Sleit i åresvis med psyken. I en fase da jeg var så dårlig at lidelsestrykket var uutholdelig gikk jeg til fastlegen. Ser nå at jeg skulle hatt raskt hjelp og medisiner. I stedet ble jeg satt på venteliste og fikk ros for at jeg klarte meg uten medisin... Det var såå mange ulike meninger om saken . Jeg ble dårligere og dårligere .... Jeg får nå medikamentelle behandling men jeg klarer ikke å reise meg igjen og er uføretrygdet.. Innpå dol er medisin nesten en selvfølge. Hvorfor har psykologer , leger og psykiater ulikt syn på dette. Kunne jeg kanskje ha unngått  mye lidelse og vært friskere i dag med raskere og riktig behandling ? . 

Anonymkode: b25ae...61f

1. Jo lenger man går, jo vanskeligere å behandle. I tillegg øker sannsynligheten for nye episoder enormt. Sannsynligheten for kronisitet og ubehandelbarhet øker.

2. Uenigheten skyldes kompetansemangel. Enten pga kunnskapsløshet (en kjenner ikke de anerkjente behandlingsanbefalinger, eller pga holdningssvikt (en tror at en vet bedre enn en stor gruppe av de beste i verden, eller en lar egen idelogi gå foran kunnskap).

3. Ja, du kunne spart mye lidelse og vært langt friskere i dag om du hadde fått rett behandling.

[AnonymBruker]

Hadde  tvangshandlinger og angst fra barneskolen . Jeg gikk uten behandling av alvorlig spiseforstyrrelse og åresvis med depresjon i ungdomsårene . Vokste opp i en sammenheng der man ikke gikk til psykolog eller snakket om psykiske problemer. ( vill ikke si mer om hvorfor) Konstant angst og flere  depresjoner hvert år hele mitt voksne liv.... Jeg vet ikke hvordan det er å være "normal". Dette var før jeg virkelig " møtte veggen". Svaret ditt er VELDIG oppklarende. Forstår nå hvorfor det er så vanskelig å komme ut av dette " sporet ". 

Anonymkode: b25ae...61f

[ISW]

Jeg hadde gitt opp å bli frisk. Jeg hadde mer eller mindre erkjent at jeg kom til å ha livet hemmet av angst resten av livet, at jeg ikke kunne fly, kjøre tunneler, jogge, ha overdreven frykt for døden (enten den kom i form av hjertesykdom, psykisk lidelse eller hva det nå var). Sånn går det når man har hatt problemer lenge nok.

Det gikk ikke sånn. Jeg har fortsatt litt angst, men ikke for noen konkrete situasjoner og ingenting hemmer meg i livet. Jeg står også nærmest uten medisiner.

Så ja. Det lønner seg å lete til man finner rett behandling. 

Endret 29. desember 2016 av issomethingwrong

[AnonymBruker]

Tusen takk for oppmuntring . Jeg mangler liksom "viljen" til å leve. Hvordan henter man frem en vilje man ikke har... Bare bestemmer man seg ??. Er det bare å ta et steg om gangen , en time om gangen?. Hvordan gjør man det ... Skal man hvile eller gå ??? 

Anonymkode: b25ae...61f

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hvis man vil fremover, må man gå.

[ISW]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for oppmuntring . Jeg mangler liksom "viljen" til å leve. Hvordan henter man frem en vilje man ikke har... Bare bestemmer man seg ??. Er det bare å ta et steg om gangen , en time om gangen?. Hvordan gjør man det ... Skal man hvile eller gå ??? 

Anonymkode: b25ae...61f

Du må først lære deg selv (uten at jeg har noe erfaring med akkurat dette) at død/selvmord ikke er et alternativ. Så lenge man går og tenker at man skal ta livet sitt, vil aldri livet gi noe mening, og man greier ikke ta konstruktive grep.

Når man har erkjent det, bør man tenke at man like gjerne kan gjøre det beste ut av de årene man har igjen. Da er det lettere å motivere seg til å gjøre det bra i behandling.

[AnonymBruker]

Ok.. Ett steg om gangen. 

Anonymkode: b25ae...61f