Ekspertsvar Sinne eller frustrasjonsutbrudd

[AnonymBruker]

Jeg vet vi er forskjellige hvordan vi håndterer vanskelige situasjoner. Det som overasker meg er at det også er stor forskjell på hvordan vi opplever det.

Eksempelvis er at jeg er stresset. Skal lage mat. Det skal komme gjester. Alt går galt. Jeg blir enda mer stresset og det koker innvendig. Føles som jeg skal eksplodere. Får en sterk trang til å kaste det jeg har i hendene og begynne å gråte. Bruker all energi jeg har for å prøve å få kontroll over meg selv. Jeg er eldre nå, og det skal mer til før jeg mister kontrollen. Men jeg kjenner godt følelsen.

Et annet familiemedlem har det likt. Men jeg har nå forstått at det bare er jeg som virkelig forstår hvordan det er. Før trodde jeg alle folk hadde det slik. At forskjellen bare var hvordan vi klarte å ta kontroll. Nå skjønner jeg at det faktisk er veldig stor forskjell på hvordan vi opplever det. 

Tar psykiatrien hensyn til at det ikke bare er hvordan man takler situasjoner som skal behandles. Men også hvordan man opplever det?

Når jeg kjemper for å takle situasjoner, gjør jeg det enklere for andre. Men selv har jeg det like vondt og vanskelig. Jeg har i mange år skadet meg for å få kontroll slik at ikke andre skal merke det.

 

 

Anonymkode: 7fe4d...360

[frosken]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet vi er forskjellige hvordan vi håndterer vanskelige situasjoner. Det som overasker meg er at det også er stor forskjell på hvordan vi opplever det.

Eksempelvis er at jeg er stresset. Skal lage mat. Det skal komme gjester. Alt går galt. Jeg blir enda mer stresset og det koker innvendig. Føles som jeg skal eksplodere. Får en sterk trang til å kaste det jeg har i hendene og begynne å gråte. Bruker all energi jeg har for å prøve å få kontroll over meg selv. Jeg er eldre nå, og det skal mer til før jeg mister kontrollen. Men jeg kjenner godt følelsen.

Et annet familiemedlem har det likt. Men jeg har nå forstått at det bare er jeg som virkelig forstår hvordan det er. Før trodde jeg alle folk hadde det slik. At forskjellen bare var hvordan vi klarte å ta kontroll. Nå skjønner jeg at det faktisk er veldig stor forskjell på hvordan vi opplever det. 

Tar psykiatrien hensyn til at det ikke bare er hvordan man takler situasjoner som skal behandles. Men også hvordan man opplever det?

Når jeg kjemper for å takle situasjoner, gjør jeg det enklere for andre. Men selv har jeg det like vondt og vanskelig. Jeg har i mange år skadet meg for å få kontroll slik at ikke andre skal merke det.

 

 

Anonymkode: 7fe4d...360

I samtaleterapi vil det jo normalt være opp til pasienten hvilke temaer som tas opp. Og de fleste behandlere vil være opptatt av pasientens opplevelser like mye som handlinger.

[Gjest]

Det overrasker ikke meg at det er forskjell på hvordan vi opplever det, for ingen er like..

Min erfaring er at begge deler tas like mye hensyn til. 

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er viktig både å få frem hvordan pasienten har det, men også hvordan hen tar det.

Det er nok ganske anerkjent i psykiatriske miljøet at hvordan en tar det er langt mer avgjørende enn hvordan man har det.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Nils Håvard Dahl, psykiater skrev:

Det er viktig både å få frem hvordan pasienten har det, men også hvordan hen tar det.

Det er nok ganske anerkjent i psykiatriske miljøet at hvordan en tar det er langt mer avgjørende enn hvordan man har det.

Det var det jeg var redd for.

Anonymkode: 7fe4d...360

[XbellaX]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var det jeg var redd for.

Anonymkode: 7fe4d...360

 

Hvorfor tenker du slik? En kan ikke alltid gjøre noe med hvordan man har det men man kan gjøre mye for å bli i stand til å håndtere situasjonene som skaper stress/uro/følelsesmessig kaos på en mer ok måte for seg selv. Hvordan hadde du ønsket det heller skulle være?

[frosken]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det var det jeg var redd for.

Anonymkode: 7fe4d...360

Nå skjønner jeg ikke hva du mener? Jeg synes det er en stor fordel at folk som jobber med psykiske lidelser er klar over at det ikke er noe en til en forhold mellom hvordan folk har det og deres handlinger. Det skal ikke være nødvendig å utagere for å kunne få hjelp og forståelse for vanskelige følelsesmessige reaksjoner.

[AnonymBruker]

32 minutter siden, XbellaX skrev:

 

Hvorfor tenker du slik? En kan ikke alltid gjøre noe med hvordan man har det men man kan gjøre mye for å bli i stand til å håndtere situasjonene som skaper stress/uro/følelsesmessig kaos på en mer ok måte for seg selv. Hvordan hadde du ønsket det heller skulle være?

Jeg skulle ønske at fokuset på hvordan jeg har det var like viktig. Hvordan jeg tar det vil uansett være en daglig kamp. Men det hjelper lite meg når jeg fremdeles har det like vondt og vanskelig, selv om jeg takler ting slik det forventes. Føler meg bare enda mer sliten av livet.

Anonymkode: 7fe4d...360

[cathlin]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skulle ønske at fokuset på hvordan jeg har det var like viktig. Hvordan jeg tar det vil uansett være en daglig kamp. Men det hjelper lite meg når jeg fremdeles har det like vondt og vanskelig, selv om jeg takler ting slik det forventes. Føler meg bare enda mer sliten av livet.

Anonymkode: 7fe4d...360

Hvordan du har det er viktig, kanskje det viktigste i alle fall følelsesmessig for din del. Kanskje du har noen følelser og opplelser som kan utforskes og bearbeides her.

[XbellaX]

28 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skulle ønske at fokuset på hvordan jeg har det var like viktig. Hvordan jeg tar det vil uansett være en daglig kamp. Men det hjelper lite meg når jeg fremdeles har det like vondt og vanskelig, selv om jeg takler ting slik det forventes. Føler meg bare enda mer sliten av livet.

Anonymkode: 7fe4d...360

 

Anerkjennelse for at man føler det man føler, når man føler det - er jeg enig i er viktig. Men hvordan tenker du at et jevnlig fokus på hvordan du har det vil hjelpe deg til å bli bedre i stand til å håndtere neste kaos/stress situasjon? 

[Gjest Kanuttius]

Hvis man kunne bli kvitt de indre følelsene som forårsaker at man må ta seg sammen så vil jo handlingen "ta seg sammen eller kast vasen i gulvet" forsvinne. Den handlingen "ta seg sammen" krever enormt mye energi og oppmerksomhet fra psyken. Er jeg inne på noe nå TS?

[AnonymBruker]

19 minutter siden, BamseLiten skrev:

Hvis man kunne bli kvitt de indre følelsene som forårsaker at man må ta seg sammen så vil jo handlingen "ta seg sammen eller kast vasen i gulvet" forsvinne. Den handlingen "ta seg sammen" krever enormt mye energi og oppmerksomhet fra psyken. Er jeg inne på noe nå TS?

Du har forstått det. Men det er nok slik som jeg forstår fra XbellaX at det ikke er noe som vil hjelpe slik at den blir lettere eller forsvinner. Så hva er da hensikten?

Anonymkode: 7fe4d...360

[Gjest]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du har forstått det. Men det er nok slik som jeg forstår fra XbellaX at det ikke er noe som vil hjelpe slik at den blir lettere eller forsvinner. Så hva er da hensikten?

Anonymkode: 7fe4d...360

Jeg tror ikke det er det XB mener? 

Erfarer for øvrig at det handler om at man sammen med terapeuten lærer seg å takle følelsene på en bedre eller mer konstruktiv måte for så å bruke denne erfaringen i nye situasjoner - et er å jobbe med seg selv.. Hvis en skal ha jevnlig fokus på hvordan man har det, blir man jo stående på stedet hvil.. 

[Gjest Kanuttius]

1 time siden, MxxM skrev:

Jeg tror ikke det er det XB mener? 

Erfarer for øvrig at det handler om at man sammen med terapeuten lærer seg å takle følelsene på en bedre eller mer konstruktiv måte for så å bruke denne erfaringen i nye situasjoner - et er å jobbe med seg selv.. Hvis en skal ha jevnlig fokus på hvordan man har det, blir man jo stående på stedet hvil.. 

Da får man jo innestengt frustrasjon og det skal man jo ikke ha? Hos meg er det det innerstengte og ikke adferden som er problemet. Jeg tar meg sammen og tar meg sammen med ett resultat,-alt blir verre. 

[AnonymBruker]

10 timer siden, MxxM skrev:

Jeg tror ikke det er det XB mener? 

Erfarer for øvrig at det handler om at man sammen med terapeuten lærer seg å takle følelsene på en bedre eller mer konstruktiv måte for så å bruke denne erfaringen i nye situasjoner - et er å jobbe med seg selv.. Hvis en skal ha jevnlig fokus på hvordan man har det, blir man jo stående på stedet hvil.. 

Jeg skader meg ikke lenger. Jeg kaster ikke ting. Jeg bruker all min energi for å få kontroll. Jeg går ut i fra at de fleste mennesker har opplevd å miste kontrollen minst en gang i livet.

Det jeg prøver å få frem er dette følelseskaoset jeg opplever. Jeg synes det er vondt å se at et menneske jeg er glad i opplever det samme. Noe jeg lurer på om er arvelig.

Hvis hovedfokuset i behandling er å få kontroll over følelsene å ikke uttagere, så er det nettopp det jeg bruker all min energi på å klare. Og det er noe jeg alltid har gjort. Det vi trenger hjelp til er å få det bedre. Hvis det er umulig er behandling unyttig for meg.

Anonymkode: 7fe4d...360

[frosken]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skader meg ikke lenger. Jeg kaster ikke ting. Jeg bruker all min energi for å få kontroll. Jeg går ut i fra at de fleste mennesker har opplevd å miste kontrollen minst en gang i livet.

Det jeg prøver å få frem er dette følelseskaoset jeg opplever. Jeg synes det er vondt å se at et menneske jeg er glad i opplever det samme. Noe jeg lurer på om er arvelig.

Hvis hovedfokuset i behandling er å få kontroll over følelsene å ikke uttagere, så er det nettopp det jeg bruker all min energi på å klare. Og det er noe jeg alltid har gjort. Det vi trenger hjelp til er å få det bedre. Hvis det er umulig er behandling unyttig for meg.

Anonymkode: 7fe4d...360

Jeg tenker at du finner nye unnskyldninger for ikke å be om hjelp i terapi til å utforske dine vanskelige følelser.  

[Gjest]

9 timer siden, BamseLiten skrev:

Da får man jo innestengt frustrasjon og det skal man jo ikke ha? Hos meg er det det innerstengte og ikke adferden som er problemet. Jeg tar meg sammen og tar meg sammen med ett resultat,-alt blir verre. 

Det er ikke det jeg mener. 

Får ikke til å forklare hva jeg mener.. 

[AnonymBruker]

20 minutter siden, frosken skrev:

Jeg tenker at du finner nye unnskyldninger for ikke å be om hjelp i terapi til å utforske dine vanskelige følelser.  

Mulig jeg har vanskelig for å beskrive ting på forumet. Men her tar du feil.

Anonymkode: 7fe4d...360

[frosken]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mulig jeg har vanskelig for å beskrive ting på forumet. Men her tar du feil.

Anonymkode: 7fe4d...360

Kan godt hende jeg tar feil. Synes du i denne tråden uttrykker ønske om at behandlere i psykiatrien skal være opptatt av hvordan folk har det og ikke bare hvordan de "tar det". Jeg tror ikke det vil være vanskelig å finne behandlere som også vil være interessert i å utforske sammen med en pasient hvordan de har det.

[AnonymBruker]

Min første behandler gjentok ofte: "det er BARE angst, du kan ikke dø av det !!!".  Neste terapeut sa:" stå i angsten , utfordre den , kjenn på den , det er ikke farlig ". Livet var uutholdelig pga sterk angst . Jeg trodde oppriktig at det var noe galt med meg som ikke bare levde vell med denne ufarlige angsten . Skammet meg over at hvordan jeg taklet det. Jeg ble eksponert for frykten igjen og igjen. Gjorde alt som behandlerene sa . Jeg visste jo at  angsten ikke var farlig men jeg er likevell ute av stand til å jobbe eller fungere normalt i dag. Jeg er  ikke en som gir meg lett... Jeg klarte det bare ikke !!! 

Anonymkode: dcd1a...602