Ekspertsvar Sinne eller frustrasjonsutbrudd

[AnonymBruker]

14 minutter siden, frosken skrev:

Kan godt hende jeg tar feil. Synes du i denne tråden uttrykker ønske om at behandlere i psykiatrien skal være opptatt av hvordan folk har det og ikke bare hvordan de "tar det". Jeg tror ikke det vil være vanskelig å finne behandlere som også vil være interessert i å utforske sammen med en pasient hvordan de har det.

Jeg skulle ønske det var behandling som gjorde at jeg fikk det bedre. Jeg får det ikke bedre med å klare å takle det uttad.

Utforsking kan være nyttig til en viss grad. Men bare hvis det fører til behandling som gjør meg bedre. 

Anonymkode: 7fe4d...360

[Gjest]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skader meg ikke lenger. Jeg kaster ikke ting. Jeg bruker all min energi for å få kontroll. Jeg går ut i fra at de fleste mennesker har opplevd å miste kontrollen minst en gang i livet.

Det jeg prøver å få frem er dette følelseskaoset jeg opplever. Jeg synes det er vondt å se at et menneske jeg er glad i opplever det samme. Noe jeg lurer på om er arvelig.

Hvis hovedfokuset i behandling er å få kontroll over følelsene å ikke uttagere, så er det nettopp det jeg bruker all min energi på å klare. Og det er noe jeg alltid har gjort. Det vi trenger hjelp til er å få det bedre. Hvis det er umulig er behandling unyttig for meg.

Anonymkode: 7fe4d...360

Hovedfokuset er ikke alltid å få kontroll over følelsene, noen vil kanskje aldri få en gang. Noen klarer det sikkert, mens andre må lære seg å leve med følelsene på en bedre måte.

Man kan også lære seg å få kontroll over noen følelser, mens andre følelser må man bare aksepetere at man ikke får kontroll over - poenget er at man i behandling kan lære seg å takle følelsene man har på en bedre og mer hensiktsmessig måte enn man gjør idag. 

Hovedfokuset er så klart å få det bedre, og en måte kan som sagt være å lære seg å leve med følelsene på en bedre måte. 

Om hovedfokuset er på hvordan en har det og ikke hvordan en tar det sier det seg selv at en blir sittende fast i hvordan en har det år etter år..

Det finnes ingen QuickFiks på dette - og det kreves at man tar opp det vanskelige med behandler og at man sammen med behandleren diskuterer innholdet i følelsene og tankene - da kan behandleren hjelpe en med å korrigere dem og å se ting på en annen måte. 

Dette er kompliserte ting, og det er vanskelig å få til dette uten at man har en behandler som korrigerer og veileder.   Det kan være tøft, for korrigeringer og det at behandler pirker borti det vonde kan gjøre vondt.

Man må også være åpen for å se ting på en annen måte. Man må tørre å slippe korrigeringer til og ikke gå i forsvar og være så sta og fastlåst i egne tanker. 

Jeg får ikke til å forklare det helt slik jeg ønsker, men jeg håper du skjønte noe av det.. 

 

Endret 30. desember 2016 av Gjest

[frosken]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skulle ønske det var behandling som gjorde at jeg fikk det bedre. Jeg får det ikke bedre med å klare å takle det uttad.

Utforsking kan være nyttig til en viss grad. Men bare hvis det fører til behandling som gjør meg bedre. 

Anonymkode: 7fe4d...360

I hvilken grad har du tatt opp i behandling de vanskelige følelsene det siste året? Dersom forventningen din er at ingenting kan hjelpe, så skal det mye til at du finner løsninger som hjelper.

[aa-k-j]

Kanskje du har for høye forventninger til deg selv i at ting skal være "perfekt". Høye forventninger fører til stress som igjen øker følelser og da ofte de negative. Jeg mener det er viktig både hvordan man har der og hvordan man tar det. Har selv følt ting "koke over", men roet seg da jeg sluttet å ha så høye forventninger til meg selv og jeg fikk det bedre. Lærte meg å godta at verken jeg eller andre ting kan være "perfekt" hele tiden. Så lenge man gjør ting så godt man klarer kan det i seg selv være det "perfekte". 

[AnonymBruker]

8 timer siden, frosken skrev:

I hvilken grad har du tatt opp i behandling de vanskelige følelsene det siste året? Dersom forventningen din er at ingenting kan hjelpe, så skal det mye til at du finner løsninger som hjelper.

Jeg leser på forumet at hovedfokuset er hvordan man takler det og ikke hvordan man har det, i behandling. Jeg har snakket nok om mine vanskelige følelser de siste 10 årene. Jeg tar opp det som er mest aktuelt i timen. Men tiden begrenser det.

Anonymkode: 7fe4d...360

[Gjest]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg leser på forumet at hovedfokuset er hvordan man takler det og ikke hvordan man har det, i behandling. Jeg har snakket nok om mine vanskelige følelser de siste 10 årene. Jeg tar opp det som er mest aktuelt i timen. Men tiden begrenser det.

Anonymkode: 7fe4d...360

Hvor ofte har du time? 

[AnonymBruker]

12 minutter siden, MxxM skrev:

Hvor ofte har du time? 

Ca 4 -7 ganger i året

Anonymkode: 7fe4d...360

[AnonymBruker]

Kjenner meg godt igjen i dette med å ta seg sammen gang på gang. Følelsene er like intense og overveldende som de alltid har vært, men med tid og alder har jeg lært å holde tilbake og ikke vise det fordi jeg vet det ikke passer seg. Det betyr jo ikke at de ikke er like intense og vonde å bære på. Tvert imot blir det på sikt enda mer intenst før det til slutt eksploderer over en bitteliten filleting. Det er vanskelig å forklare dette for behandleren min. 

Anonymkode: c1936...ca6

[Gjest]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ca 4 -7 ganger i året

Anonymkode: 7fe4d...360

Ok. 

Jeg håper du får den hjelpen du trenger.